Anonym bruker Skrevet 13. juni 2009 #1 Skrevet 13. juni 2009 Har truffet en utrolig flott mann som har 3 barn. Selv har jeg 3 barn og selvom jeg føler at vi har noe så nøler jeg å gå videre med et forhold siden at vi til sammens har 6 barn ! Hus med plass til 6 barn, bil eller skal man heller snakke om minibuss. Følge opp så mange barn, har man tid til å være kjærester ? Barna er i alderen 5-17 år. Å bli stemor til tenåringer syns jeg virker skummelt har kun erfaring med småbarn. Skal jeg følge hjernen som sier at dette kommer til å bli vanskelig, eller hjertet som sier at jeg må satse ?
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2009 #3 Skrevet 13. juni 2009 hjertet <3 kjenner ei som har to barn, så ble hun stemor til 5.. nå har de 7 tilsammen og det går supert, men var sikkert en del utfordringer i begynnelsen vil jeg tro.. de er nå gift og lykkelige
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2009 #4 Skrevet 13. juni 2009 det går nok bra det også!! jenner selv ei som har 3, møtte en med tre, og nå kommer 7er'n!!
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2009 #5 Skrevet 13. juni 2009 Ah.. mamma er sammen med en mann som har 4 barn,og hun har selv 4 barn så der er det 8 tilsammen det skal sies at det er delt omsorg på barna så det er ikke 8 barn i hus hele tiden hans barn er 8,10,16 og 24.. Så hun på 24 er jo "ikke med" da Mamma har barn på 8,10,20 og meg på 24.. alle mammas bor hjemme.. Tilogmed jeg,siden jeg skal føde snart og egentlig bor i utlandet.. Så blir det også snart + baby Her går det faktisk veldig bra Hør på hjertet ditt du Kjærlighet overvinner alt <3 <3 <3
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2009 #7 Skrevet 13. juni 2009 Huff... Galskap spør du meg! Men for å se det fra den positive siden: Det er lett å ha forståelse for hverandre når man er i samme situasjon!
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2009 #8 Skrevet 13. juni 2009 Dersom økonomien er VELDIG god og du uten tvil virkelig elsker denne mannen så er det kanskje mulighet for at det vil fungere. Personlig hadde jeg aldri turd! Ser på venninner som har funnet seg mann med barn- de sliter veldig nå etter at den første forelskelsen har gått over. Jeg er sinnsykt glad for at det ikke er meg! Ikke for å være negativ altså... Håper det går bra for dere!
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2009 #9 Skrevet 13. juni 2009 Jeg synes du må gjøre det som er det beste for BARNA dine og ikke det som er best for deg! Har man satt barn til verden så får man gjøre det best mulig for dem. Hvordan vil de reagere på å "plutselig" få fire nye familiemedlemmer og i visse tilfeller konkurrenter? Kan jo ikke være enkelt for disse barna, for uansett hvor små de er så merker de jo en slik endring i livssituasjonen. Råder deg til å tenke på dem først og så deg selv!! Tenk deg om, hvordan ville DU reagert hvis du var et lite barn (allerede 1 av 3) som plutselig skulle få 3 nye "søsken" og selv om de jo sikkert er mye hos moren så vil jeg tro de blir mye hos pappaen og.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå