Hvordan forklare en 3-åring om døden...?

[1+2=3jenter]

Ikke relatert til familiedødsfall... Vi leste om slekt og familie i et barneleksikon, og jenta mi på rett over 3 spurte hvem er pappaen til mormor, og jeg måtte si at han er død(for lenge siden). Og siden hun er i hvorfor-modus for tida, kom det en rekke spørsmål. Jeg måtte hvertfall si at alle skal dø en gang, og prøvde gjøre det så lite skummelt som mulig, men føler jeg kom til kort... Hun begynte hvertfall å gråte etter hvert, og sa at det er trist at man skal dø... Fikk snakket litt om det, og tror ikke hun er veldig skremt, men hadde vært fint med noen innspill fra dere erfarne mammaer!!:-)

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Det lurer jeg også på! Mannen min har nemlig dødsangst, så han tror jeg ikke kan forklare så veldig mye om det.. Han har hatt det siden morfaren hans døde... Var skikkelig redd da han var liten, sto opp flere ganger om natten for å vaske hendene, fordi han var redd for at han hadde bakterier på fingrene som han kunne få i munnen å dø av. Kunne nesten ikke leke seg ute, kom inn hvert 5 min for å vaske seg! Så vil ikke at ungene mine skal bli som han. Mora hans måtte til slutt låse badet, så han ikke fikk vasket seg.... Stakkar mannen min....

[Expat]

Snakk om dyrene! Nok av døde fluer i vinduskarmene for tiden. Så ekstrapolerer du til "alle". Gullfisk funker også slik...

[Gjest ronja røverdatter]

Min filosofi er er å forklare minst mulig, men svare på det de spør om, for da vil det spørre mer om de vil vite mer.

 

Og så er det viktig å ikke bruke kjente ord som å sove. Om en person som barne ikke kjenner, ville jeg ikke brukt syk en gang, i alle fall ikke om det var en gammel person - da ville jeg ha sagt at han var veldig gammel, og når man blir veldig gammel, da dør man. Sånn omtrent.

 

 

[Gjest]

Ikke så lett dette.. Men barnas fantasier er ofte mye værre enn virkeligheten, så det er nok best å være så konkret som mulig..

Vi måtte forklare det litt mer inngående til vår 3-åring da vi hadde dødsfall i familien for kort stund siden, og det ble begravelse. Vi fortalte ganske direkt, ved å la henne høre/kjenne på hjertet mitt og sitt eget - la handa hennes på og hun kjemte det. Når man dør banker ikke hjertet lenger, dette skjer når noen blir veldig gamle eller blir veldig syke og og doktoren ikke kan gjøre "onkel" frisk igjen... Dette skjønte hun, og vi satte det også i sammenheng med at noen blomster ikke får stå så lenge osv.. Før vi dro til kirka forberedte vi henne på alt som hun kom til å se der, med stor hvit kiste, masse blomster, mange som gråt og var lei seg - fordi som hun selv sa "det er veldig veldig trist når hjertet ikke banker lenger, da er man død.." Hun gråt litt selv også, mens jeg som mamma hadde gjort meg "ferdig" på forhånd, og prøvde å virke trygg og normal..

[Gjest]

Jenta her på snart 3 har lurt litt på dette også, spesielt i forbindelse med mormor som døde før eldsta ble født.

Vi har ikke forklart så inngående, men sagt at hun er død, og når man er død så blir man borte for alltid. Det er et perspektiv hun ikke klarer å forstå ennå riktignok, men hun har slått seg til ro med at man blir borte vekk når man dør.

 

Dog har hun også tolket dette på sin egen måte har jeg skjønt, for når ting i barnehagen og ting hjemme har blitt borte har jo mamma kjøpt nytt.

 

Så når hun så et bilde av en venn av oss som døde for to år siden så snudde hun seg til meg og sa "jammen mamma, da kan vi jo bare kjøpe ny!"

Illusjonen er jo søt, men jeg forklarte at det kan man dessverre ikke. Det går ikke an å kjøpe ny når noen dør.

 

Så får jeg bare ta resten når den dagen kommer. (som vel egentlig kan være når som helst, siden pappaen til jentene er på MC-tur til Nurburgring denne og kommende uke, og der dør det ca en om dagen i utforkjøringer, grøss)