Hva synes dere om å reise bort UTEN barn?

[CMH]

..Og mann. Søstra min har spurt om jeg vil reise til syden i September, noen uker før permisjonen min er ferdig, skal bruke to av mine ferieuker så pappan skal ha fedrekvoten sin fom begynnelsen av September. Det er isåfall snakk om en liten uke eller så, og hun kommer da til å være snart 8 mnd gammel og sammen med pappaen og besteforeldre da han skal være hos foreldrene på ferie mens han har permisjon. Hun tar flaske og regner med måltidene i hovedsak da består av fast føde. Hun er trygg alene med både pappa og besteforeldre. Skal, skal ikke?

Er nok jeg som er mest avhengig av henne enn omvendt, så aner jo ikke om dette lar seg gjøre. Er hun aaaltfor liten til å være borte ifra mamman sin da eller?

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Nei, far er vel en like god omsorgsperson vil jeg tro.. Forstår ikke at folk lurer på dette jeg. En på 8mnd er ganske stor og kjenner forhåpentligvis faren sin godt nok til at det vil gå bra. Håper jeg.

[lengter daler ned i skjul...]

hadde ikke hatt noen problemer med å reise...

[CMH]

Ja, ikke sant? :-) Hehe, hadde nesten regnet med at alle svar her kommer til å bli " Neei, det ville jeg aldri ha gjort" og noen mener kanskje det er egostisk å ta seg en ferie uten unger..

[Mille**]

Jeg syns hun er for liten, det er jo f.eks veldig vanlig med sterk separasjonsangst i den alderen, men mange er nok fullstendig uenig med meg. Syden vil være der lenge, lenge, jenta di er bare liten baby i en kort, kort periode av livet sitt. Hvorfor dra nå når hun er så liten at hun ikke vil skjønne om du noensinne vil komme tilbake?

[CMH]

Jeg skjønner absolutt tankegangen din Sina. Er en av grunnene til å vurdere for og imot. Mamma som er der hver dag, er plutselig ikke der lengre. Hun gråter ikke nå f eks om jeg drar ut en tur og hun er sammen med faren sin, så separasjonsangst er det nok jeg som har Meen samtidig tenker jeg, at om det hadde vært pappan som ville dratt noen sted ville ikke dette vært et dilemma engang. Synes både en mamma og en pappa er to likeverdige omsorgspersoner. September er den eneste muligheten for ferie på leengelenge. Jobber nå i en bedrift, men kun til neste år og da skal jeg studere videre. Da regner jeg med at det er økonomien som er en hindring.

[Gjest]

Har man lyst har man lov :-) Pappa er en like god og viktig omsorgsperson som mor, og burde fullt ut være i stand til å ta seg av barnet en uke, og et barn bør være så trygg på pappaen sin at det går bra å ha ham som eneste omsorgsperson i en uke.

 

Så lenge du kan nyte ferien, slappe av og kose deg på tur går det nok helt fint. Pappa, barn og besteforeldre vil nok ha det gulle godt :-)

[mamman til to gutter]

Jeg ville ikke reist. Jeg hadde ikke klart å være 2uker borte fra mann og barn:-) Tipper de ville klart seg bedre enn meg... Ville heller tatt 2uker i syden sammen med familien.

 

Hvis du ammer, selvom det ikke er mange ganger om dagen, så vil nok turen være slutten på ammingen for du må jobbe mye for å opprettholde produksjonen ved hjelp av pumping i 2uker. Jeg pumpet en del opptil sønnen min ble 7-8mnd, men etter det var produksjonen såpass liten selvom jeg ammet 3-4ganger om dagen at det ble mye vanskeligere å få ut noe med pumpa.

[Mille**]

Så klart er pappan en like god omsorgsperson, jeg mener bare at å reise bort i en uke fra en baby ikke er noe jeg ville gjort. Og om det var sånn at det var du som jobbet og han var den som hadde gått hjemme med babyen i alle disse mnd så hadde jeg ikke ville anbefalt at han heller dro.

 

Det er en tid for alt, og for meg er ikke babyperioden en tid hvor jeg velger å reise fra barnet. Men det er meg, hva som er riktig for deg kan kun du avgjøre. Jeg vet forresten alt om å ikke kunne ta ferie på lenge, lenge, men tar nå igjen det tapte. ;o) Hva med å ta med babyen da?

[CMH]

Det er snakk om 1 uke da :-) Skulle gjerne reist sammen alle 3, men her har pappaen flyskrekk og nekter å reise med fly.

[CMH]

Ja.. har tenkt litt på det og. Men så tenker jeg, hvorfor utsette henne for masse sol og varme osv hvis hun kan ha det fint her?Tenker det kanskje blir litt "styr" og det kreves da en del planlegging.. Pappa er flink han, og bestemor og bestefar nesten slåss om hvem som skal holde og bære på henne rundt omkring. Meeen, dette skal vurderes nøye, naturligvis.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Dra =0)

Min mann og jeg har dratt på kjærlighetsturer og jentene har vært hos våre fantastiske foreldre/ deres besteforeldre. Alle 4 har hatt det helt flott =0).

Er så mange av mine venner som går ifra hverandre nå er så trist. Så vi gjør alt for å ta vare på hverandre i den travle hverdag =0). Bare tanken att prinsessene ikke skal ha foreldrene under samme tak er noe som ikke skal skje derfor må vi også nyte hveradre litt. Det gjør vi ekstra mye når vi tar en langweekend til New York eller Roma.

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Ville tatt henne med meg, jeg... ;-)

[Mrs. Bouquet]

Jeg hadde ikke orket det. Kommer sansynligvis ikke til å reise uten barna før de selv sier de heller vil være hos besteforeldre evt. de er så gamle at de ikke vil på tur med gamlingene.

 

Å reise uten mannen har jeg aldri gjort,(bortsett fra tur/retur kielferja med faren min og en tur til Praha med klassen i 3. klasse på videregående) og ser ikke for meg at jeg kommer til å gjøre det heller.

[Gjest ✿biss med twins✿]

Jeg hadde ikke orket det. Kommer sansynligvis ikke til å reise uten barna før de selv sier de heller vil være hos besteforeldre evt. de er så gamle at de ikke vil på tur med gamlingene.

 

Signerer dette;)

 

Men du skriver jo at jenta di tar flaske, og den verste seperasjonsangsten er det du som står for..du kjenner datteren din best og vet nok selv om hun hadde taklet det eller ikke! Så lenge du syns du kan slappe av og ha det bra, syns jeg du skal dra:-) Jeg hadde aldri i verden klart det, men er det ikke godt at vi alle er forskjellige??

[mamman til to gutter]

Ok, du sa du skulle ha to uker ferie, så da fikk jeg for meg at du skulle bort i to uker:-) Men jeg hadde ikke reist bort fra mini en uke heller når han var så liten og jeg vil tro du ødelegger for ammingen i løpet av en uke også.

 

Jeg vant en tur når jeg var gravid og den var når mini var ca4mnd, hvor alt bortsett fra lommepenger var inkludert. Det var en tur jeg aldri får reist på senere, så det var da eller aldri. Jeg måtte si fra før mini ble født om jeg ville/kunne være med eller ikke, men alle jeg snakket med som hadde barn sa at de aldri hadde klart det, så jeg takket nei. Jeg har aldri angret på at jeg sa nei til turen, selvom det helt sikkert hadde vært en fantastisk opplevelse, hadde jeg aldri klart å reise fra mini de 10dagene turen ville vart. Det ville jo vært tidligere enn du har tenkt å reise bort, men for meg ville det ikke vært noe lettere når mini var 8mnd.

[Eva_81]

Jeg hadde aldri klart å reise fra jenta mi når hun var åtte måneder, og i allefall ikke så lenge som en uke. Hadde til nød klart en natt. Jeg synes virkelig hun er altfor liten.

Selvsagt har hun det like godt hos pappaen sin, som hos mammaen, men.. Er ikke sikkert det er så ille for babyen, men tenk om separasjonsangsten slår til. Nei, uff. Mammaer er forskjellige, så dette må du nesten kjenne på selv. Jeg hadde som sagt aldri klart det. Hadde ikke klart å kose meg på ferie uten lille gull!

[signe maten]

Syns dere virkelig at ungene er så små når de er åtte mnd? Magnus er nå snart 7 mnd, men jeg syns absolutt ikke han er liten! Han er jo ett lite menneske nå! Før var han en liten baby som ikke kunne noe, nå er han jo blitt stor. Sånn føler jeg det i allefall!

 

Jeg hadde reist, var jeg deg. Pappan klarer fint å håndtere ungen han også, og er en like god omsorgsperson. Og det er jo en mulighet å ha en "mammating/genser" som lukter deg og som ungen kan lukte på å kose med - så er du ikke helt vekk allikevel!

[Mrs. Bouquet]

Nja, 8 mnd. da syns jeg de er små mennesker. De er jo "barn" til de er myndige, så en stund lengre vil i alle fall jeg gjerne bruke ordet små.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Når det kommer til Daniel, ville ikke jeg reist.

Rett og slett fordi jeg var alene med han. Jeg bodde med foreldrene mine og de passet på han mellom 2-4t hver dag, mens jeg var på skolen fra han var 1mnd.

Men, å reise bort uten han om natten - NEI.

 

Mamma spurte meg da han var 7mnd om hun skulle passe på han i 5dg, mens jeg var i Namsos for å ta lappen. Jeg sa: Aldri i verden. Han skal bli med. Og han ble med.. =)

 

Men, når jeg og samboeren får et barn sammen, så blir det kanskje annerledes? Jeg aner ikke.

Jeg følte ikke at det var utrygt med at mamma skulle passe han, men jeg følte at det var mitt ansvar å ha han med. Han var MIN, og mitt ansvar. Jeg har ikke spurt mamma en eneste gang om hun kunne passe Daniel - han har blitt med overalt og jeg har sovet sammen med han ver natt. Helt til han ble 2.5år. Da sov han over en natt hos søstra mi. Og en natt da han var 2år og 8mnd. Ellers har jeg aldri vært borte fra han.

 

Jeg har nok hatt en stor seperasjonsangst følelse tror jeg.

Men.. Også dette med at: Jeg er alenemor og det er mitt ansvar.

 

Når jeg og samboeren får et barn sammen, så vet jeg ikke om jeg vil føle det annerledes. Følelsesmessig.

 

Men jeg tenker på søstra mi.. Hun har en mann som er borte 14dg og hjemme 14dg. Fra barna deres var 1mnd, 3mnd og 1mnd gammel har de hatt det slik.

Og barna deres har ikke lidd noen nød.

Tvert imot. Far er en like stor omsorgsperson - og selv om det da var mor som var hjemme med barna.. Så har det vært en stor person borte i lange perioder. Allikevel, har de aldri hatt det store savnet, og de har også kjent igjen pappaen sin når han kom tilbake.

Hun yngste er nå 10mnd og er blitt veldig pappakjær, og er helt i ekstase når pappaen kommer hjem.

 

Det er jo helt annerledes ifh til din situasjon, det eneste jeg vil si er å gjøre som du vil.

Pappan er like flink med barnet deres, og han takler det fint. Samme medd jenta deres.

)

 

Lykke til sier jeg bare.

)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg hadde ikke gjort det. men nå har jeg ikke sett sønnen min siden fredag og savner han som bare F også... hehe..

 

han skal en uke til faren sin i sommer, da er han 2 1/2 og jeg gruer meg masse.

 

men det er sånn jeg er bygd

 

kanskje jeg hadde følt det andeledes om jeg ikke alltid hadde vært alene med han. aner ikke.

 

men du må jo ta et valg ut i fra hva som er det riktige for dere.

[Hemningsløs ツ]

Jeg kunne ha gjort det. Er vondest for deg, men allikvel så tror jeg du kan ha godt av å ha litt fri fra mannen din og barnet ditt. Det å ha et barn er jo en fulltidsjobb, og når du da er borte fra dem kan du bruke tiden på å bygge opp nye krefter. Også blir det kjempe godt å komme hjem til familien sin, dessuten får de en glad og fornøyd mamma som har vært borte med stort savn til barn og mann. :-)

[Hemningsløs ツ]

Forresten, jeg så at noen her ville heller tatt med ungen til syden. Men det anbefaler jeg ikke. Har aldri gjort det, men hørt om andre som har gjort det. Og det å dra med en 8 måneder gammel baby til utlandet hadde jeg aldri gjort, med tanke på at det er et nytt sted, nytt språk (tilfelle det skulle skje noe, babyen blir syk eller noe), dessuten er det mye varmere i syden enn det er i norge. DESSUTEN, tror jeg ikke du og din søster ville fått utbytte av turen med en 8 måneder gammel baby på slep!