leilighet vs hus

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva folk tenker rundt dette? Jeg er selv oppvokst i en stor enebolig med stor hage og tenker tilbake på det som en fantastisk fin måte å vokse opp..

Men jeg har valgt å bo i Oslo, og har ikke her mulighet til å kjøpe hus (altfor dyrt, til tross for at jeg og samboer har god økonomi).. Nå skal vi kjøpe oss leilighet (3 ellr 4 roms).. men jeg kan ikke slutte å tenke at det kanskje kunne vært bedre for barn å vokse opp i et hus litt utenfor byen.. og så kan jeg og samboer heller pendle inn til byen..

 

Hva tenker dere om dette? Noen her som har vokst opp i leilighet forholdsvis sentralt i Oslo? Noen som har barn og bor i leilighet i byen??

 

 

[Anonym bruker]

Du finner noen synspunkter rundt emnet HER:

http://www.barnetmitt.com/forum/thread/140238169

[Anonym bruker]

Jeg tror ungene har det bra der forelsdrene bor bare de får kjærlighet og omsorg. Om det er i ei lita rønne eller et stort herskapshus, det er ikke husene og hvor man bor som skaper trygge og lykkelige barn.

Om dere flytter ut av Oslo og må pendle, mister dere kanskje både en og to timer av dagene på pendling, og mister dermed verdifull tid sammen med ungene.

Jeg ville ha valgt å bo i nærheten av jobben, ungene kan vel ha det like bra i ei leilighet som i et hus.

 

Er selv vokst opp på en gård på landet, og har et sterkt ønske om å flytte tilbake og benytte meg av odelen min.. Men så vet jeg at det er lite eller ingen unger i nærheten for datteren vår å leke med(nærmeste 6 km unna), kanskje blir de 5 i klassen.. Så vi bor heller mer sentralt, med mase unger i gata, til hun blir eldre, så kan vi heller realisere overtakelse av gården senere.. Heldigvis er pappa frisk og rask i mange år enda!

[Anonym bruker]

Bor i leilighet med to små barn. Har en passe stor veranda. Har store gressletter utenfor og mange lekeplasser.

Fordeler med leilighet: Vi slipper å bruke tid på hagearbeid, utvendig vedlikehold, snømåking, store irriterende trampoliner utenfor vinduet med hylende barn på. Kort veg til offentlig kommunikasjon, butikker, kino og alt som skjer av kulturelle tilbud i Oslo

Ulemper: vet aldri hvem du får til nabo, det kan bli et lite prosjekt å gå ut da det ikke er bare bare å ta en tur ut i hagen, må være med ungene ut helt til de blir ganske store.

 

Jeg ønsker meg hus en gang med hage og et stykke unna nærmeste nabo en gang. Men jeg trives veldig godt her jeg bor nå også og jeg er glad jeg slipper å bruke så mye tid på å stelle hus og hage nå som ungene er så små, vi jobber fulltid og har fra før av en ganske travel hverdag.

[Gjest]

Jeg er vokst opp i blokkleilighet i mine første 8-9 år, og siden i rekkehus (i bydel i Bergen). Det var jo helt greit, men jeg kan faktisk huske hvordan jeg drømte om enebolig og missunte venninnene mine som bodde i slike. Vi måtte alltid ta så my hensyn der vi bodde. Ikke hoppe, ikke løpe, ikke heve stemmen, være stille, ingen egen bortgjemt krok (utover en bitte liten altan), alltid andre mennesker innpå seg, alltid mye lyder fra naboer... Besteforeldre mine hadde enebolig, og jeg elsket å være der, var så stort og fritt. Men det er jo ikke slik at å ikke bo i enebolig gjorde barnsommen min dårlig akkurat heller da! ;-) Og alle er jo ulike, jeg er rett og slett ikke den typen som trives med masse mennesker tett innpå meg (med unntak av familien), adre elsker å ha alt rundt seg, elsker lydene, støyen og det pulserende livet. Vi bor i enebolig nå, og skal bygge ny enebolig etterhvert, og jeg kjenner jeg nyter det, er veldig glad jeg har muligheten til det.

[Anonym bruker]

Hvis du/dere er flinke til å ta barnet med ut og har tid til å sitte å se på at de leker på en trygg plass, så kan det nok være vel så fint å vokse opp i leilighet. Men jeg tenker at det blir begrenset frihet for barnet i forhold til å vokse opp i enebolig med egen hage.

Jeg vil iallefall ha mulighet til å slippe barna ut i hagen for å leke mns jeg gjør andre ting inne i huset. Ser for meg at tidsklemma ville gått ut over barna og. Du skal hjem fra jobb, lage middag, gjøre annet husarbeid, også skal du ha tid til å være ute med barnet i tillegg.

 

Jeg har bodd i leilighet i en kort periode, og vet selv at det blir mye mindre ute-tid enn om man bare kan gå ut av døra. Og da vi var og lekte på lekeplassen eller i parken, måtte jeg gå over området for å se etter sprøytespisser og glassbrott.. Fant det ved flere anledninger. For ikke å snakke om at det er mye lettere for barna våre å komme i kontakt med andre barn når de får leke ute alene uten at vi henger over dem til enhver tid. (har inngjerdet hage og ser til dem med jevne mellomrom seff.) Nabobarna kommer ofte over og leker, og det er mye lettere å ha dem på besøk nå enn om de skulle vært inne hele tia.

 

Så for min del er det ingen tvil om hva som er best for oss iallefall...