"Hvorfor skal man ikke syte?"

[Anonym bruker]

Ser ofte denne og lignende kommentarer når folk synes det er dumt å klage over småting.

 

Jeg for min del er av dem som stortrives med livet selv om jeg nok burde hatt minst et syteinnlegg her om dagen om jeg skulle klagd på de tingene det klages på her. Grunnen til at jeg har det godt tror jeg rett og slett er at jeg IKKE klager og syter. Jeg prøver finne det positive hver dag og glede meg over det.

 

Hvorfor skal man syte? vil jeg heller si.

 

Dere som syter og klager, får det dere til å føle dere bedre?

 

Har dere prøvd å heller se mulighetene i livet i stedet for begrensningene? Dere vil garantert føle dere bedre om dere heller gleder dere over livet og ser på motgang som utfordringer og muligheter til endring i stedet for å konkurrere om hvem som har det verst.

[mednr5imagen]

Tommel opp!!

Om man først begynner å klage og syte, er det vanskelig å slutte. Jeg har venniner som er friske som fisker og som har det over måte bra, men som syter og syter om alt mulig rart, og det blir nedbrytende og slitsomt å være sammen med de i lengen..

 

Jeg har heldigvis en mann som ALDRI klager eller syter, verken på meg, barna eller situasjoner vi kan komme opp i. Det motiverer meg veldig til å se lyst og positivt på det meste, og har også resultert i positive og fornøyde barn som sjeldent sutrer.

Min erfaring er at hverdagene blir så utrolig mye lettere når man velger å ikke klage og syte for den minste ting- og problemene man kan komme opp i blir heller ikke så vanskelige, store og umulige når man har et positivt utgangspunkt

 

Likte innlegget ditt noe aldeles forferdelig godt

[Anonym bruker]

Ja, jeg føler meg litt bedre når jeg har fått delt mine sorger... Så for meg er det terapi å "syte" litt... I tillegg når jeg har klaget litt kan kanskje den jeg snakker med komme med oppmuntringer og gode råd som hjelper meg å løse situasjonen...

 

Det å være oppmerksom på at noe ikke er bra gjør jo at man kan forbedre det. Dessuten kan det å møte og å vise forståelse gjøre at man kommer nærmere hverandre.

 

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Man trenger selvsagt ikke klage og syte på alt, men det er det da de færreste som gjør. Klart har man en dårlig dag er man tilbøyelig til å syte litt ekstra, men jeg mp si at jeg har et godt liv og setter pris på det jeg har selv om jeg noen ganger er misfornøyd med enkelte detaljer.

[Anonym bruker]

Er enig i at det er en forskjell på de som har en dårlig dag og har behov for å "klage" litt til venner og bekjente. Så lenge man ikke gjør dette til en vane og man lar sin negativitet gå ut over andre (og det er fort gjort)

 

Men takk for at jeg ble minnet på å tenke positivt...for snublet i trappa på vei opp til t-banen i dag og slo kneet skikkelig...AU.. og da fikk jeg lyst til å klage litt om det til en veninne. Men nå skal jeg faktisk la være Det er jo virkelig ikke noe å syte over hvis man setter det i perspektiv.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg klager heller (nesten) aldri, men får av og til lyst til å forklare en ting eller to til alle dem som påpeker hvorfor jeg/folk i min situasjon ikke har lov til å klage.

 

Og til tider kan det være lov å "syte" litt. Jeg for min del har hatt en alvorlig sykdom, mora mi døde da jeg var høygravid, jeg hadde grusom bekkeløsning under sist svangerskap og hadde det i en periode jævlig på jobb. Da kan det jo være godt å få ut litt "steam" i blant, ikke sant?

[Anonym bruker]

Men blir disse tingene bedre av at du synes synd på deg selv og "syter"? Ville du ikke følt deg bedre om du satte deg ned å tenkte igjennom de positive tingene i livet ditt heller?

[Anonym bruker]

Av og til skal man syte og klage litt, fordi det kan være vanskelig å sette alt i perspektiv selv. Hvis man skal bannlyse klaging og syting fullstendig tror jeg man vil få mange übersterke mennesker som kanskje ville fått det litt bedre av og til ved å kunne få lov til nettopp å syte og klage litt.

Jeg har ingenting å klage over. Jeg har fått knallgode karakterer i min gode utdannelse, har bra lønn, drømmehus, en fantastisk herlig samboer, og barn på vei. Jeg har en stor og fin familie, både på min side og samboers, jeg har overskudd og mulighet til å gjøre det jeg vil i hverdagen, og litt for andre i blant også.

Men hvis jeg aldri har en bitteliten ting å klage over blir jeg for det første "utilgjengelig" for de rundt meg som kanskje har litt behov for å klage, fordi jeg alltid er positiv og ser det lyse i ting. For det andre blir terskelen så uendelig mye høyere for å si i fra om noe som virkelig plager meg, fordi jeg etterhvert vil få en holdning som handler om at jeg aldri kan klage og syte, for det gjør jeg jo aldri.

For å oppsummere: Man skal og bør klage litt, men kanskje ikke til alle mulige, og selvfølgelig: Alt med måte.

[Anonym bruker]

Faktisk hjelper det litt å få lov til å klage bittelitt innimellom. Å bare "ta seg sammen" og være "flink jente" hele tiden kan bli litt for mye når man er skikkelig nedfor. Selv om jeg vanligvis er flink til å sette ting i perspektiv og å tenke positivt, så må det være lov til å si i fra når man har det ille. Omverdenen kan ikke gjette hvordan man har det. Men alt med måte, selvsagt.

 

Jeg tror ikke det er sunt å skulle være happy hele tiden og aldri få vise hvordan man egentlig har det.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene dine.

Jeg syns det er godt å få ut litt frustrasjon. Det hjelper meg til å komme videre. F.eks. igår måtte jeg "syte" litt til min mann. Vi har hatt det litt tungt hjemme i det siste pga. diverse ting (ikke jeg og han, men andre greier) og da måtte jeg rett og slett få det ut av systemet for å klare å komme meg videre. Det går ut på at jeg må få si det jeg føler som f.eks. "idag er jeg sliten og lei... Jeg skulle ønske folk satt mer pris på det jeg gjør" osv osv. Etter en liten time med grining og "syting" føler jeg meg mye bedre.

Dette skjer av og til i ny og ne når begeret er fullt, da "klager" jeg litt om du vil kalle det det, og det får meg til å føle meg bedre.

Hadde jeg holdt det inni meg hadde jeg eksplodert til slutt og det hadde blitt skikkelig ille.

 

Men selvfgelig, småsyt hver dag over dagligdagse problemer som alle har, blir irriterende.