virket som om sjefen min ble sur på meg i dag...hmm..

[Anonym bruker]

jeg har vært hjemme 3 dager nå med dattra mi som ha hatt feber og vært i dårlig form, hun har netopp begynt å bhg og, så kanskje ikke så rart. det er jeg som har vært hjemme da min samboer har hatt utrolig mye å gjøre på jobben nå denne uka, trur jeg har sett han maks 5 timer for hele uka, han jobber både natt og dag.

 

i dag passet svigermor jenta vår så jeg fikk dratt på jobb, det første jeg måtte gjøre når jeg kom var å bli med han inn på kontoret for en prat...jaja..tenkte jeg, visste vel hva det var om. han sa at det hadde vært veldig mye å gjøre for hun jeg jobber sammen med (jobber på legekontor med bare meg og en til), jeg veit hvor mye det er å gjøre når man er alene, har jobbet mange mnd alene før, så veit alt om det, men nå var det sånn denne gangen at det var jeg som måtte bli hjemme, men sjfen min mente at vi skulle ha delt de dagene, tatt annenhver dag..skjønner det, men ble litt vanskelig denne uka som sagt..

han var jo nesten sur siden jeg hadde vært hjemme, men har de noen ting med det egentlig? skjønner hva han mener altså, men prøvde å forklare meg, men det ville han ikke høre på, han sa bare at våre jobber (min og sambo) er like viktige, og det er de, det er sambo klar over og, men ja...

 

veit ikke helt hva jeg ville med det her, men ble bare litt satt ut eller hva jeg skal si...jaja..

[Anonym bruker]

jeg synes IKKE du skal prøve å forklare deg mere. jeg syne sdu skal si til han at du hører hva han sier, men det var nå engang sånn denne uka og dattra di var syk og du måtte være hjemme.synd for han om han blir sur for slikt, ikke ditt ansvar.

 

han har ikke mye tillit til deg om han tror du ikke skjenker en tanke til de som må jobbe dobbelt for at du må være borte..

 

nei, drit i han og la han være sur!!

[Anonym bruker]

han kan jo ikke vite om samboeren din har brukt alle sine dager feks..

 

Han har ikke noe med det, men kan selvfølgelig oppfordre til å dele, men det gjør dere jo så..

[Anonym bruker]

Hmm, nei, sjefen din har ikke noe med det, men er jo greit nok av han å "foreslå". Jeg personlig hadde aldri snakket på den måten til noen av mine ansatte. Jeg synes ikke det er noenting å begynne å gnåle om etter tre dager liksom. Hadde dette vært et tilfelle som repeterte seg om og om igjen, hadde jeg syns det hadde vært på sin plass å snakke om det. Jeg hadde nok reagert som deg, man blir litt skuffet liksom. Synes det er unødvendig. Det handler om å ha tillit til hverandre.

 

Dessuten, er det ikke mer sjefen sitt ansvar enn det er ditt, at den andre på jobben får mer å gjøre når du er borte? Det synes nemlig jeg.

[Anonym bruker]

Grunnen til at han ble litt sur, hvis han virkelig var det og det ikke er noe du inbiller deg fordi du hadde litt dårlig samvittighet, var sikkert at han har opplevd mange ganger at det er damene som må ta fri og være hjemme med syke barn. Det er ofte det er sån.

Selv om det faktisk er ganske likestillt hjemme hos dere er mange sjefer vant til at både menn og kvinner tar det som en selvfølge at det er damene som skal ha hovedansvaret for barna og som dermed får størst fravær. Det er utrolig irriterende når man er sjef.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar:) det hjalp veldig faktisk, å vite at jeg ikke er helt på jordet..hehe..

 

jeg syns også det er sjefen min sin oppgave å egentlig få en vikar til å jobbe de dagene den andre er borte, men det koster penger vet du..er det som er så dritt med å bare være to stykker i en sånn jobb, vi jobber for 2 leger og er da bare 2 helsesekretærer, og når en er syk, ja da er vi alene...men takk for svar igjen:)

[Anonym bruker]

til anonym 20.00.

 

ja, han var sur, han på en måte lo eller hva jeg skal si når jeg prøvde å forklare meg, hånte siden jeg sa at sambo hadde mye å gjøre på jobb, for det var det jo nemelig der og, og ja det veit jeg...

 

skjønner hva du mener med at det som regel damene som er hjemme med barna osv, men vi har jo bare 10 dager hver og er mine brukt opp så må jo han bare gjøre det uansett.

 

 

[Anonym bruker]

Likevel er ikke noe av det som nevnes de ansatte som enkeltperson sitt problem...

 

Ja, det koster penger å drive business, og at folk blir syke evt. har barn som blir syke.

 

Sånn er det.

 

Og en sjef har ikke noe med om det er likestilt hjemme hos sine ansatte... Og dermed ikke grunn til å bli "sur" for det..

[Anonym bruker]

Det er naturlig at sjefen blir sur og grinete når en ansatt lager problemer, uansett om den ansatte har verdens beste grunn.

 

Dersom du har en kollega som blir sur og grinete fordi du er borte, uansett om du har verdens beste grunn, så er det sjefen din som må roe gemyttene (altså snakke med deg om det).

 

Uansett så vil fravær/mer arbeid(altså overtid o.l.) være en av de tingene som er viktig for lønnsutviklingen din. For ens egen del bør en sørge for at man er blant de som jobber mest blant kollegaene. Det hjelper ikke om du har en god grunn..

 

 

 

[Anonym bruker]

Lovfestede fraværsdager skal IKKE taes med i betrakning vedrørende lønnsutvikling eller forfremmelse - det har man faktisk ikke lov til.

 

Ellers så har både du og samboer 10 dager hver dere kan være hjemme, og sjefen din kan faktisk ikke si et plukk hvis dere velger at du tar de 10 dagene først, og samboer etterpå.

 

Og det er faktisk noen jobber som er mer "viktige" enn andre og hvor det kan bli verre hvis man er borte, slik som jeg antar det er hos din samboer. Så dere har vurdert situasjonen og løst den riktig. Og sjefen din har ingen rett til å engang foreslå at dere skal ta annenhver dag.

[Anonym bruker]

Anonym 20:43 skriver:

 

"Lovfestede fraværsdager skal IKKE taes med i betrakning vedrørende lønnsutvikling eller forfremmelse - det har man faktisk ikke lov til."

 

Det er jeg enig i, men nå er nå engang livet slik at ikke alt følges helt etter boken. Jeg sitter i en jobb der jeg bl.a ringer opp referanser for folk som har søkt på jobb.

 

Jeg spør alltid om feks fravær og om vedkommende hadde ansatt personen igjen. Jeg får stadig til svar at "nå måtte vi jo nedbemanne, så den saken er grei, men samtidig syntes vi personen til stadighet var hjemme med syke barn, brukte opp alle egenmeldingsdagene og hadde innimellom sykemeldinger. Vedkommende jobbet forsåvidt bra, og kunne forsåvidt fått jobb hos oss igjen, om vi hadde ledige stillinger, men hun ville kanskje ikke vært første valget pga en del fravær."

 

eller svar som "jo hun ville jeg ansatt på flekken igjen, var alltid tilstede og sjeldent fravær. Vi ga henne mer ansvar og høyere lønn for å beholde henne, da slike folk vil vi ha. Anbefaler henne på det sterkeste."

 

Jeg synes ikke HI har gjort noe galt i det hele tatt, og en bedrift MÅ regne med sykefrafall hos sine ansatte, men at det sitter litt i bevisstheten til lederen når man forhandler lønn eller det er snakk om forfremmelser eller evt gode referanser når vedkommende har sluttet der. Det skjer gang på gang på gang...

[Anonym bruker]

HI her....

 

takk igjen for svar:)

jeg tenker og litt sånn at når sjefene våres (legene vi jobber for) bare skal ha 2 ansatte i 100%stilling så må de jo regne med at av og til så må den ene helsesekretæren jobbe alene, man er av og til syk, og har syke barn. Nå er dette første barnet vårt, så alt er jo litt nytt med tanke på det her, har ikke gjort det før.

 

Det går jo ikke utover legen at vi bare er en på jobb, men utover den andre kollegaen våres og pasientene vi skal betjene, vi har både lab og resepsjon, pluss masse annet, sånn egentlig så kan vi ha 3 på jobb noen dager, en til å svare tlf, en på lab og en til å møte/prate med pasientene i luka, men sånn er det nå da, vi er bare 2 stykker, og noen er syke av og til, og for å si det sånn, jeg var jo ikke hjemme fordi jeg hadde lyst til det liksom, jeg veit hvordan det er å jobbe alene på et legekontor, det er et rent helvete til tider. Gruer meg til om 1 uke, for da blir jeg alene i 3 uker da kollegaen min skal på ferie, men det samme blir det for henne når jeg skal ha ferie.

 

Og når det gjelder det valget jeg og samboer tok nå så er det fordi han driver med et prosjekt på flyplassen (gardermoen) som må bli ferdig til tirsdag i neste uke, som jeg skrev tidligere (trur jeg) så har jeg knapt sett han, han har vært på jobb hele tiden. Så kanskje i dette tilfellet så var hans jobb litt "viktigere" enn min, på en måte. Hos oss går det utover kollegaen og noen pasienter (dumt det altså), men der må de bli ferdig med noe.

 

Håper bare hun holder seg frisk nå da, men er første året i bhg så kan vel tenke meg at det blir en del sykdom, ikke vet jeg, men....

[Anonym bruker]

Lov og lov..

Sjefer er BARE mennesker, og ikke så rent sjelden så er de ikke så mye mere heller.

 

Som arbeidstager så plikter du å sørge for at fraværet påvirker jobben så lite som mulig. Og om sjefen din faktisk sier at det hadde vært fint om dere delte opp slik at du ikke er borte tre dager i strekk, så må du ta det alvorlig.

 

Ellers har sjefen din egentlig ganske stor makt over "fritida" di. Han kan bestemme når du skal ha ferie, han kan pålegge deg overtid (og da må du ha god grunn for å nekte).

 

[Anonym bruker]

Påfallende at dette er en lege som blir sur for at du er hjemme med ett sykt barn.. Om noen burde vite bedre liksom. Det høres ikke ut som om du er mye vekk fra jobb. Det har heller aldri jeg vært, så da jeg først ble syk ble også sjefen sur. Hun var for godt vant!

En må få lov til å være hjemme med ett sykt barn! Noen ganger kan man bytte på det, andre ganger ikke. Her i huset er iblant sambo BORTREIST, da er det en smule vanskelig å ta annenhver dag da, det kan være mange grunner. Poenget er at det har i alle fall ikke sjefen noe med!

[Anonym bruker]

Uff, håper ikke legen min er sånn mot sine ansatte :/

[Anonym bruker]

"skjønner hva du mener med at det som regel damene som er hjemme med barna osv, men vi har jo bare 10 dager hver og er mine brukt opp så må jo han bare gjøre det uansett."

 

Du rører en ganske viktig problemstilling her. Det er jo egentlig en uting at det er blitt sånn at de fleste kvinner er hjemme med sykt barn. Selv synes jeg det er flott med en fridag i ny og ne og blir gjerne hjemme skulle noen av barna få feber. :-)

 

Men tenk nå tanken... Barn flest er ikke hjemme 20 dager i året pga sykdom, kanskje 3-4 dager er mer normalt. Under barnehageoppstart kan nok dette være mer ja, kjenner til dette. Men om barnet er borte 10 dager, og mor tar sine dager først, så er dette urettferdig mot mors arbeidsgiver. Det er en grunn til at dette er likestilt, og jeg synes faktisk at man skal dele på disse dagene så langt det lar seg gjøre.

 

Jeg kan til en viss grad ha forståelse for sjefen i dette scenariet. Å skylde på at mannen har så mye å gjøre på jobb slik at man selv må være hjemme med sykt barn, kan nok undergrave ens egen jobb. Sender man ut signaler om at den enes jobb er mer viktig enn den andres? Jeg ville ikke likt å høre dette var jeg en sjef.

 

Men alt i alt er jeg egentlig for valgfriheten hver enkelt familie har, men en leder skal også ha frihet til å ha en formening om hvilke løsninger som er bra for en arbeidsplass.

 

[Soon to be mum]

Jøss, jeg synes denne legen lager drama for veldig lite egentlig. Og det at dere er hele 2 helsesekretærer for bare 2 leger er jo ekstremluksus spør du meg. Jeg er helsesekretær selv og absolutt alle steder jeg har jobbet har "dekningsgraden" mellom sekretærer og leger/helsepersonell vi skal dekke vært mye mindre for å si det sånn. Akkurat nå jobber jeg feks. på en poliklinikk hvor jeg er eneste sekretær, og vi har 9 behandlere som jeg jobber for. Her har jeg riktignok ingen lab å betjene, men har til gjengjeld en masse andre oppgaver å dekke, og fungerer i tillegg som en slags personlig sekretær for lederen her og gjør en masse oppgaver som egentlig ville tilfalt en lederassistent. På en annen jobb jeg hadde, var jeg eneste sekretær for 2 fastleger (den ene i kun 50% dog), 2 gynekologer og kirurg som utførte småkirurgi på kveldstid. Jeg kunne jobbe lange perioder fra 08.00 til 20.00. Ingen av de nevnte jobbene har leid inn vikar når jeg er syk (har ingen barn, så sykedager pga sykt barn er ikke aktuelt foreløpig), heller ikke i den jobben jeg har nå. Jeg har til og med i perioder ganske hyppig (relativt sett) fravær da jeg har migrene.

 

Jeg vet meget godt at kollegaen din nok fikk mye å gjøre mens du var borte, men det må de bare regne med. Det er kjedelig å måtte gjøre alt alene, men det er jo tross alt en forbigående situasjon. Barnet ditt er jo ikke syk til evig tid. Synes ikke at sjefen din taklet dette noe bra i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Kjent problemstilling det der!

 

Hadde eksamen ei hel uke for ei tid tilbake, og selvfølgelig ble lillegutt syk. Pappan måtte være hjemme to dager etterhverandre da, og fikk følgende beskjed av sjefen sin; dagene skulle vi dele på, vi måtte være hjemme annenhver dag!

 

I den situasjonen var det helt umulig for meg.

 

Ble sint, og kontaktet sjefen for å finne ut hva slags bestemmelser hun kunne vise til som belegg for en slik påstand.. fikk aldri noe svar på det.

 

Og om jeg ikke tar heeelt feil, så tror jeg ikke en arbeidsgiver kan bestemme at mor og far skal være hjemme annenhver dag.. det vil jo med andre ord si at arbeidsgiveren til min mann skal kunne bestemme over meg og mine syktbarn-dager... det høres lite rimelig ut.

 

Er det noen som har noen holdepunkter for å mene det motsatte? Altså, i lov, forskrift eller lignende?

[prego]

Er sjeleglad jeg er student enn så lenge, så går det bare utover meg selv dersom barnet blir sykt.

[Anonym bruker]

Jeg leser mellom linjene og siden du alt har brukt opp dine dager, kan det virke som om dette ikke er første gangen. Denne saken har nok to sider ja...

 

En arbeidsgiver må regne med at ansatte blir borte innimellom, det gjelder både leger og flyplasser.