La ettåring skrike seg i søvn?

[Anonym bruker]

Ettåringen min er stort sett flink til å sovne av seg selv på dagtid (og alltid på kvelden).. men noen ganger nekter han å sovne. Skriker og skriker og blir mer og mer utmattet og overtrøtt. Jeg tar han opp og roer han, og prøver igjen å legge han. Da skriker han idet vi går inn på rommet hans og kan hyle til han omtrent brekker seg. Hva skal jeg gjøre?? La han skrike til han sovner, selv om det tar 10,15,20 minutter? Det nytter ikke å ta han opp og roe han ned, da blir han bare enda verre når jeg legger han igjen. Blir så fortvilet av dette!

[Anonym bruker]

Jeg ville latt han være i senga, men gått inn og snakket rolig til han med 5 minutters mellomrom, så han vet at du er der, evt. stått ved sengen hvis det føles bedre. Det er ikke gøy når de skriker, men han må jo sove, og når det ikke engang virker å ta han opp har du vel egentlig ikke noe alternativ. Du skal se det bare tar et par dager før han gir seg med skrikingen.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis jeg går inn og snakker rolig til han blir han enda mer hysterisk

Hi

[Anonym bruker]

Gjør som personen over sier. Selv om ungen blir mer hysteriks så vet han at du er der. Det er viktig at han vet det. Bortsett fra det kan du trygt/må du la ham skrike seg i søvn. Ellers blir livet deres helt uutholdelig.

[mednr5imagen]

...eller kanskje noe mer enn et par dager Du merker på barnet ditt om det er utilpass/ sykt- om om han skriker fordi han er sint eller trett så lar du han bare være i sengen, men stikk innom med gjevne mellomrom. Etterhvert kan du stikke innom med lengre mellomrom. Jeg synes ikke 10, 15 og 20 min er så lenge å ligge før han sovner. Noen holder på godt og vel over to timer. Men det går over

[Anonym bruker]

Ja ikke ta han opp av senga.. Er nok derfor han skriker,at han vil du skal ta han opp! Å da du putter han tilbake i senga igjenn starter det jo bare på nytt.. Han må lære seg at det ikke nytter å gråte for å bli tatt opp.. Men jeg synes også du skal gå inn til han med jevne mellomrom..At det kansje tar lengre og lengre tid for hver gang du går inn til han.. For han må jo få følelsen av trygghet,men ikke at han kan skrike seg til å bli tatt opp av senga! Er nok tungt i mamma hjertet å høre barnet sitt gråte seg i søvn hver natt,men det blir aldri bedre om du skal ta han opp litt for så å legge han ned igjenn.. Men gå inn til han,ikke snakk til han,eller gi han noe spesiell oppmerksomhet. Bare gi han litt trygghet,så gå ut igjenn.. Ikke gå inn til han med en gang han starter å skrike..

Det dummeste man kan gjøre er å gi positiv respons på negativ adferd!

Da blir du aaaldri kvitt problemet..

Ble litt rotete skrevet,men håper du forstår

 

Lykke til!!

[mednr5imagen]

Kanskje han bare blir mere hysterisk når du står der, fordi han rett og slett "prøver " deg ut? 1 åringer kan godt være litt utspekulertre..Han sier litt mere i fra da vet du, når han ser du står der for da er han sikker på at du hører han!

[Anonym bruker]

Den metoden kalles Ferbers..

[Anonym bruker]

forsøk å legge ham litt tidligere på kvelden, mye mulig han er blitt for trøtt når han skal legges. Da er det vanskelig å finne roen. Og bruk gjerne litt lengre tid på kveldsstell og rutinen. Forberedelse er viktig.

 

Mener å huske at vi hadde et snev av den der fasen vi også.... det enkleste er å gjøre som de over sier. Ikke ta ham opp, vær bestemt, si at det er natt og tid for å sove. Gå inn i rommet hvert 5. minutt. Gråten vil ta seg opp fordi han vil prøve å få deg til å ta ham opp. Gir du etter skjønner han at dette fungerer og vil fortsette slik. Når han ser at hans protester ikke nytter vil han skjønne at det bare er å godta at det er natt og sovetid. Dette gikk relativt fort over hos oss. Man må bare være litt tøff, selv om det er hardt for morshjertet...

 

Hold ut, så skal du se at dette går fint!

 

 

[Anonym bruker]

Ja du kan øke forresten intervallene mellom hver gang du går inn. 5-10-15 minutter, hvis du hører at han begynner å roe seg og bare sutrer litt skal du IKKE gå inn.

 

En annen ting som er viktig er at du aldri må vise at du synes synd på ham. Vær fast og bestemt. Ikke noe kos eller dulling. Hvis han merker at han kan få det som han vil ved å gråte, enten få kos eller komme opp, eller trøst, så vil han jo bare fortsette.

 

bare inn i rommet si at "mamma er her, men det er natt nå" så ut igjen.

[Anonym bruker]

Kanskje han skriker fordi han er redd, trenger trøst etc.?

 

Vi har hatt en lav terskel på å gå inn og gi trøst, vist at vi er der hvis han roper etc. Han sovnet aldri skrikende da han året, vi tok han sjelden opp, men strøk litt på han, pratet til han osv. før vi gikk ut igjen.

 

Nå er han straks tre og sovner fint alene etter et lite eventyr og en sang (og med biler i senga...).

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Kanskje jeg formulerte meg litt feil. Han sovner med én gang om kvelden. Bare legger han i sengen, også er det stille til dagen etter. Og vanligvis er han sånn på dagen også. Men kanskje én-to ganger i uka slår han seg helt vrang med dagtidsovingen. Det er da jeg blir usikker på om jeg skal la han skrike, eller hva jeg skal gjøre. For jeg vet at han klarer å finne søvnen selv, han gjør det jo hver dag. Men likevel slår han seg vrang sånn innimellom. Får bare la være å ta han opp, og gå inn til han med jevne mellomrom slik som dere sier. Og bare ignorere at han hylskriker når jeg er inne hos han Det er vondt, men han MÅ jo sove!

 

HI

 

Takk for alle svarene forresten.