noen her som IKKE gruer seg til fødsel?

[Anonym bruker]

Blir ofte spurt om jeg ikke gruer meg til fødselen.. men det gjør jeg ikke!!

 

Ikke litt engang!!

og noen har tilogmed sagt at jeg ikke bryr meg siden jeg ikke gruer meg..

Skjønner at andre gjør det da.. Er jo en stor dag, mye smerte og alt skjer jo på engang. Jeg er mest spent jeg.. Har jo aldri fødet før og lurer på mye.. Det er jo ingen smerte i verden som kan måles med en fødsel, sies det! Og jeg skal være en av de som kan si at jeg har opplevd dette. Jeg synes det er ganske stort jeg:)

Har 25 dager igjen til termin og har ikke en eneste gang gjennom svangerskapet gruet meg til fødsel..

 

Og ikke minst gleder jeg meg til å ha lille jenta i armene mine:)

[Gjest]

Jeg gruet meg heller ikke som førstegangs, og ikke nå som det er andre gangen heller. Klart det er vondt å føde, men hvis man er trygg på kroppen sin og ikke blir overrasket over smertene trenger det ikke være så ille. Selv synes jeg migreneanfall er værre enn min første fødsel (ikke for det da, fødsler er jo forskjellige så det er ikke sikkert jeg er like heldig denne gangen).

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har ikke grudd meg til fødselen verken første eller andre gangen. Selvfølgelig er det vondt, men også veldig spennende at det snart kommer en ny baby ut.

[Nullstress;)]

nei, jeg grudde meg ikke med førstemann og heller ikke nå.... jeg var veeeldig spent første gang, men grudde meg ikke i det hele tatt! hadde en flott fødsel, selv om den varte veldig lenge (35timer) og jeg håper opplevelsen blir den samme nå som da:) har 10 uker igjen til termin:)

[Countess]

Sier de at du ikke bryr deg for at du ikke gruer deg???

Det er det dummeste... Klart det er en stor dag,men det endrer seg jo ikke med hvor redd man er! Du kommer til å gå inn på fødestua med et helt annet syn enn alle de som gruer seg,og da er det mulig du vil få en mye bedre opplevelse av det hele!

Du bryr deg jo,du bryr deg bare ikke like mye om smerten..

og hvorfor skal du gjøre det da? det vil jo være der uansett.. er jo ingenting du kan gjøre med det! Annet enn å ta det som det kommer,jobbe med kroppen,og vite at dette er den eneste smerten det kommer noe godt ut av!

Nei jeg er en av dem som skal gå inn på føden uten å ha panikk!

Det er iallefall planen min

Jeg har 22 dager igjenn til terminen min,og jeg kun gleder meg til den store dagen! Kvinner har født i årtusner,og aldri før har man hatt så mye kunnskap og andre hjelpemidler som man har nå!!

Hvorfor ikke bare nyte den store dagen istedenfor å frykte den?!

 

Lykke til til oss alle!!!

[Anonym bruker]

Ja!! er helt enig!! hvorfor ikke nyte den store dagen`??

 

Ja det er noen som har sagt at jeg ikke bryr meg pga at jeg ikke gruer meg.. Det er fryktlig idiotisk av dem synes jeg!

 

Takk:) Lykke til, til deg også og alle andre:)

 

HI

[Anonym bruker]

Helt enig!!

Jeg gruer meg heller ikke, bare gleder meg. Når jeg sier det til folk, ler de av meg og sier; ja, bare vent til du er midt i det...

Ok, det kommer til å være vondt, sansynligvis det vondeste jeg har vært med på, og midt oppi det kommer jeg kansje til å synes det var en dårlig ide hele greia.. Men hvorfor iallverden skal jeg gå å grue meg på forhånd??? Jeg er førstegangs og lykkelig uvitende om det som venter, så da er det vel bedre å ha det fint og glede seg enn å slite seg ut på å være nervøs..

Og ifølge samtlige jeg har snakka med som har født er det absolutt verd det. Og alle sa at når man er midt oppi det, er ddet bare å huske på at det er over om ikke så alt for lang tid.

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg overhodet ikke da jeg skulle ha førstemann, men ettertid skulle jeg ønske jeg hadde satt meg bedre inn i ting som kunne skje/gå galt - for det meste skjedde faktisk! Min største skrekk den gang var keisersnitt, men i ettertid har jeg lært at det er et meget godt alternativ.

 

Det jeg reagerer på, er at de er fryktelig flinke å fortelle om alt som kan gå galt med ks, men man hører lite om komplikasjoner med vaginal fødsel...

[Countess]

Og jeg blir så provosert når jeg sier til folk at jeg ikke gruer meg..at jeg vet det blir vondt,men jeg tar det bare som det kommer..at de bare ler!!! F*** heller... Hva med litt positiv respons på det da.. Vet de ikke mener noe vondt med det,men jeg synes heller man kan få litt cred for at man er så positiv til det hele..

Da kan man jo heller si "å så bra at du klarer å ha det sånn,jeg derimot er en pyse..."

Neida man er vell ikke pyser uansett..men man har bare forskjellige måter å takle ting på! Å alt kommer jo av erfaringer!

For alt jeg vet knekker jeg sammen og får panikk når jeg kjenner den første ria men jeg har planlagt å holde hodet kaldt

[Anonym bruker]

Fødte for 5 mnd siden, men jeg grua meg aldri :) Gikk nesten 2 uker over termin, så var drittlei på slutten og gleda meg til poden kom ut. Som førstegangsfødende vet man ikke hva man går til, og godt er det. Hehe. Nei ærlig talt, når jeg prata med en god venninne som hadde født sa hun at man bare måtte se på smertene som positive. For det er jo det det er. Etter hver rie er man jo litt nærmere å få ut babyen sin, selv om det er vanskelig å se for seg akkurat der og da. Og selvfølgelig kommer det til å gjøre vondt, men det vet jo alle?! Var selv flink å puste når min fødsel pågikk og da gikk det veldig fint! Hadde innstilt meg på å be om alle smertestillende når den tid kom, men endte opp med å kun bruke badekar og bittelitt lystgass på slutten. Ikke noe å grue seg til! Lykke til

[Anonym bruker]

Fordi det er mere komplikasjoner med ks!

Klart det er mere komplikasjoner under en normal fødsel enn under et ks! Der plukker de jo derimot bare baby ut av magen! Det er jo komplikasjonene etterpå som er mye større ved ks!

Er mye som kan skje,men er du i fare for å få komplikasjoner under en fødsel vil du få beskjed om dette! Ellers vil jeg faktisk ikke vite om alt som kan gå galt! Man har vell nok som surrer i hodet fra før!

Men det er sant som du sier..Det er viktig å sette seg inn i ting! For sin egen trygghet! Viktig å ikke gjøre seg selv til pasient..og det blir du raskt om du kommer inn helt uviten til hva som vil skje med deg!

 

[Gjest]

Jeg gruet meg ikke i det hele tatt med nr 1, men fikk lette panikkanfall innimellom når tiden nærmet seg med både nr 2 og 3. Grue-gruer meg ikke nå, men antar jeg får litt småpanikk etterhvert denne gangen også. Litt sånn grue-glede. Det er jo jæ*** vondt, men også en utrolig opplevelse, spesielt akkurat når babyen kommer ut og man får hils på for første gang :-)

[Let's hear it for the boys!]

Jeg gruer meg ikke, selv om min første fødsel var veldig lang og endte ganske dramatisk. Tenker ikke så mye på det, men så er det jo rimelig lenge til Håper bare at det går litt kjappere denne gangen.

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg heller ikke. Leste alt jeg kom over, om fødsel at jeg var super klar for å teste ut fødselen. Fikk ingen store overraskelser heller under fødsel. ¨

 

Jeg syntes det hjalp å være opplyst før fødsel.

 

Det jeg syntes var dumt, før fødsel, var venner og kjente som skulle "skremme" meg..heldigvis ikke mange av de.

[Anonym bruker]

Nei, jeg gruer meg ikke. Hvertfall ikke enda. Jeg er lykkelig naiv og uvitende førstegangsfødende, så jeg vet ikke hva jeg går til uansett. Smerter? Ja. Kan de vare lenge? Ja. Men det er en del av hva de fleste kvinner må gjennom når de skal ha barn, og det går stort sett greit med de fleste.

 

Det må jo være en grunn til at kvinner velger å føde flere ganger.

 

Klart man kan være skikkelig uheldig og få et mareritt av en fødsel, noe som kan gi en skrekken totalt, og klart noen har så sterk angst at de ikke klarer å føde naturlig, og noen kan fra naturens side ikke føde barnet pga. fysiologiske årsaker. Det er veldig synd, samtidig så kan jeg ikke la meg styre av disse tilfellene, disse kvinnenes opplevelse.

 

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg ikke til min første fødsel, gledet meg faktisk.

Rier skulle vist være vondt, men det skulle jeg ligge rolig og puste meg gjennom osv osv.

 

Men så kom dagen og jeg ble virkelig tatt på senga.

Ligge stille kunne jeg bare glemme da starten på riene føltes som å få en høygaffel opp i ræva og fortsettelsen ga meg panikkanfall som igjen førte meg til keisersnitt.

 

Før andre mann gruet jeg meg selvfølgelig, men lot det ikke ta overhånd.

Mye fra førstegang var glemt, men jeg følte jeg var realistisk.

Det var på håret men den gangen ble det en helt annen slutt.

 

Så jeg tror det er sundt å grue seg litt.

Se tingene med åpne øyne og ikke rosemale det som kommer.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg gruet meg ikke til fødselen jeg heller, jeg var 100% positiv når det gjaldt å føde og tenkte at smertene ville bli positive for endelig skulle ungen min ut. Alle var sånn at ååå men du må ha masse smertestillende, epidural er din beste venn osv, kom til å bli såååå vondt og bla bla bla, det gikk nesten konkurranse blandt venner og slekt i å fortelle hvor lenge de gikk overtid og at babyen var så diger og ditt og datt skjedde. Jeg grudde meg ikke uansett. Ungen kom da den, fødselen var lettere enn forventet til og med, selv om det var noe komplikasjoner på slutten. Jeg føder gjerne igjen og da også uten å grue meg ett sekund

[Anonym bruker]

Så bra.. da er jeg ikke den eneste som ikke gruer meg.

 

Det er mulig at jeg får panikk midt opp i det hele når ungen skal ut og jordmor sier-. press.. og jeg kanskje svarer ikke faen.. hehe..

Neida.. Jeg tror at når dagen endelig kommer at jeg kan finne på å grue-glede meg litt.. Men akkurat nå er jeg lykkelig over svangerskapet og på full nedtelling til termindato:)

 

HI

[Anonym bruker]

Trenger ikke grue seg, men lese hva men går til og være realistisk. Vet man mye om hva en fødsel er og hvilke alternativer man har til fødestillinger og smertelindring(kjemisk og annet) kan man ta det som det kommer.

 

[Anonym bruker]

 

Ja har vært på omvisning på føden og alt, og fått sjekke ut evt fødestillinger. Vært på badet der jeg skal sikkert få klyster og alt:)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg ikke til første, men gruer meg til nr 2 :-)

[Snupi27]

jeg gruet meg ikke til 1 fødselen. men om jeg skal ha et barn til så gruer jeg meg.. jeg veit hva jeg går til =)

[Anonym bruker]

Heller føde enn gå gravid ;-)

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg ikke til min første fødsel, og gruer meg heller ikke til den som kommer på sensommeren. Men jeg tror det ligger mye positivt i at vi går gravide så lenge, for på den måten rekker vi å forberede oss mentalt på fødselen. Jeg var dessuten så drittlei av å være gravid at jeg kunne jublet høyt da riene startet 10 dager på overtid. Nå har jeg 12 uker igjen til termin, og er allerede veldig lei, så jeg tror neppe at jeg kommer til å få angst når det nærmer seg.

 

Men det er absolutt greit å ha et realistisk forhold til hva en fødsel vil innebære av smerter osv. Jeg syntes det var helt greit å bli fortalt at "det kommer til å gjøre jævlig vondt", for som regel blir den kommentaren etterfulgt av "men det er en opplevelse som jeg aldri ville vært foruten". Det er ikke vanskelig å skyve skrekken unna når man har babyen som motivasjon. Det er absolutt de mest meningsfylte smertene man kan ha!

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg heller ikke. Visste jo ikke hva jeg gikk til, så da kunne jeg heller ikke grue meg.