Anonym bruker Skrevet 11. juni 2009 #1 Skrevet 11. juni 2009 biomor saboterer konstant samværet! og nå sist så stakk hun til fillipinene med gutten i 4 uker. det var liksom greit nok at hun dro, fordi hun skrev under en avtale på forhånd at vi skulle få igjen samværet vi mistet, pluss at vi skulle få passet hans så vi også skulle få lov til å dra på ferie. vi kan ikke dra noen steder når vi ikke har han heller pga at vi har han ett par dager hver uke så er også bare ett par dager mellom hver henting/levering. ikke kunne vi planlegge noen ferie når de var avgårde til fillipinene heller for vi fikk ikke beskjed før 2 uker før de dro. men hva gjør hun? jo de drar, vi får ikke se han på 4 uker, og når de kommer tilbake får sambo bare en mld på tlf om at "Jeg gidder ikke godta den avtalen jeg skrev under på alikevell så du får ikke noe ferie med han". hva er det for slags piss? avtalen ble til og med skrevet under på politikammeret og med polti som vitner som sto og poengterte for henne at ingen tvang henne til å skrive under, men hun kunne ikke ta han ut av landet uten fars samtykke. og gjett hva advokaten hennes sier? jo han sitter bare å sier at nei avtalen ble bare skrevet under så far ikke kunne nekte mor ferie med han, og de gidder ikke se på den som gyldig nå når de hadde fått sin ferie. dette er bare siste av en hel rekke sånne hendelser og jeg er så dritt lei av å planlegge livet vårt etter hennes innfall! er hundreogørten ganger vi har kjørt for å hente han og kommet frem til tomt hus og ingen som tar tlf før dagen etter hvor vi bare får mld om at "nei vi hadde lyst å dra på camping" eller "jeg glemte at han skulle til dere" osv. og det er liksom ett stykke å kjøre, tar oss en time hver vei. og sånn har det vært det siste halvåret (var først da hun fikk hovedomsorgen, for retten trodde på at hun hadde forandra seg og blitt voksen). kan da ikke være sånn at hun kan gjøre akkurat som hun vil hele tiden og vi bare må rette oss etter når hun føler for at vi skal hente/levere han, når vi faktisk har en dom på når vi skal ha han? beklager langt innlegg, måtte bare blåse ut litt her. ligger mye mer bak enn hva jeg greier å skrive inn her, bare måtte få ut litt irritasjon.
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #2 Skrevet 12. juni 2009 Dette var trist lesing, men dessverre representativt for mange skilte mødre. Vi har opplevd noe av det samme, men i litt mindre skala. Mitt inntrykk er at lovverket, Barne- og familiedepartementet og familieterapeuter i kommunen alle tar utgangspunkt i mors ønsker, behov og følelser. Dette forsøkes skjult bak hentydninger om "barnets beste". Jeg merker jeg blir kjempeprovosert av hvor kort vi er kommet på dette området. Dette er også en del av likestillingspolitikken, men rødstrømpene i Barne- og familiedepartementet ser ut til å henge igjen i 70-tallets likestillingskamp som kun gikk på kvinnens rettigheter. De har lett for å se på mannen som den store, stygge ulven, han som må bekjempes. Mens stakkars kvinne/mor må støttes, skjermes og tas parti med. Jeg er fullt klar over at det er menn/pappaer som ikke fungerer godt, som saboterer samvær med barna sine, ikke følger opp eller på andre måter er en mindre god forelder. Men skal dette føre til at alle skjæres over en kam og staten legge opp til at mødre alltid skal favoriseres? Jeg synes du skal skrive et brev til Barne- og familieminister Anniken Huitfeldt og forklare situasjonen deres. Jeg tror slike henvendelser kan hjelpe på politikeres forståelse for fars situasjon etter en skilsmisse. Detg vil dessverre ikke endre noe på den jevne byråkrats (i BFD er det stor overvekt av kvinnelige ansatte dessverre...) oppfatning, men dersom politisk ledelse begynner å få litt større innblikk i fars situasjon etter en skilsmisse, kan vi oppleve at de sender signaler nedover i organisasjonen , noe som igjen kan være med å endre dagens regelverk og atferd fra det offentlige i saker der mor saboterer fars muligheter til å være en god pappa. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #3 Skrevet 12. juni 2009 i dag fikk vi brev fra advokaten hennes igjen, ettersom vi har sendt brev til dem og krevd å få i det minste de tre ukene vi har krav på (ikke bare tre dager, nå som han har vært borte i fire uker). gjett hva svaret var? vi kunne umulig se barnets beste når vi ville holde han borte fra mor 3 uker i strekk! hun har jo akkurat holdt han borte 4 uker i strekk, og det var barnets beste det. og i følge loven er det samværsforelder som har krav på ferie med barnet, ikke bostedsforelder. ser ut som det er omvent for oss da eller? HL
Mamman til Joachim Skrevet 17. juni 2009 #4 Skrevet 17. juni 2009 Stå på kravene deres og lykke til. Skal jo ikke være sånn!!
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2009 #5 Skrevet 17. juni 2009 Ikke gi dere - og undersøk hvor i det offentlige dere kan hente støtte! Hva med familieterapeut i kommunen?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå