Er man en dårlig mor om man trenger alenetid?

[Gjest Tale30]

Jeg bare lurte litt på dette fordi jeg har lest innlegg hvor foreldre kritiseres når de ønsker en ferie alene, med barna trygt plassert hos besteforeldre osv. Jeg har også sett at mødre kritiseres når de sier at de er slitne av å ta vare på ett barn, da kommer ofte flerbarnsmødre på banen og sier at man er en dårlig mor fordi man syter og klager over å ha ansvar for dette ene barnet, hva med dem som takler fire og fem?

 

Jeg må si at jeg etter 6 mnd med bare et par timer en eneste kveld for meg selv, begynner å bli rimelig klar for alenetid. Jeg hadde nok ikke klart å reist bort, men det er slik jeg har det (alt for kontrollfrik til å overlate barnet mitt til noen andre lengre enn en dag foreløpig ) Men dersom jeg kunne ha tenkt meg å reise bort en helg, hvorfor hadde jeg vært en dårlig mor da? Om jeg i løpet av den helgen hadde klart å samle krefter slik at jeg ble enda bedre mor når jeg kom tilbake hadde vel det vært bare bra.

 

Dersom man blir sliten og lei, og ønsker et glimt av livet før man fikk barn, om så bare for en ettermiddag en gang i blant, så syns jeg ikke man skal ha dårlig samvittighet for det. Dersom det er allment akseptert så slipper man å gå rundt uten å tørre å be om barnevakt, og man slipper å føle seg som en dårlig mor fordi man savner litt alenetid. Jeg tror det er helt normalt jeg, og dersom det blir godtatt som normalt så slipper i alle fall folk å bli deppa fordi de ikke strekker til slik det forventes når man er mamma..

[Gjest]

Klart men ikke er en dårlig mor fordi man har behov for litt avlasting og tid for seg selv, men jeg synes også mange setter skylapper på seg selv ovenfor hva som egentlig er best for barnet. Jeg tror ikke barnet har vondt av barnevakt 1-2 dager (altså borte fra begge foreldrene) fra 1 års alder av, men mye forskning tyder på at noe særlig mer enn dette for et så lite barn kan være mye mer uheldig enn man før har trodd. Så derfor tror jeg det er viktig å skille litt på litt tid for seg seg selv og reise bort i både 1 og 2 uker når barna er helt små.

[Gjest Tale30]

Ja, jeg ville nok selv ha hatt problemer med en uke borte fra barnet mitt før det er gammelt nok til selv å kunne samtykke eller vise at det ikke ønsker det.

 

Likevel reagerer jeg på at foreldre som har tatt seg en uke borte fra barnet sitt omtrent blir omtalt som uskiket til å være foreldre. Jeg tror at dersom barnet har et nært forhold til sine besteforeldre, eller andre, så kan det gå greit. Dette er noe man må regne med at hver enkelt er i stand til å bestemme for sitt barn..

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke man er en dårlig forelder fordi man vil ha litt tid for seg selv, men det er mange i dag som rett og slett ikke har nok energi og overskudd til egentlig å være foreldre.

Og det er en del som bruker avlastning veeldig hyppig. Jeg ser iallefall at dersom vi bare har ukedagene sammen med barna våre så blir tida vi har til å oppleve ting sammen med dem ca 10 timer i uka og det er ikke så mye.

 

På den andre sida skjønner jeg ikke hvorfor noen ønsker ett glimt av livet før en fikk barn. Det livet er over og kommer aldri tilbake og man blir bare lei og dessillusjonert ved å prøve å leve i fortida.

 

 

[Gjest]

Kommer jo an på barnets alder. Jeg stoler her mer på de som faktisk vet hva de snakker om her (forskere innen psykologi) enn synsing av oss som ikke egnetlig har piling og tror det vi helst _vil_ tro fordi det er det som passer en best å tro. Altså vil en reise 1 uke bort alene sammen uten barna, så vil en jo tro at det ikke skader barnet sitt, elles hadde man forhåpentligvis ikke klart å reise fra dem, men like fullt viser mye forskning at der begge foreldrene etterlater små barn til andre (selv trygge besteforeldre) så kan dette påvirke barnet negativt senere i livet. Så hvorfor ta sjangsen?

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Jeg forstår ikke hva som menes med alenetid tror jeg.. Jeg hadde alenetid da jenta mi sov på dagen, og da jenta mi var lagt for kvelden.. Voksentid med mannen min hadde jeg da jenta mi sov på kvelden, og i helgene når hun sov på dagen. Så sluttet hun å sove på dagen og alenetiden begrenset seg til kvelden. Og jeg har ikke savnet noe "mer" alenetid enn dette. Vi har ikke barnevakter til henne, siden det ikke finnes noen som kan stille opp. Og deth ar aldri vært et problem! Har bare vært koselig:-)

 

Jeg tror rett og slett jeg ikke forstår dette alenetidbehovet. Hva slags alenetid? Tid hvor man er f.eks hjemme og barnet ikke er hjemme? Hva er forskjellen? De få gangene jenta vår har vært ute av hjemmet og vi har vært alene har ikke vært forskjellig fra når hun har ligget å sove.. Hun var 11mnd første gang hun sov borte og 18mnd neste gang.

 

Når vi har skullet dra på kino eller middag har vi av og til fått noen til å sitte her mens vi er ute...

 

Jeg bare lurer på hvorfor man trenger avlastning når barnet sover om kvelden?

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Jeg syns ikke man er en dårlig mor, men jeg syns det er merkelig med dette enorme behovet for "avlastning" og "alenetid" allerede fra barnet er 3mnd. Etter fødsel ble jeg diagnosert med fibromyalgi og leddgikt og trøtthetssyndrom, og allikevel har ikke behovet for disse tingene vært grensesprengende..

 

Når folk har så mye avlastning fra barnet er lite begynner jeg å lure litt på hvorfor de trenger det? Klarer man ikke kose seg med barnet i hus? Har barnet like godt av at de voksne har alenetid? Eller kunne alenetiden vært like god hjemme om man bare prøvde?

[Gjest Tale30]

Når jeg snakker om elenetid mener jeg tid til å gå ut på cafe med en venninne, eller tid til å trene. Altså ting å gjøre utenfor huset uten å tenke på å måtte skynde meg. Jeg har ikke behov for mye av det, men jeg respekterer at andre kanskje har mer behov for dette uten å dermed være dårlige foreldre.

 

Jeg har jo tid for meg selv i løpet av dagen. Da sitter jeg gjerne her inne, eller surfer innom andre nettsider. Jeg gjør veldig mye husarbeid osv. Men som sagt, det hadde vært fint å kunne ta en tur ut uten dårlig samvittighet.

 

Når jeg begynner å jobbe tror jeg ikke behovet for alenetid vil føles på samme måte. Da gjør man "voksentingene" på jobb, og lengter etter å komme hjem til barna. Jeg ville nok ikke ha prioritert en av fem ferieuker til å reise alene uten barn når jeg har så lite tid med barnet i løpet av hverdagen. Men igjen - de som velger annerledes er ikke nødvendigvis dårlige foreldre.

 

Når det kommer til psykologer og forskning innen psykologien har jeg utstyrt meg med en god dose skepsis. Jeg hører litt på dem, og supplerer med erfaringer som jeg gjør meg og ting jeg hører fra mine foreldre og besteforeldre. Jeg syns det er så mye rart innen psykologien. Man skal jo i alle fall ikke ha barna i barnehage fra de er 1 år - men hva når man ikke har mulighet til å være hjemme mer enn 1 år?

 

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Så mannen din kan ikke ha jenta di mens du er på kafe? Da ville jeg begynt å lure litt..

 

Hvis man ikke har mulighet til å være hjemme mer enn 1 år så sender man barna sine i barnehagen:) Sånn er det jo bare. Er mange rare mennesker som sier at ALLE HAR RÅD TIL Å VÆRE hjemme men man skal vel ha mer enn bare "råd" til å leve? Er jo ikke alle som syns det er supergøy å være hjemme heller :-) Mange som går på veggen etter 1år!

[Gjest Tale30]

Joda, mannen min er en fremragende far Han har henne i full action nå når jeg sitter her og skravler meg bort.

 

Men han jobber ganske mye med egen bedrift, og det er desverre slik hos oss foreløpig at hun ikke aksepterer noen annen løsning enn meg og maten jeg kan gi henne når hun skal legge seg eller når hun våkner på kvelden. Dette er jo noe vi kanskje må bli flinkere til å jobbe med, men jeg har nok vært litt for ettergivende på det punktet

 

Poenget var vel egentlig ikke hvorvidt jeg kunne snike meg ut en time eller to, men heller det at jeg reagerer på at de foreldrene her inne som har funnet ut at det er greit for dem å dra litt bort får så mye pepper.

 

Det jeg også reagerer på er at man som mor ikke har lov til å si at man er drittlei. Det kan man bli en gang i blant, og jeg syns det skal være mindre tabu å si det som det er. Hadde det vært mer greit, så hadde man ikek selv følt skam for slike følelser og jeg tror faktisk at dette kunne ha forebygget depressive tendenser hos enkelte.

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Det går seg til, vil jeg tro:) Er litt for ettergivende iblant jeg og..hehe..

Men man skal jo være det når de er små!

 

Nei jeg blander meg sjeldent borti hva folk gjør og hvor de drar og jeg tenker at ingen har dødd avat mor og far tok seg en uke vekk.

 

Jeg har ikke følt at det er tabu å si man er drittlei. Men jeg pleier ikke lufte det her inne heller..hehe.. Her inne er det litt "supermamma"tendneser og det blir jo litt slitsomt det og.. Alle jeg kjenner er drittlei iblant. Er deilig å være drittlei også Jeg er faktisk litt drittlei idag. He-he.

 

Synd det skal være skambetont å si det ja.. :-( Får bare velge hvem man sier det til. Alle er jo lei iblant, barn eller ikke.

[Anonym bruker]

En kveld annenhver uke på cafè er deilig!! Men forstår meg fremdeles ikke på de som klarer å reise fra ungene sine på ferie. Alenetid hadde man før ungene kom, da festet man og gjorde som ønsket. Når barna er kommet til så har man tid med ungene.

[Gjest Tale30]

Angående ferie så har jeg faktisk en hemmelig drøm, eller egentlig fryktelig lite hemmelig da.. Det er å reise en siste gang på Roskilde festival. Der har jeg vært hvert år siden jeg var 16 år. Dersom det kommer en tid hvor jeg føler at jenta kan være hos besteforeldrene en knapp uke, så tar jeg første tog ned til Danmark, hehe. Men jeg tror nok innerst inne at det vil bli med drømmen

[Anonym bruker]

Tale30. Jeg synes du virker som en klok og oppegående dame (for dine meninger er like som mine :-) og jeg er er klok;-)!).

 

Jeg har akkurat begynt å jobbe igjen etter å ha värt hjemme med to barn som kom ganske tett. (jobbet ca 8 mnd mellom nr 1 og 2) Jeg må virkelig si at jeg hadde et kjempestort behov for å få väre alene i byen eller ute en tur på café med venninner. Elsket å väre hjemme med barna, men det var SLITSOMT også! Fölte aldri at jeg kunne väre MEG, kunne ikke dusje eller gå på do uten at det var noen andre som trengte meg.

 

Jeg og mannen hadde noe diskusjoner om dette når helgen kom. Mitt behov¨var å få väre noen timer alene, han ville omgås med hele familien (som han jo så så sjelden).

 

Nå, etter at jeg begynte å jobbe igjen, har jeg ikke dette enorme behóvet for egentid. Jeg trenger å få påfyll av tid med barna og kan nesten ikke tenke meg å ta en tur på butikken alene engang :-)

 

Og tenk, på torsdag drar jeg om mannen på tur alene i 4 dager!

[Anonym bruker]

Ikke dårlig, men urealistisk.

[Anonym bruker]

Jeg håper ikke man er en dårlig mor fordi om man trenger litt alenetid.

Jeg er hjemme-værende med datteren min på 2 år, har ikke jobbet siden hun kom til. Så det vil si at til hver dag i hennes liv har vi vært sammen, 24 timer i døgnet.

Men, det hender hun ligger hos besteforeldrene sine, mye fordi de elsker å ha henne på "lån", og fordi hun storkoser seg hos besteforeldrene sine. Noen få ganger har det skjedd fordi jeg mååå ha litt tid for meg selv, noen ganger fordi jeg gjerne skulle ha gjort litt husarbeid. Ikke fordi jeg er lei, men fordi jeg er sliten. Jeg sier det som det er, jeg blir sliten. Mannen min jobber ganske mye, så vi er mye alene. Å man kan bli sliten av å ha ei hengende i buksa hele dagen. Sjelden sover hun på dagen, og i blant blir det seint på kvelden før hun legger seg. Så det er lite tid å få for seg selv da.

[Anonym bruker]

NEI ,man er ikke noe dårlig mor om man ønsker alene tid .

 

Jeg har en sønn på 2 år ,som jeg har vært borte fra flere ganger .Og det har vært kjempe deilig ,Jeg er ikke bare mamma ,men også samboer,venninde ,søster ,datter osv .Jeg har behov for å ha litt voksen kontakt også ..

[malingus]

Hvorfor er det urealistisk?

Jeg har et stort behov for alenetid. Følte meg både kvalt og fanget i begynnelsen. Har blitt mye bedre etterhvert, men blir fortsatt fort sliten og trenger alenetid.

Jeg stiller meg helt uforstående til dette hysteriet. Tror virkelig ikke jenta mi led noen nød da hun var en uke på ferie med pappaen sin da hun var 9 mnd. Og jeg nøt dagene alene til det fulle. Det var sååå deilig etter 9 mnd hjemme!

Og, ærlig talt så tror jeg de som påstår at det BARE er KOSELIG å ha ansvaret for barnet sitt 24/7, juger. Alle synes det er slitsomt til tider.

For min del syns jeg det er rarere med disse som "ikke har behov for alenetid". Fatter det ikke. Men det er nå meg...

 

Og jeg synes virkelig ikke det er flaut å si det heller.

Synd hvis noen syns det er tabu.

[Anonym bruker]

Jeg får helt fnatt av å være sammen med ungene 24 t i døgnet 7 dager i uken! Jeg nyter å ha alenetid. Bare det å sitte på do alene er helt fantastisk. Ta en dusj uten at noen står utenfor dysjen og hyyyyler på mamma. Jeg syns det er helt herlig å handle mat alene eller gå meg en tur. Å reise på jente tur en helg er årets store høydepunkt.

 

Den yngste min er rett over året og elsker mammaen sin over alt på jord. Vil helst sitte på fanget eller armen dagen lang. Jeg storkoser meg sammen med ungene mine men jeg trenger også tid til å være bare meg!

 

Jeg kunne ikke tenkt meg å reise på ferie uten ungene ennå, men forstår godt dem som gjør det. Tror hele ferien hadde blitt ødelagt fordi jeg hadde savnet dem sånn.