Blir så sint på uvitende mennesker!

[Mirakel <3]

Har prøvd å få barn i over 5 år nå.Har prøvd å forsvare mine valg. Har vært imot prøverør(grudde oss til hele prosessen) og fordi min samboer ikke ville,men etter innblanding ifra andre så tenkte vi at da har vi ihvertfall prøvd. Vi har hatt to ivf som ikke har gått bra.Veldig dårlig eggkvalitet som har gjort meg enda mer lei meg.

 

Nå begynner folk å mase om adopsjon og fosterbarn som heller ikke min samboer er så veldig interressert i og ikke jeg heller egentlig. Vi må jo være to om det.Og da ser folk rart på en å sier med mimikk eller med rene ord at det ken de ikke skjønne at vi ikke vil. Dette er da gjerne folk med flere barn selv uten problemer.

 

Gruer meg for en ny slik runde nå med spørsmål etter mislykket forsøk.

Ikke alltid lurt å være åpen:(

 

[Pia76..]

Jeg skjønner godt att du blir frustrert over sånne folk ja.

Det eneste dåkk kan gjøre: er å *sette fotn ned*. Si klart fra om att dette er DERES valg,,å att de må slutt me der masinga.

 

Er da vel sårt nok å plages med å bli gravid,,om ikke alle andre skal begynne å legge seg oppi saken også.

 

Si att fra no av er dette ett *ikketema*..... Det ska IKKE nevnes.

 

Dette bør bli respektert,,,,eller hadde iallefall jeg kuttet kontakten med vedkommende.

 

Da hadde de iallefall skjønt att man mente alvor me det man sier,,,å kanskje hadde det kommet en unnskyldning også?

 

No skriver jeg bare hvordan jeg hadde taklet den situasonen dere er i.

Du må gjøre det du syns er rett.

 

 

Håper det ordner seg,,å det fort. Sånn kan dere jo ikke ha det

 

 

klæm

 

 

 

 

 

 

 

[Gledermeg=)]

Hei

Jeg forstår deg veeeldig gått.

Jeg sier ofte til min mann at det er verre enn å få et slag i ansiktet til tider når folk legger seg opp i slike ting eller stiller spørsmål som om det var den enkleste saken.

 

Lykke til videre hvertfall

[★tøysekroppen&prinsene★]

hei!!

 

er heelt enig i det du sier sota76...når det er snakk om adopsjon eks?det er ikke noe alternativ for os heller...kjenner meg selv såpass at jeg vet at det ikke hadde vært min greie og knytte bånd og alt det der som kommer så automatisk når en har bært på skatten sin i 9 mnd...overhode ikke det samme ihvertfall ikke for vår del...

 

kjenner noen som har adoptert selv og det er jo så fantastisk og det må vi gjøre hvis ikke dette går....hallo!!!???kanskje det er fantastisk for noen men ikke for alle....

 

er så hjertens enig...blir så sint på uvitende mennesker og spesielt de som får barn lett som ingenting og begynner å snakke om adopsjon!!??? helt god natt vettu!!)

 

[Gjest lille fiol]

Hei. Jeg skjònner smerten din sà utrolig godt da jeg ogsà har pròvd à fà barn i mange mange àr uten à lykktes, og har màtte holde ut med mange kommentarer etc. Vi har valgt à ikke si at vi pròver og for meg har det veart en lettelse men vi er jo alle forskjellige. Men jeg hadde ràdet deg til à ikke si noe til noen om det blir noen neste gang dere vil forsòke, da er du litt mer beskytta. Og min erfaring er at spòrsmàlene stilner til med tia....

Lykke til og ta vare pà deg selv og mannen

[Sissel L.]

Vi var åpne på de fem første forsøkene. "Alle" ventet på at vi skulle teste. På det siste forsøket fortalte vi ingen andre enn arbeidsgiver, og det var deilig. Da hadde vi bare oss selv å tenke på, og vi måtte leve mest mulig normalt for at folk ikke skulle oppdage at vi holdt på med forsøk. Vi lyktes faktisk på dette sjette forsøket etter fem års prøving, så ikke gi opp. Det er dere som må bestemme om dere skal være åpne. Hvis noen spør om det ene eller det andre - så svar at dette orker dere ikke å diskutere akkurat nå og at dere sier ifra hvis dere har behov for å snakke om det og at dere skal si ifra når dere er tre måneder på vei...Det kan anbefales. Etter fem års prøving er temaet dessuten nesten utsnakket...

[Mirakel <3]

Ja,det er et valg vi kan ta men det er veldig vanskelig å holde ting hemmelig da vi må reise langt å være borte ei uke i slengen,men jeg har sagt etter dette siste forsøket at jeg ikke orker å snakke om vår situasjon lengre og at jeg selv snakker om det hvis jeg orker..

Har fått veldig støtte på det og ingen har spurt etter det

 

[Pia76..]

Så utroli godt å høre att de støtter dere,,,,å att de ikke lenger maser.

Jeg syntes synd på dåkk ei stund her ja.

 

Er jo som flere sier ,,denne prossessen er vanskeli nok om man ikke skal få spørsmål hele tiden.

 

 

Så no vart jeg gla på dåkkes vegne ja:D