Er jeg egoistisk?

[Anonym bruker]

Har en liten jente på tre uker. Har kost oss hjemme, pappaen og jeg, siden hun ble født. Svigefamilien har fått se og ta på babyen så mye de vil, og så lenge de vil av gangen.Egentlig har jeg ikke vært i form til så mye besøk, eller turer ut, men likevel har jeg bitt det i meg at de skal få se henne som pitteliten å få følge med henne fra starten. Min mann har tatt dette som en selvfølge, og ikke sett når jeg har vært sliten. KUN har jeg fått høre at hun ligner SÅÅ mye på han, og de ser kun babyen. Ikke ett spørsmål om hvordan jeg har det, det er typisk de. Min familie bor på andre siden av landet, så de har ikke fått se lillejenta enda. Har sendt en haug med bilder og snakker ofte med de.

Hjemme sitter jeg å ammer, ammer og atter ammer. Da går han rundt å pjatter om sine interesser konstant. Jeg tror jeg nesten er blitt ekspert på iPhone nå, selvom iPhone interesserer meg midt bak! Flere ganger har han sagt han skal skjerpe seg, men nei.

 

Idag hadde vi et lite oppvaskmøte, hvor jeg sier jeg har fått nok. Stortrives med amming og i mammarollen, men må inrøme at det er dødskjedelig å amme og måtte sitte å høre på ting som ikke interesserer meg overhodet. Så nå bestemte jeg meg for å dra til min mor, bestillt togbilett. Da ryker min samboer i taket, begynte å gråte, dommedag. Det var ikke måte på hvor egoistisk jeg var som kunne ta babyen vekk fra faren sin noen dager.

 

Fikk frem at det ikke kan være bra for jenta om mamman blir deprimert av at hun ikke føler noen ser henne eller bryr seg om henne. Jeg trenger å omgås litt mennesker som bryr seg, å kan glede seg på MINE veiene nå som hun er liten. Jeg vil kunne glede meg over amming, ikke kjede meg.

 

Så hva synes dere? Sitter med dårlig samvittighet nå, har veldig lyst til å dra, men kan jeg ta jenta vår vekk fra pappan og hans familie som krever å få se henne hele tiden?

[BettyBoob]

dine foreldre/familie har da like mye "rett" på å treffe det nye medlemmet av familien - pappan får bli med hvis han vil da!

Skjønner at du føler deg litt "bortglemt", men du må nok lære deg å si ifra og sette grenser. Ta deg en uke hos familien din du

[Anonym bruker]

Så lenge ikke reisen i seg selv er noe stress for hverken deg eller den lille, synes jeg du skal dra. Hans familie har jo krav på å se den lille, men det har da din familie også?!! Noen dager vekk fra far bryr den lille seg mindre om så lenge den har mor og pupp. Dra og kose deg masse sier jeg

[Anonym bruker]

Synes ærlig talt du overreagerer en smule her.

[Anonym bruker]

Å bare ta henne med fra pappan på den måten synes jeg er megaegoistisk.

Ikke bare trenger han å bli kjente med henne også, men jenta har også godt av å knytte båndt med pappan tidlig.

Har du så veldig behov for mamman din syne jeg du heller skal invitere henne over til dere.

[FerdigFødaForAlltid]

Jeg syns overhodet ikke du er egoistisk. Hvis mine foreldre bodde langt unna, hadde jeg antakeligvis besøkt dem tidligere, hvis de ikke hadde hatt anledning til å komme på besøk til meg. Hvis din manns foreldre har vært hos dere så mye etter fødselen som du gir uttrykk for, og han i tillegg har vært hjemme med deg i tre uker, så skjønner jeg ærlig talt ikke hva han fyrer seg opp for. Det må jo være rom for at dine foreldre skal få den samme muligheten til å bli kjent med sitt barnebarn, som hans foreldre! I tillegg så får du kanskje mer avlastning hos dine foreldre, og kan hente deg litt inn! Syns kanskje heller mannen din er egoist for å nekte/bli sur for at du velger å besøke dine foreldre.

[petite fleur]

Jeg synes ikke du er egoistisk, jeg skjønner godt at du reagerer på denne måten. Etter en fødsel er man sliten både fysisk og psykisk, og man trenger at sine nærmeste skal se en og bry seg om en.

 

Men det virker som du og mannen din har kommunikasjonsproblemer. Hvorfor prater han masse om en ting, selv etter du har sagt fra at du ikke er så interessert i dette? Hadde han vært oppmerksom nok, ville han ha visst i utgangspunktet at dette er noe du ikke interesserer deg nevneverdig for. At du bestiller togbillett uten å lufte tanken for ham først, vitner også om kommunikasjonsproblemer. Dette bør dere jobbe med... Før det går for langt. Good luck...

[Anonym bruker]

jeg ville dratt, uten dårlig samvittighet:)

 

GOD TUR!

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg veldig godt!

Man er gjerne litt ekstra sårbar etter å fødselen, jeg var veldig avhengig av å ha mamma i nærheten. Som andre sier over her: Din familie har like mye rett på å se babyen som hans familie. Faren kan vel bli med?

 

Jeg hadde ikke følt meg egoistisk iallefall

[Anonym bruker]

Spør han hvorfor han mener at hans familie er viktigere en din, siden det er så fælt at hans familie ikke får se den lille på en stund.

 

Og tilby han å være med til din familie om han vil.

 

Si at det faktisk ikke er bare hans og hans families behov som skal tenkes på. Hva med dine og din familie da?

 

Jeg skjønner godt at du føler behov og pappan vil ikke gå miste om så veldig mye selv om du og barnet reiser vekk noen dager til en uke. Det skjer ikke akkurat så veldig mye nytt de første 2-3 mnd sånn sett.

 

Og sett grenser. Ja hans familie skal få se barnet men ikke la deg overkjøre heller, du har rett til å ønske alene tid med barnet/barnets far innimellom. Du har rett til å føle deg sliten.

 

De har ikke rett til å se barnet hele tiden. Flott at de vil ta del i livet og at dere lar dem men husk at dere også trenger tid som kjærester og dere og barnet som en familie.

[Anonym bruker]

Takk for støtte Til dere få som mener jeg er "megaegoistisk" så velger jeg å overse det, han har faktisk vært hjemme med oss i 3uker og hans familie har stort sett vært på døren hver dag (stor familie), og jeg strakk meg så langt at når babyen var 10dager gammel var vi på grillfest hos moren hans. Skulle bare være en time, men det ble nesten 5t fordi familien ikke lot oss gå (og han "skulle bare" drikke opp kaffen). Det endte med at moren hans tok den sovende babyen ut av armene mine uten å spørre etter jeg hadde ammet.

Jeg er skuffet og vi har snakket mye, så komunikasjon er det her i huset, kanskje litt for mye av det gode. Skjønner at det har vært en omstilling for han å bli pappa, men minner han nå på at det er en minst like stor omstilling for meg.

 

Han var ganske klar over mine tanker om å ta et par dager "hjemme", så bilettene ble ikke bestillt bak ryggen hans nei. Men var nok et lite sjokk for han at jeg faktisk gjor det. Min dårlige samvittighet har stoppet meg i slike ting før.

 

Igjen, takk til dere som støtter meg Ble veldig glad for svarene, lettet meg noen kilo

 

HI