Hvor gal og onskapsfull er jeg om jeg planlegger et lite "uhell" neste sommer....

[Anonym bruker]

Tenker tanken at min ikke kommer til å bli klar noen gang... Så hvor umennesklig er jeg om jeg planlegger et lite uhell neste sommer???

 

Han vet hva sex kan føre til.. selv om man beskytter seg.. vi tok abort i november etter at jeg ble gravid på ppiller... han ønsket det IKKE.. og ettersom jeg oppdaget det ganske tidlig var han VELDIG på abort... så tok abort for han.... Jeg er klar jeg..

[Sesilia]

Jeg er heller ikke helt sikker på om mannen min noen gang kommer til å bli klar for nummer, 2, selv om jeg håper... Vi fikk nr 1 på en litt kjip måte, vi skulle til å fylle 20, hadde tenkt å reise til USA og studere... Og da jeg ble gravid, tok han det UTROLIG tungt!!! Men jeg fortalte han det for seint ift abort, pga eksamen, trodde jeg ble gravid i mars (men ble det i april, fant vi ut i juli), og fant ut jeg var gravid i begynnelsen av mai, og da orket jeg ikke si noe til noen, fordi det var midt i eksamenstiden, og jeg orket ikke å snakke om det før jeg var ferdig... Ellers hadde jeg aldri klart eksamen! Poenget er - han hadde det utrolig tøft!! Jeg tilbydde ham til og med å slippe å ha noe med barnet å gjøre, å gå fra meg, fordi jeg uansett ville ha barnet - han måtte få oss begge eller ingen av oss. Heldigvis valgte han oss begge, etter mye om og men... I dag har vi det kjempe fint, gutten vår er 3 og et halvt, og jeg lengter VIRKELIG etter at han skal få søsken!!! Men mannen min nøler fryktelig, og jeg tror det er på grunn av de dårlige erfaringene, det å bli kasta inn i papparollen på den måten som han ble... Så om du får barn på den måten, vil han kanskje ikke ha flere...

 

På den annen side er det utrolig frustrerende at han alltid vinner og jeg alltid taper når han sier "jeg vet ikke om jeg vil ha flere" og jeg sier"jeg vil ha en til"... Føler meg bestandig som taperen - og det handler om å gi og ta...

 

Og når det er sagt - å få barn er det aller mest fantastiske vi noen gang har opplevd, høyt hevet over all tvil, og gutten vår er den definitvt ALLER beste av alle i hele verden!!! Å få barn er virkelig det største!!!

 

Til slutt... Hvis han er fullstendig i mot, ville jeg ikke lurt han... Han bør minst være økende positiv, ellers blir han bare sint, og vil ha abort! (Men alle menn føler visst på galskapen i det hele når dama er gravid og det er ingen vei tilbake...

 

Uansett, lykke til!!!

Håper det blir bra til slutt!!

[Sesilia]

Du må jo faktisk ta det med i oddsen at du risikerer å bli alenemamma... Men håper på det beste for deg!!!

[Anonym bruker]

Han vil ha barn.. bare ikke nå.. han snakker om å få barn om en 5 års tid. Da er vi 30 år begge to.. synes det er litt sent.. Skjer det en ulykke neste sommer vil vi være 27 når h*n kommer..

[Sesilia]

Da er jo alt litt anderledes... Hva med å fortelle ham hvor mye bedre det vil være for kroppen din å få første barn før du er 30..? At det biologisk sett er kjempe lurt?

Kanskje jeg ville lurt han likevel, det er virkelig vanskelig å si... Som du sier - alle vet jo hva sex kan føre til...

[Anonym bruker]

Jeg har forsøkt å forklare dette med at kroppen min kommer seg bedre etter en fødsel i 20årene enn i 30årene,,, men til ingen nytte... har og sagt at om jeg føder første etter 30 blir det bare en... men han skal ha to eller ingenting.. og fremdeles INGEN før 30....

 

Hva gjør jeg... hvor ILLE er jeg om jeg har et uhell??? vi har jo allerede hatt et uhell.. så han vet det kan skje...

[Sesilia]

Skikkelig i tvil nå...

Så utrolig irriterende bestemt han er!!!

Men hvordan tror du han vil reagere på et uhell..?

 

Av og til tenker jeg at søren heller, det er så urettferdig at HAN skal få styre det hele med å bare si NEI! Og dermed få viljen sin..... Og vi må bare ydmykt vente... Det er egentlig ganske urettferdig at det må være sånn...

 

Så jeg synes kanskje ikke at det er så ille med et uhell - så får han være mann nok til å ta ansvar for sine handlinger! For 2 aborter er jo krevende for kroppen, og sjeldent en opplevelse en vil gjenta... Så får han være mann nok til å svelge det, som du har svelget alle hans NEI....

 

Hva tror du? De fleste menn får panik i det kjæresten er gravid, uansett om det er planlagt eller ikke, men de fleste blir jo også nydelige pappaer som elsker barna sine virkelig høyt...

 

Masse tanker, vet ikke om det hjalp noe...

[Anonym bruker]

Synes ikke du er så ille... Det er bare fair...

[Anonym bruker]

Joda:P d hjelper litt å høre hva dere andre tenker om det. Men må ærlig inrømme at jeg føler jeg kommer til å gjøre noe veldig ille mot han.. vil liksom ikke lure han.. men jeg ønsker ikke å vente til over 30år med førstemann.. har litt panikk på om jeg noen gang vil få kroppen tilbake "til som den var".

 

Har tenkt å ikke snakke om barn. babyer.. og holde meg helt nøytral... bare være kjærester et år til....

 

HVIS jeg velger å ha et uhell slutter jeg nok på pillen og lar d gå som d går.. kan jo gå kjapt.. og det kan jo ta lang tid... Og når jeg tester positivt tenker jeg at det beste er at jeg "ikke vet" enda... om dere skjønner.. så den dagen jeg sier til han at jeg tror jeg kan ha blitt gravid er jeg så langt på vei at jeg ikke har abort som et valg en gang...

 

Hva tenkere dere om det?? flere som tenker slikt??

[Anonym bruker]

Mannen din vil nok lukte lunta LANG vei. Det skjer ikke to uhell uten grunn........ Ikke bli sjokkert om du ender opp alene da!

[Anonym bruker]

Enig i at han kommer til å lukte lunta... Og at dette er noe du bør tenke virkelig grundig over - nettopp på grunn av muligheten for å ende opp som alenemamma... Hvis han virkelig IKKE vil, tror jeg ikke det er noe lurt, det ender bare opp med tårer, at han ikke er med deg under svangerskapet og følger deg opp, ikke gleder seg som du, og tror det er slitsomt!!! Det aller beste er definitivt å være enige!!!

Men god idé å la han få en liten pause fra babyprat en stund, kanskje det vil føles lettere da, og ikke "kvele ham"...

Men jeg føler virkelig med deg!!! Vet hvordan det er å virkelig ønske seg et barn!!!

[Anonym bruker]

Kanksje du kan overtale han til at du er 29? Og du får nok kroppen tilbake, frisk mosjon, litt styrketrening og masse frukt og grønnsaker ordner det

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er gal eller ondskapsfull, men så har jeg allerede gjort det du vurderer... Derimot synes jeg fortsatt at du er ung, da!

 

Jeg var 35 år da jeg på egen hånd tok beslutningen om å slutte på pillen. Ble gravid etter et par måneder og har en nydelig unge på litt over 1 år nå. For meg var det enten å lure ham eller gå fra ham, da hadde vi diskutert i årevis, og han klarte rett og slett ikke å bestemme seg. Dersom jeg hadde visst at jeg ville bli gravid så fort, så kunne jeg kanskje ha ventet litt til, men slikt vet man jo ikke! Min biologiske klokke tikker i vei fortere og fortere.

 

Jeg angrer ikke på det jeg gjorde! Men vi har ikke hatt sex på to år, så det har sin pris... Svangerskapet var tøft og han var ikke med på fødselen. Jeg vurderer ofte skilsmisse, men håper fortsatt at det ordner seg. Han er mye flinkere til å ta seg av barnet nå, så det går fremover.

 

Hvis du gjør det, så vær forberedt på at du kan bli veldig alene! Det er ikke en beslutning man bør forhaste seg med, det er virkelig siste utvei. Vi klarte som sagt ikke å bli enige, vi var til familierådgivning uten at det hjalp (fikk beskjed om å komme tilbake når vi hadde bestemt oss!)

 

Du må også vurdere hvor mye du evt. skal fortelle familie og venner, man vil jo ikke at barnet skal få vite at faren ikke ønsket det. Jeg kan love deg at det er tungt å hele tiden måtte "dekke over" fars manglende entusiasme. Men samtidig er det ikke gøy å stadig vekk finne på unnskyldninger for at man fortsatt ikke har barn, når det er det man ønsker seg over alt i hele verden...

 

Jeg synes mannfolk som krever at dama skal ta abort er utrolig egoistiske - det hadde jeg ALDRI gått med på. Man er da to om å ha sex, og uhell kan jo skje, ingenting er 100 % sikkert, selv uten at man prøver å lure den andre.

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for :-)

 

Hilsen meg

[Anonym bruker]

Anonym 22:58:

 

Ja kan ikke du bare skille deg fra han?? Han fortjener virkelig bedre.

Ingen, INGEN skal bli tvunget inni en foreldrerolle! Etter den søte kløe kommer den sure svie... og det fortjener du virkelig.

[Anonym bruker]

Jeg er i utgangspunktet enig i at ingen bør tvinges inn i en foreldrerolle. Men er det bedre å nekte noen å gå inn i en foreldrerolle som man ønsker seg sterkt?

Han giftet seg med meg vel vitende om at jeg ville ha barn.

Så hvem var det egentlig som lurte hvem her?

Han vil forøvrig ikke skilles.

 

Du må bare synes hva du vil om meg, det bryr meg omtrent midt på ryggen.

Jeg ville bare komme med mitt synspunkt til hun som vurderer et "uhell".

 

Hilsen meg

[Anonym bruker]

Hvis han er nesten klar, så er det så klar som mange mannfolk kan være.

Jeg ville ikke lurt han til det (tror jeg). Men jeg ville heller forklart at det kan ta tid å bli gravid, kanskje det ikke går engang. (selv om du har vært det før)

 

Så ville jeg sagt at du slutter med pillen nå, så får han bestemme om det blir sex eller ikke på dere ;-)

[Gjest Antarctica]

Jeg syns du skal holde deg for god til å planlegge uhell.

Husk at du faktisk kan risikere at han sier "Dette var jeg imot hele tida, jeg vil ikke følge opp barnet eller være del av forholdet mer.Du har lurt meg og jeg kan aldri stole på deg igjen."

 

Han vil være i sin fulle rett, dersom du lar han tro at du bruker prevensjon.

 

Når det er sagt, så syns jeg ikke noe om at mannen nærmest lot deg ta abort for hans skyld. Det er heller ikke rett å utsette en gravid kvinne for press. Men hvis du vil ha barn, og vil det veldig, så skjønner jeg deg kjempegodt. Jeg har lyst til å fortelle historien min:

 

Da vi møttes var jeg 28 og mannen 30. Vi flyttet sammen etter 2 år og storkoste oss med barnet jeg hadde fra før, som han ble helt som en ekte pappa til. Et kjempegodt forhold.

 

Men jeg ønsket at vi skulle skaffe noen småsøsken, jeg ønsket at vi skulle gifte oss, at jeg skulle få kjøpe meg inn i huset (jeg hadde ikke andel i det, jeg bare flyttet inn med pikkpakket mitt) og så videre. Mannen ville vente og se, vente og se i det uendelige. Grunnene sprikte litt hit og dit, mellom økonomi og hvordan parforholdet så ut og annet.

 

Til slutt ga jeg han en tidsfrist, og han ble helt forbløffa. Han spurte faktisk om det var en spøk! Men jeg sa at jeg var dødsens alvorlig: dersom han fortsatt "ikke visste" eller ikke ville når barnet mitt nådde skolealder, ville jeg måtte finne meg en mann som kunne tenke seg å etablere seg med meg og få barn.

 

På ett tidspunkt, da det var noen måneder igjen til "fristen" gikk ut, fjernet jeg spiralen, og annonserte at jeg nå var fertil og at han måtte selv passe på dersom han ikke ville gjøre meg gravid. Gjett om han passet på...han overlot det ikke en eneste gang til tilfeldighetene, han ble kjempeflink til å hoppe av i svingene!

 

Barnet mitt ble 6 år, og jeg sjøl var da nesten 34. Da lot jeg handling følge ord, fant meg en jobb et annet sted og en mindre leilighet. Etter et år fant jeg mannen jeg er sammen med nå, og vi har fått to barn...

 

Jeg angrer ikke. Jeg syntes han var umoden, slem og fomlete som ikke kunne si som sant var med en gang: at han ville ha familie en gang, men ikke med MEG. (For nå er han etablert og venter sin første...og han blir 40 snart!)

 

Husk, dere har ennå god tid. Det er ikke en "magisk" alder å runde 30. Mitt svangerskap i 20-årene var til forveksling likt de svangerskapene jeg hadde da jeg kom i 30-årene. Den største forskjellen er at men veit hva man går til, samt at det kan være tungt å være høygravid hvis man har andre små i huset som krever mye og som man kanskje må løfte og bære på.

 

Jeg syns du skal gi mannen din en sjanse til å velge. Dersom han velger NEI kan du finne en annen man som faktisk har lyst til å bli far.

 

En uvillig eller motvillig far kan ødelegge opplevelsen veldig for deg og gjøre en deilig tid om til et trist og sårt mareritt for deg. Man har mye verre for å tilgi det som oppleves som svik dersom det finner sted i løpet av graviditeten og barseltida. Det forteller mange kvinner som har hatt en mann som ikke var klar.

 

F eks går han kanskje masse på byen og surrer og blir full med kompiser gjennom hele svangerskapet (fordi han er redd og trenger en virkelighetsflukt.) Dama er ensom, føler seg aleine om hele prosjektet, opplever ham som uinteressert og lite galant, og ønsker seg omsorg uten å få det: slike ting biter seg fast i sjela!

 

Om han seinere blir verdens beste pappa og omsorgsfulle mann, vil dette alltid ligge der som en liten bitterhet, og på samme måte vil han som blir lurt kanskje føle bitterhet og sinne lenge lenge etterpå.

 

Ikke la barnet ditt komme til verden under så usikre onmstendigheter. La svangerskapet være ønsket og forberedt, så sant du kan.

 

Lykke til!

[Sesilia]

Enig!!!

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke det er gale å stille krav til han. Hva med å fortelle han at neste sommer blir det start på prøving, eller så velger du å gå videre uten han? En kan ikke gå å vente i all evighet heller. Da får han god tid til å tenke på hva han vil gjøre. Er du f.eks villig til å være sammen med han om han aldri vil ha barn med deg? For det kan jo godt hende at han aldri vil. Ikke ofre ditt ønske om barn for han, men ta ansvar for hva du ønsker ut av livet ditt...

[Anonym bruker]

Det er akkurat det at han VIL ha barn.. men mener at 30 er en fin grense på å begynne å tenke på d... d hadde sikkert vært greit det.. men jeg føler at det blir for sent for meg.. Skal jeg gå fra han bruker jeg vl opp de årene å ender opp som 30åring eller eldre før jeg blir mamma....

 

 

han vil.. men ikke på lenge.. derfor jeg leker med tanken på å "ha et uhell" neste sommer...

[Anonym bruker]

Nei, 30 er ganske gammelt for å starte prøvingen, skjønner godt at du vil starte før. Gi han et ultimatum og hold deg til det, mener nå jeg...