Kan noen komme med gode argumenter for at vi bare skal ha to barn?

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

To er så innmari passe!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

........................meeeeeeeen så er det det da, at det føles så innmari rart (og tidlig) å være ferdig med å få barn i en alder av 25...!

 

Mannen min og jeg har snakket om dette maaaange ganger, og begge er vi enige om at det er nok med to. Vi har vært kjempeheldige og har verdens nydeligste og godeste småjenter.

 

Jeg er egentlig sikker på at vi ikke skal ha flere. Jeg er av typen som helst skulle ha gjort ting i går, bestemt og sta, liker at sånne store ting er planlagt og snakket om. Men så føles det som om det ikke heeeeeeelt er lagt lokk på saken (da hadde mannen min kutta strengen) og det gjør at jeg ikke klarer å bli helt ferdig med tanken "kaaaaanskje vi en gang om 5 år eller noe, skulle få en attpåklatt?"

 

Men så fort jeg har tenkt nettopp det, så kjenner jeg at jeg ikke har lyst til å begynne enda en runde med nattevåk og bleieskift når de to vi har nå endelig begynner å forlate småbarnsalderen.

 

Så: Jenter. ARGUMENTER!!

[tresøtesmå-torødogenblå]

Sorry.

 

Jeg trodde jeg var helt ferdig med barn, har fortalt mannen og alle andre at det er nok og jeg orker ikke en runde til med nattevåk osv.

 

Nå er jeg gravid med nr. 3...

 

Jeg kjente bare sterkt på at to er litt lite. Jeg tenkte at om det skjer et uhell, blir jeg glad eller stressa da? Når svaret var et klart ja, forsvant tvilen litt etter litt. Ja, det blir en ny 2-3-årsperiode med litt slit. Men om ti-tolv år betyr det lite, når man har tre flotte barn.

 

Akkurat nå har jeg bare litt angst for at det er to i magen, så jeg blir firebarnsmor. Men det takler vi sikkert også.

[KineMor ♥C&M&O♥]

Har ingen argumenter, men lurer på det samme selv...

[Kanutten83]

Jeg er av den oppfatning at 2 er for lite, 4 er for mange (selv om jeg er en av 4 søstre), men 3 er helt passe:) Vet ikke hvorfor, men bare føler det sånn:) Mannen mener vi skal stoppe på 2 barn, og hans argumenter er: han er vokst opp slik, ingen i familien hans har mer enn 2 barn, vi trenger ikke større bil en stasjonsvogn og det da ledige midtsete i bilen hindrer en evt slåsskamp mellom unga på langturer;) Ikke det beste argumentet i mine øyne, så vi får se hvem som vinner til slutt;)

[2søtesmåh]

Hvis jeg/mannen blir alene om ansvar med barna (det KAN skje.Bittert brudd, dødsfall, eller en av oss blir ufør/skadet og ikke kan hjelpe til med daglig oppfølging av barna på en normal måte) så er to det vi kan håndtere...Når de starte rpå skolen begynner de også og være med på aktivitere, de må kanskje kjøres dit en gang i uka og arrangement i helgene..Det er bursdager de skal på og tannlege, helsestasjon, foreldremøter, dugnader i forbindelse med skole, idrettslag/aktivitet osv osv...

 

SOm alenemamma ønsker jeg å være med på det meste av dette, for ALLE barna..Med to skal jeg alltids greie og organisere meg så jeg får med meg det meste,- men om det blir fler vil jeg slite:o) Mannen har også funnet ut at to er passe mange om han skulle havne i en slik situasjon...

 

Også er det det med nattevåk, sykdom første barnehageår osv osv....Minsten er over to og sover som regel ikke over natta enda !!! Gjett om det er sist egang..Førstemann var likedann ) Oddsen for å få et barn man "ikke merker" (de osm sover og spiser de første to leveår...)er små for vår del...

Godt nok??? )

[Vilja<3]

Jeg tror nok du kommer til å få en til når du er litt usikker:)

Vi har også 2 barn og oftest har jeg ikke lyst på flere, men innimellom kommer den der, njo vi får jo se, det hadde jo kanskje vært koselig med en til osv.

 

Så regner med det blir en til på oss etter hvert, jeg har akkurat fylt 26 så har god tid:)

[Norwegian by injection]

He he, måtte bare le litt da jeg leste innlegget ditt, slik var jeg også....skulle ikke ha flere enn 2 nei....

 

Fikk nr.1 da jeg var 25år og nr.2 da jeg var 26år og skulle absolutt ikke ha flere....2 tette var mer enn nok for meg! Men så begynte de på skolen...Hæ? "har jeg ikke noe baby lenger???!!!" "hvor ble det av babyene mine???!!!" Nei, vet du hva, da måtte jeg skaffe meg en liten attpåklatt, he he! Da kom han da jeg var 32år ;-)

 

Aldri si aldri, jeg er bevis på det!

 

 

[2søtesmåh]

Og en til ting...Jeg bare VET jeg ikke ivl ha fler...Koser meg med hvert fremskritt minsten tar og tenker ikke det er siste gang jeg ammer, det er siste gang jeg venter på første rull mage/rygg, det er siste gang jeg er med på første skritt osv...Jeg tenker alltid, nå er jeg ENDELIG feridg med dette stadiet også) Det er likos en "ro" /"sikkerhet" som gjør a jeg vet.....

 

Og jeg tar meg selv i å synes synd på gravide kvinner..Stakkar de som ikke vet hva slags babby som venter de..Antall våkennetter, problem med mat, sykdommer osv osv...Helt sykt )

[gerd]

sorry - det eneste jeg vil si er - ikke kutt noen strenger!!