Gå til innhold

Kor mykje kan ein kreve av den vordande far? *hormonell*


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei,

 

er gravid i veke 12+5 og har noken fææle humørsvingingar som stort sett går utover den overnemnte..

 

Men han berre MÅ ut nesten kvar helg, enten fredag eller laurdag, og var ilag med meg på ein laurdagskveld for fyrste gong forrige veke, men då var han sur og fyllesjuk frå fredagen 8-) I dag trudde eg han skulle vere saman med meg, vi skulle passe tantungen min, men vips var han borte, og eg sa "greit", noko eg burde lært meg mannen ikkje forstår (...)

 

Så no fekk han seg ei sur melding (hihi) og han er på full fart heim frå kvar han no var. Er eg for fæl med han?

 

Eg blir også illsint når han kjører for fort, drikk seg full, eller maser når eg skulle sove. Har aldri hatt så lett for å bli så fort forbanna før, men no kokar det over rett som det er! Skummelt!!

Videoannonse
Annonse
Gjest Mylian&A.V+2til:-))
Skrevet

Tror jeg hadde ventet med å få barn til jeg var ferdig med å gå på byen hver helg... Hadde forøvrig aldri blitt sammen med en som "bare mååå ut".. Blir rett og slett for umodent og patetisk.... En dag kommer ungen og da kan man ikke(bør ikke) gå ut hver helg...

Skrevet

Jeg er helt enig. Jeg ville aldri beholdt denne babyen og mannen min (og evt. jeg) ikke følte oss ferdig med å måtte dra ut på byen hver kveld. En gang i blandt er selvfølgelig greit, man skal jo kunne ha en fritid selvom man venter/har en baby, men ikke noe en MÅ gjøre vær helg... UAKTUELT!!

Skrevet

Hallo, folkens!

 

Så nå skal dere si til HI at hun burde ha tatt abort og hevet ut mannen?

 

HI: Jeg tror du bør sette deg ned med mannen din en hverdag og snakke om hvordan det skal være. For hvis mannen din føler at han MÅ ut hver helg, bør han faktisk moderere seg. Men hvis du (iflg deg selv) er hormonell og mye sur, er det vanskelig for ham å skille ut hvilke ting han bør høre på og hvilke ting han kan overse! Snakk rolig sammen, og finn en middelvei.

 

Men om han fortsatt føler at han MÅ ut hver helg, også etter at barnet er født tror jeg kanskje jeg ville ha vurdert forholdet. Livet forandrer seg ikke bare for mor, men for far også.

Gjest eelis+guttespire
Skrevet

HI burde ta abort fordi mannen hennes ikke helt har skjønt at han må roe ned festinga?? Ærlig talt, nå får dere ta dere sammen!

 

Jeg sier som hun over her, ta deg en stille og rolig prat med han, forklar han hva du føler og hvor landet ligger. Det kan jo hende han er blitt litt overveldet av dette med å skulle bli pappa, og bare vil nyte sine siste dager i "frihet"? Uansett, en seriøs samtale uten krangling kan nok gjøre godt for både mor og far - han sliter sikkert litt med hormonene dine, han også ;-)

Skrevet

ja var drøy det at dere mener hun burde ta abort..halloen da....

dere burde prate sammen helt klart, men ikke tenk på at folk sier til deg at du burde ta abort..ikke bry deg om det... men veldig viktig å snakke ut om dette for begge. kansje høre med jordmor eller lege om dere kan begge ta dere en tur sammen og snakke? kansje han får mere informasjon og mere innsikt? :)

er ikke lett dette med hormoner, men allt ordner seg...

og om du har type eller ikke ordner det seg da også skal du se...

men jeg foreslår en jordmor time til begge jeg :) det kan kansje gjøre godt for både informasjon og innsikt i ting :)

lykke til.. klem

Skrevet

ja syns at dere så absolut bør ta en prat om at du trenger litt ekstra omsorg nå og at det er skummelt for deg og.. Og ta han med på jordmor/lege timen når dere får høre hjerterytmen, det er ikke så lett for disse menna å forstå at det faktisk er en BABY inni der.. Det beste er ofte å inkludere de og snakke skikkelig med han. Med min sambo har eg på forhånd beklagd meg for duste hormon utsagn, og sagt at det er faktisk litt slitsomt for meg å være så sint også... Har du prøvd å ikke bare tro han skjønner hva du mener hele tiden, men si allt direkte til han. Man kan jo ikke forvente at mannen skal sitte hjemme i 9 mnd for å holde oss i hånda.. Men de må da kunne kose seg hjemme i lag med oss en gang i mellom.. Er veldig koselig å gå ut i lag også.. Da pleier ikke sambo bli så full heller, og vi koser oss begge.. Etter babyen kommer blir det vannskelig å gå ut i lag..

Gjest Mylian&A.V+2til:-))
Skrevet

Hvem er det som ha nevnt at HI burde tatt abort?

 

Det eneste som er blitt sagt at man kanskej burde vente med å få barn til man ikke er en umoden snott som må på fylla hver helg, og at kanskje andre her inne (derav meg) har mer respekt for meg selv enn at jeg blir hos en dritunge som ikke forstår at han har plikter i hjemmet :-.)

Skrevet

Tror ikke at de fleste menn( ikke alle) skjønner at familielivet har begynt før babyen faktisk er født.

Virker som mange som er gravide første gang opplever det som om de er alene med å forberede seg til å bli mor/far.

Slik var det iallefall med oss.

Han som skulle bli far her i huset var/og er en veldig sosial person som likte åå gjøre ting med kompiser.Det synes jeg er helt greit for er likedan selv.

Når jeg var gravid fortsatte han som vanlig mens jeg selvsagt måtte ta hensyn til magen. Jeg fikk jo også litt andre prioriteringer som gravid.

Var litt bekymret som deg for hvordan dette skulle gå når barnet kom.

Heldigvis gikk det kjempebra. Det gikk ikke lang stund etter barnet kom så ville far helst være hjemme hos oss.

 

Tok litt tid å venne seg av med livet uten barn,men nå er det kjempefint. Vi har begge funnet en fin balanse mellom familietid og tid til å gjøre andre ting. Funker kjempebra. Ikke mist motet:)

 

Men ja, hormoner er jo ikke enkelt alltid. Jeg har vært ei krutt-tønne av og til.

 

En klok dame sa at det en nybakt mor sier eller gjør de første 3 år etter fødsel burde ikke telle. Strykes fra loggen liksom. På grunn av hormon-madness.

 

 

Skrevet

Man kan ikke kreve noe av andre, men man kan sette grenser for seg selv. Man kan nesten ikke forvente at folk forandrer seg når de får barn, man for nesten bare ta det som en bonus hvis det skjer.

Gjest eelis+guttespire
Skrevet

Det var en over her som sa "Jeg ville aldri beholdt denne babyen og mannen min (og evt. jeg) ikke følte oss ferdig med å måtte dra ut på byen hver kveld.". Så der :-)

Skrevet

Kan dere iikke finne på noe sammen? Jeg synes ikke det er så rart at en vil finne på noe en av helgekveldene hver helg, og jeg har snart fire barn og gjør det fortsatt. Problemet er om en drikker så mye at en blir fyllesyk, og det er irriterende om det skjer hver helg. Ikke mulig om en har barn. En far kjenner jo ikke graviditeten på kroppen som oss, og ikke minst så tidlig og før ul.

 

Jeg lurer litt på hvilken måte folk går på ut på her inne når de skriver at en ikke er "voksen" nok til å få barn fordi en har lyst ut hver helg. Kommer an på måten en går ut på, og det er jo nå en har muligheten!!

Skrevet

 

Hør hør, erteposen!

..trenger da ikke konvertere til kamferdrops og norge rundt hver helg, selv om man har barn..?

 

Å gå ut er jo kjempegøy, bare man gjør det med fornuft :-)

Signerer de over her som foreslår en rolig prat mellom to voksne mennesker der dere snakker litt om behovene, forventningene og ønskene deres.

 

Lykke til!

Skrevet

Disser du kamferdrops EllaBella?!

 

Det er i allefall trist om man ikke gjør hyggelige ting sammen når man har sjans (mener ikke at man aldri kan gjøre noe alene med sine venner, men det skal aldri gå på bekostning av sin bestevenns følelser). Det har lett for å bli for mye hverdag og sokkevask og alt for lite fest og moro sammen. Jeg syntes det er kjempekos å gjøre så kalte familie ting og mange menn syntes det samme som meg.

Men for 1000 gang, man kan ikke forandre noen. Forandring må (kanskje dessverre) komme innen i fra.

Skrevet

 

Hehehe, kamferdrops er deilig, men i mine øyne helt definitivt pensjonist-aktig ;-)

Skrevet

Ella Bella! Er det et sitat fra noen andre eller en kommentar til det jeg skriver? Enten har jeg blitt svært dårlig til å formulere meg, eller trenger noen nye lesebriller:)

 

Jeg kan ikke forstå den svart/hvitt holdningen holdningen mange her inne har når det kommer til før og etter barn, og jeg mener det er rom for mye i familielivet så lenge en finner en balanse begge kan leve med. De forholdene jeg ser rundt meg som fungerer finner den balansen mellom forventinger og behov, og er en oppegående neste dag og tilstede for barn og partner mener jeg det er gunstig å både gå ut og dyrke interesser som ikke direkte knyttes til familie.

 

Til HI: jeg bare skumma tråden, men overgangen fra 0-1 barn er en stor utfordring både i svangerskapet og ikke minst etterpå. Snakk litt sammen, og nybakte foreldrekurset mange hs arrangerer er kjempe bra om en ser på evalueringen av prosjektet. Lykke til:)

Skrevet

Med: Jeg ville aldri beholdt denne babyen og mannen min (og evt. jeg) ikke følte oss ferdig med å måtte dra ut på byen hver kveld, så mente jeg ikke at jeg mente at HI burde tatt abort. Det var noe JEG ville ha gjort, men tanke på at livet snur seg totalt opp ned når man får en baby, det er ikke lenger kun seg selv å tenke på.

 

Men Mylian&A.V+2til forsto hva jeg mente med det jeg skrev, og klarte kanskje å formulere det bedre enn meg.

Skrevet

 

Tenker du også på kamferdropsene...?

 

Hehe, huff, nå ble det mye avsporing på grunn av de derre dropsene, jeg mente bare å sette enkeltes synspunkt på spissen, der det virker som at etter man har fått barn og mens man går gravid er eneste godkjente aktivitet å se norge rundt og knaske kamferdrops i sofakroken, ellers er man ikke "moden nok" til å få barn.

 

Jeg er forøvrig helt enig med deg i begge dine innlegg i denne tråden, så det var ingen kommentar direkte til deg, nei.

 

Bare en usannsynlig dårlig spissformulering ;-)

Skrevet

Erteposen, er enig i det du sier.. Jeg mener heller ikke at en skal kutte ut all sosial ongivelse som inneholder alkohol bare fordi en har blitt foreldre. Men det finnes en mellomting. Jeg ville iallefall aldri akseptert at mannen min skulle dratt ut HVER eneste helg på byen, så måtte jeg sittet igjen hjemme alene med babyen. Er da VÅR baby, ikke min. Og jeg mener også at vi gravide burde også komme oss litt ut etter fødselen (ikke snakk om dagen etter at man er kommet hjem altså) for å omgås med venner og koble av litt. Evt. at paret gjør noe koselig sammen, også uten å måtte gå på fylla...

 

Det finnes alltid en mellomting på et A4 liv og det å måtte gå ut hver eneste helg. Så lenge paret er fornøyde og enige med ordningen som er. Ingen er like, og noen aksepterer mer enn andre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...