Blir ikke helt klok på et par nabobarn.

[It's all about me]

Så fort 3-åringen kommer hjem fra barnehagen så er de her med en gang. Rekker ikke å komme oss ut av bilen angang.

Er supert det at de er ivrige etter å leke med guttungen men det jeg reagerer på er at de ikke kommer bort til han og hilser men rett bort til meg og spør om de kan få bli med inn.

Det er også det de er ute etter når de ringer på døra. Har lært seg å spørre etter gutten først siden han kan være i barnehagen, men det er alltid snakk om å komme inn etterpå.

 

Så jeg sitter å lurer på om det er gutten min de vil leke med eller bare lekene og hjemmet hans. Får mer og mer inntrykk av det siste, iallfal når det kommer til den eldste.

3-åringen min liker å leke med dem, så burde kanskje være fornøyd så lenge han er glad eller?

 

Idag sa jeg at de ikke kunne komme inn for vi hadde så mye å gjøre, men alikevel spaserte de rett inn. Måtte be de gå igjen, men det lukket pent ørene en god stund først.

 

Eller er det for mye å forvente at to på 4.5 og 6.5 faktisk spør etter guttungen og ikke bare ber om å få komme inn.

 

Er vanskelig dette her, er ikke vant til lekekamerater på den måten enda. Så kanskje jeg bare overanalyserer igjen.....

Men hva er vanlig egentlig og er det normalt at en på 6.5 er så ivrig etter å leke med en som akkurat har blitt 3???

[Dronningen!]

Jeg tror du overanalyserer litt...

 

I den alderen som disse barna er i er ikke alder så nøye, det går mer på utvikling. Barn er enkle vesener, mulighetene er stor for at lekene til ditt barn kommer på 1. plass i stedet for ditt barn:o)