Stikker innom og hilser på etter gammelt!

[Lilla Drue]

Har en vennine som er gravid og inne på forumet, og når eg først var innpå og kikket måtte jeg jo inn på mine "gamle" sider. Og nå når jeg har ny samboer uten barn ser jeg hvor mye enklere alt blir!! Det er helt utrolig. Jeg var bevisst på at en potensiell ny mann ikke skulle ha barn fra før. Vi kan bruke all vår tid og energi på hverandre, og ikke ekser, organisering av samvær, helgeaktiviteter for å ta igjen det forsømte....

 

Men ønsker dere lykke til alle sammen, og håper dere har mer velfungerende relasjoner enn jeg hadde i min stemorsperiode. :-) Det er tross alt givende å være stemor også.

 

 

[DolphinGirl]

Jeg husker Lilla Drue, ja, og det høres kjempefint ut at du har samboer uten barn nå - nyt livet og gjør akkurat det du vil med det! :-)

 

Jeg brøt jo med min samboer, men var så lur at jeg gikk tilbake etter et halvt års brudd, pga løfter om gull og grønne skoger (naivt ja), og nå har de samme problemene kommet snikende tilbake. Men nå er jeg gravid, og tenker kjøre løpet ut, gjøre det beste ut av det og ta ansvar for den litt lite gjennomtenkte handlingen min.

[Gjest Antarctica]

Hei begge to - bra du har funnet lykken, Drue! (innimellom er vi nok alle sammen litt misunnelige på deg, samme om vi faktisk trives i forholdet eller ikke. Det ER lettere å ha en barnløs mann.)

 

Kjære Dolphin, hvilke problemer er det som kommer snikende på nytt?Vil du beskrive det litt for oss?

[Anonym bruker]

Jeg ha også kommet meg ut av det! Jeg og minstemann har fått oss en koselig leilighet, og jeg har det bedre enn noen gang! Kan ikke skjønne at jeg pinte meg gjennom alle de årene for en mann! Jeg har ingen ny kjæreste, og det skal jeg heller ikke få før jeg har vært alene en stund. Men jeg vet at drømmemannen finnes der ute et sted, og det skal forhåpentligvis være en uten barn Lykke til alle dere som fortsatt er i mine-dine-våre barn forhold:)

[Anonym bruker]

Skulle gjerne ha vært i din situasjon.

Jeg har tre såkalla bonuser, men det er mer som en kjempe stor stein rundt beinet, enn et pluss her i livet.

Faren i seg selv er jo faktisk ikke så fantastisk at han er verdt det, men det innså jeg jo alt for seint. Så nå er jo fokuset å gjøre det beste ut av ting, og fortsette sammen slik at fellesbarnet vårt ikke skal bli en tyngende byrde på andre enn oss som er foreldre sin lykke.

For jeg er ikke så naiv at jeg tror en fremtidig stefar eller stemor vil se på mitt eget barn som noe annet enn et irritasjonsmoment, og i alle fall ikke som en bonus. For oss er han en svært kjærkommen og nødvendig bonus, og fortjener foreldre som gidder å holde ut for han og den ventendes små tuppa sin skyld. Det handler tross alt om å sette barna først. Så ditt valg er meg ikke legner forundt.

Det var ikke det beste valget å få barn sammen, men det ble nå engang slik.

[Anonym bruker]

Jeg synes dette er kjempetrist lesing, og vil bare skyte inn at det ikke behøver å være negativt med mine, dine og våre barn. Vi har tre barn hver fra før og venter et sammen til høsten. Jeg føler virkellig at mine tre bonusbarn er bonus, og mine tre har det også veldig bra sammen med sin bonuspappa. Vi er en stor familie som trives sammen, og jeg tror vi er heldige mye fordi vi har likt syn på barneoppdragelse, verdier i livet og hva vi forventer av hverandre og de enkelte barna. Vi prøver å ikke gjøre forskjell på noen, medn behandle alle seks som om de skulle vært "hele" søsken - og faktisk så kaller de hverandre søstre og brødre også.

 

Alle dager er ikke like hyggelige - men det er de jo heller ikke i en familie uten bonusbarn!

 

Lykke til videre alle sammen!

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt perioder hvor jeg har hatet situasjonen. Men så, sakte men sikkert har det gått opp for meg hvilken utrolig mann jeg har fått, og hvilken utrolig far datteren min har. Det varmer i hjertet mitt bare jeg tenker på det. Han har en sønn fra før, og jeg skjønner godt hvorfor han er så pappagutt som han er. Hadde vært det selv jeg =)

Ja, så klart det blir enklere med en kjernefamilie. Men jeg ville ikke byttet bort mannen min med noe i hele verden, og DET er en god følelse det =)

[Gjest Antarctica]

Kanskje du og dere trenger litt hjelp, 16.07? Til å finne det positive i situasjonen og til å klare å bli glad i disse barna sånn at de ikke bare føles som en klamp om foten?