Lei av å høre hvor stor jeg er :) Andre?

[second_time]

Jeg er 1.71 høy og veide ca: 65 kg når jeg ble gravid. Jeg er 17 uker på vei og har ikke vært på vekta siden jeg ble gravid.

 

Jeg var stor gravid i mitt første svangerskap. Jeg gikk opp 30 kg i svangerskapet og fikk 1000000000000000 kommentarer på dette. Til slutt ble det så ille at jeg fikk sosial angst. Ville ikke gå på butikken, besøke venner, osv.

 

I dette svangerskapet er jeg, om mulig, enda større enn sist og hver dag må jeg forholde meg til kommentarer på at jeg må vel vente flerlinger og terminen må vel være rett rundt hjørnet.

 

Til vanlig er jeg ikke opptatt av vekt. Jeg trener litt og spiser sånn passe sunt. Jeg er fullstendig klar over at magen min er kjempe svær, men jeg er allerede lei av alle morsomhetene og kommentarene.

 

Er det noen andre som har det slik som meg? :0)

[en fin gutt og et lite + på cb]

kjenner til det der må bare le av det. når man er gravide så tillater folk seg å kommentere hva det måtte være om deg. det finnes ingen grenser for hva man ikke kan si til en gravid. men som alle er forskjellige i kroppsfasong osv.. så er vi det som gravide også

 

sist husker jeg at jeg ble veldig lei meg da jeg fikk høre 5 mnd påvei at jeg var like stor som en kollega da hun ventet tvillinger for 20 år siden....

 

jeg gikk opp 27 kg sist... det var helt grusomt på slutten.. så jeg jobber atkivt med vekta denne gangen.

magen din er helt sikkert ikke kjempesvær!! den er nok akkurat passe stor på denne tiden er jo de aller fleste babyer like store også

[edition]

Det som er så synd er at man kan jo nesten ikke si fra om ting som dette heller. At man ikke vil høre sånt. Det legger jeg mye merke til rundt gravide frøkner. Folk mener det bare er hormoner og det er det. Så fortsetter de å prate om magen din....

 

Helt ærlig, så er jeg redd for å bli der. Ok, jeg er litt over 70kg fra før av og er redd for å gå opp mye for så å ikke klare å miste alt. Og jeg er redd for å få veldig stor mage, siden jeg ikke vil ha det. (Sier det i håp om at det ikke skal misforstås. Jeg skjønner deg..)

 

Men noen ganger må jeg riste på hodet av meg selv - burde jeg ikke heller nyte dette? Istedenfor å tenke på magen. (Men likevel tenke litt på maten jeg putter i magen om du skjøøønner..)

 

 

[Mikkemafian]

Jeg la på meg 7 kg sist totalt, og fikk stort sett høre hvor liten jeg var. Denne gangen følger jeg akkurat samme mønster i fht vektoppgang, og har fått en del kommentarer på at jeg ikke er særlig stor. Men i går fikk jeg for første gang høre at jeg var veldig stor til å ha kommet så kort på vei (23 uker) og det var overraskende ubehagelig!! Lurte på om jeg skulle smelle til med en kommentar om at hun måtte være på overtid selv, hvor mange hun ventet denne gangen eller noe sånt, men det ville jo være frekt, ikke sant?

 

Så min plan for neste kommentar av samme slaget er rett og slett å si at jeg synes magen min er fin, jeg! For det mener jeg og jeg har ikke tenkt å la andre ta den følelsen fra meg (flere ganger)..

[♡ Bella- nr2 i desember♡]

kjenner til det ja. Jeg er like høy som deg og veier ca 60 kg ( når jeg ikke er gravid )

 

og sist jeg gikk gravid måtte folk kommentere hvor stor jeg hadde blitt hele tiden og at det MÅTTE være to inni der. Og jeg følte meg faktisk ikke stor, og stussa hver gang noen sa det. Det er jo normalt å ha en stor mage som gravid, mer unormalt å ikke ha mage spør du meg... Og det var spesielt de som var litt overvektige selv som måtte kommentere det...

Men tok meg heldigvis ikke nær av det, jeg vet jeg var flott og hadde akkurat passe mage. Som i følge sf skjema lå helt på normalen ( svarte med det hver gang noen kommenterte hvor stor jeg var)

[second_time]

Takk for tilbakemeldingene!

 

Alltid godt å vite at man ikke er alene om noe :0)

 

 

[Cecilie+Liam]

Hei

 

Vet ikke om du har lest det, men jeg la inn et innlegg her for ikke så lenge siden om akkurat dette.. At min samboers søsken er utrolige når det kommer til å kommentere størrelsen på magen min, og hvor stor gutten allerede er/kommer til å bli osv.. Liksom ingen som hører på at han er like liten/stor som alle andre babyer i uke 22.. Men til ingen nytte

 

Jeg vil bare si jeg har det på samme måte som deg, er helt normal i utgangspunktet. Men magen min vokser den, og ingenting kan jeg gjøre med det. Det er både trist og irriterende å få høre det, fordi man selv til slutt tror at man ser ut som en gigantisk dundre. Og som du sier, så kommer dumme tanker og man mister selvtilliten og gleden av å vise fram den egentlig så fine magen!

 

Folk tenker bare ikke igjennom hva de sier.. Og jeg tror det er vanskelig å forstå vår frustrasjon for de som ikke er gravide. For selvom alle sier det er så fantastisk flott å være gravid, så FØLES det ikke alltid så fantastisk..

 

Men jeg tenker bare at jeg er lykkelig så lenge den lille i magen min har det bra, og så lenge samboeren min synes jeg er fin. Håper du også tenker sånn!

Lykke til, du er helt sikkert kjempeflott

[second_time]

Jeg er helt enig med det du skriver, blant annet det om at du blir det andre opplever deg som. Når dagene dreier seg om hvor fantastisk stor mage jeg har og at det ser ut som jeg skal sprekke hvert øyeblikk -ja, da tror jeg jo at jeg er verdens største flode. Hehe ;0)

 

Takk for lykkeønskningene!

 

Ønsker deg også masse lykke til videre i svangerskapet :0)

[Frøkna vårbarn 2014]

Husker for noen måneder siden da jeg ENDELIG begynte å føle at magen så gravid ut, ikke bare feit. Da var det kjipt å høre at "nei du ser da ikke gravid ut..." hva så jeg ut som da? Feit? he he. Vi jenter er generelt ganske opptatt av magene våre tror jeg. Jeg har aldri hatt flat mage, det har alltid vært litt ekstra selv om resten av meg er aldri så tynn (vekta har gått litt opp og ned de siste årene) så syntes det var herlig å endelig slippe å holde inn magen, bare strutte med den!! Fikk høre da jeg var hos jordmor i uke 24 at "ja, den magen var jo ganske stor for å være i uke 24"... men hun sa det med glimt i øyet, dessuten viste det seg at jeg lå over det grønne feltet i symfysekurven... Var hos jordmor for noen dager siden og nå ligger jeg så vidt innenfor det grønne.

 

Men vet dere hva jenter? Jeg synes ALLE gravide er fine, uansett størrelse på mage, pupper eller lår! Tenk på hva vi bærer inni oss! Vi burde gå rundt og STRÅLE hele gjengen, men det er dessverre ikke alltid like enkelt! Og det viktigste er jo faktisk å følge SIN EGEN kurve og at barnet er friskt

 

*klem* fra en med litt for stor mage

[Gunn og Gutta]

Sist jeg gikk gravid, var det ei dame i kassa på en butikk jeg var å handla i, som plutselig bare busa ut med, åhhh venter du tvillinger? Jeg var på overtid og veit jeg var diger, men jeg vart så satt ut, at jeg bestemte meg for å dra til nabokomunen å handle neste dag, men det vart dårlig med handling neste dag, for da var jeg på føden....

[lille frø, mor til to]

Har ikke fått kommentarer på størrelsen enda, men folk har masse meninger og innspill som de kommer med. Alt bare i beste mening da.

Som gravid har man liksom blitt "offentlig" Alle mener noe.

 

[Tea1]

Jeg jobber som frisør og møter masse nye mennsker hver dag.Får flere ganger høre hvor stor jeg er.Jeg bryr meg ikke om det i det hele tatt.Hvem er de til å vite hva som er normalt.Alle er forskjellige.Hver bare glad du vokser og at babyen har det bra.Og drit i hva folk rundt deg sier.

[Trinepia mamma til 2 prinser!!]

sukk... hva er det med alle som skal kommentere størrelsen på magene våre da???

er litt over halvveis nå, og når jeg blir spurt om når jeg har termin og svarer i oktober... da blir det først en liten pause mens de ser på magen før de sier.. ja du kommer til å bli svær...

ei sa tilogmed at jeg kom til å trenge ei trillebår når jeg nærmet meg termin, SÅ stor kom jeg til å bli...

ER så drita lei...

men bare smiler og sier neeeida, trenger ikke bli det vet du...

så går jeg som regel fra de.... orker ikke høre på hvor svær jeg kommer til å bli. Jeg blir så stor jeg skal bli, hverken mer eller mindre....

[VinterSol+2]

haha, folk har ikke peiling!

 

du må bare prøve å le det bort!

(selvom det er vanskelig, jeg vet!)

 

jeg får kommentarer om at "nå har du vel snart termin!" og "er du gravid?!! en kan jo nesten ikke se det på deg?!" på en og samme dag jeg.. flere ganger.. sånn er det å være lærer..

 

Første svangerskap snakket alle om hvor lita og nett jeg var. startvekta mi var på 61kg og jeg gikk nok opp 20-25kg, minst (hadde ikke vekt) Likevel var gjengangeren at jeg var så liten!

 

Dette svangerskapet var startvekten min på 54 kg, og nå som jeg er 25 uker på vei, har jeg gått opp 10. Med andre ord bare rett over startvekten min i første svangerskap. Likevel får jeg nå høre hvor diger jeg er.

"er du SIKKER på at du ikke har termin før i september?"

osv osv.

 

Men folk har jo ikke snøring. Jeg bare flirer det vekk som best jeg kan jeg. I utgangspunktet er det mest fordi folk ønsker å gi positiv oppmerksomhet rundt magen, ikke noe annet..

 

jeg prøver bare å ta lærdom av det når jeg kommer i den situasjonen at jeg treffer gravide selv, jeg..

 

 

[vi blir 4 :o)]

pleier ikke å bry meg så mye om kommentarer, men har ikke fått så mange heller dette svangerskapet..iallefall enda.. skjønner ikke hvorfor så mange føler at de har rett til å ha en mening om din vekt og mange bare fordi man er gravid.. synes det er en uting!

en svært flåsete og dum kollega påpekte til gangs hvor stor jeg var sist, og sa ting som "ja, se her spises det for to" litt høyt i kantina.. da svarte jeg kjapt tilbake at han var ikke så værst selv, og at han kanskje burde tenke mer på sin egen voksende magen.. da ble det stille..og deilig var det )

[Tigerpote]

Jeg har også skrevet her før om diverse kommentarer jeg har fått... Da jeg ga som svar til noen at i følge jm og lege er alt i sin skjønneste orden, jeg har lagt på meg akkurat passe og magen ligger helt på "midtstripa", så det ut til at ingen ville si noe mer:)

 

En av kommentarene jeg fikk, var da jeg var i uke 20 tror jeg. Jeg skulle kjøpe meg mammaklær (for det MÅ jeg ha), og fant ei bukse. Jeg lurte på om jeg skulle gå opp et nummer, siden den ikke var SÅ stor. Litt å gå på, og stretch, men likevel. Da fikk jeg som svar av ekspeditrisen:

"Du må ikke finne på å ta en str større, da blir buksa slamsete til deg, dessuten blir du nok ikke stort større enn hva du er nå". Den var litt artig da. Endte med å ta den hun anbefalte likevel, men vi får nå se om jeg vokser ut av den om noen uker...