Endelig har han sovnet, etter 27 minutter med

[Anonym bruker]

ilskriking UTEN stopp!!! Kliss våt og midt i et hikst sovnet han stakkar. Vi har hatt barnevakt siden lørdag, Vi har lagt han (er snart 14 mnd), mens familiemedlemmet har stått opp med ham og hatt ham hele dagen mens vi har vært borte. Han har vært grei å legge tidligere, men i går ble han helt umulig. Tror det er fordi han er redd for at vi ikke er her når han våkner. Vi var her da han våknet i dag tidlig. I kveld var han om mulig enda vanskeligere å legge, men jeg bestemte meg for å ikke ta ham opp av senga. I går holdt vi på i nesten 2 timer, opp og ned av senga, før han sovnet. Jeg satt ved siden av senga hans hele tiden i kveld og holdt han i hånden. Likevel ilskrek han uten stopp.

 

Noen som har erfaring og hva er det beste å gjøre de neste kveldene. Mange timer har jeg ikke tolmodighet til...

[Anonym bruker]

Stakkars liten. Kanskje han hadde roet seg hvis han kunne sitte på fanget og fått litt god gammeldags kos. Han er jo bare barnet! Skjønner ikke dette hysteriet rundt at man ikke skal ta de opp av senga når det ikke er et vedvarende problem.

[Anonym bruker]

Han fikk masse kos i går, og sovnet på fanget flere ganger. Men våknet hver gang jeg la ham ned i senga og begynte å skrike. Siden det drøyde sånn ut i går, ville jeg se hvor lenge han skrek før han sovnet. Hva som er best vet jeg ikke, men skrikingen var så trassig at jeg nesten måtte le litt innimellom.. HI

[Anonym bruker]

Min holdt også på sånn. 30 min. første kvelden, 10 min. den neste, 5 min. den tredje, og poff så var det over.

Tar du han opp vil han bare fortsette å skrike, for da tror han jo det er det som må til. Er bare sinnatårer, barnet har det ikke noe vondt.

[Anonym bruker]

Han har det ikke vondt, det er jeg sikker på. Jeg heller mot å la ham skrike. Han er jo gammel nok til å skjønne mye nå. Jeg var hos ham hele tiden også, så ensom var han ikke. Hver gang jeg endret litt stilling, så så han på meg og var stille i to sekunder. Så et lite håp hos han at jeg skulle ta ham opp. Og ble sinna når jeg ikke gjorde det.

 

Takk for svar

[Bunnies by night]

Min erfaring er motsatt av de fleste svarene du har har gitt. For meg er det helt ulogisk å la barnet mitt skrike uten å roe det ned, gjør jeg det blir både jeg og barnet mer stresset og det hele virker mye mer uutholdelig. Jeg tror ikke barnet ditt tar skade av det du gjør altså, bare for å ha det sagt! Vi måtte i en lengre periode ligge med vår yngste til han sovnet, det tok 10 minutter - i stedet for 3 timer som det hadde gjort tidligere. Etter en periode gav det seg, og det var ikke noe problem å finne søvnen selv.

 

Det er fort gjort å glemme at barna raskt blir store, er det en ting som er garantert så er det at de til slutt finner søvnen selv. Det viktigste for meg er at barna mine får nok søvn og er uthvilte, samt at vi voksne har det bra, så er det ikke så nøye om vi foreldre må tre støttende til i perioder:) Og sønnen deres har kanskje et spesielt behov for nærhet og trygghet siden dere har vært mye borte - husk at et barn alltid gråter av en grunn...

[Anonym bruker]

Akkurat samme erfaring har jeg "Bunnies by the bay". Jeg la meg med datteren vår kveld etter kveld. Tok det som en time out for meg selv også. Har jo tid til det, siden jeg ikke har flere barn. Da gikk det fort over av seg selv.

[Anonym bruker]

Jeg har to andre under skolealder (som riktignok er ganske selvstendige), og de blir overlatt til seg selv den tiden minstemann herjer. Mannen jobber mest kvelder, så jeg er alene med de. Legge meg med de er ikke et alternativ, for da sovner jeg tvert og får ikke sove når jeg skal legge, og det er somregel ikke så lenge etter barna...