ny83 Skrevet 10. juni 2009 #1 Skrevet 10. juni 2009 jeg lurer så på hva som er galt med oss! vi har prøvd nå i 2,5 år, blei gravid 1 gang, men måtte avbryte svangerskapet, pga mange alvorlige feil hos fostet. d er nå 1,5 år siden. vært til utredning, og ikke noe galt hos meg, bortsett fra celleforandringer, som jeg har blitt operert for. sambo har mere en normalt svømmere med litt unormal form, men de kunne ikke si at d var grunnen til at jeg ikke blir gravid. vi står på venteliste hos porsgrunn, men er 6 mnd ventetid der nå kan d være at vi ikke passer sammen genetisk?? d ville hvertfall vært veldig trist. noen som har vært borti lignende??
Rose69 Skrevet 10. juni 2009 #2 Skrevet 10. juni 2009 Hei kjære ny83 Ja, j har hørt ved et par anledninger at de har blitt raskt gravide med nye partnere. Men j tror vel kanskje d hører til med sjeldenhetene. Har legen videre kommentert ditt avbrutte svangerskap? Hør hva de mener med hendelsen med de alvorlige feil med fosteret. Har dere tatt utvidet kromosomprøver? Det er fritt sykehusvalg, kanskje du skulle ta en ringerunde rundt i landet og høre om du kan komme fortere i gang et annet sted. D gjorde vi og kom i gang raskere. J hadde ikke så mye svar, men j vil uansett ønske deg masse lykke til :-) Du skal nok gå rundt m struttende mage en dag skal du se!
melina, glad mamma Skrevet 10. juni 2009 #3 Skrevet 10. juni 2009 Hei hei Det er lett å tenke sånn når en opplever at tiden går, og det ikke skjer så masse. Og i tillegg til at du ble gravid, men det var missdannelser på fosteret. Vi fikk etter maaaange SAer høre på sykehuset at den eneste grunnen måtte være "kræsj" mellom meg og mannen. Ble ikke utredet i det hele tatt. Vi tok en pause, adopterte en herlig sønn, og var fornøyd med at sånn var det for oss to. Vi ville jo være sammen jeg og mannen min, så da fikk vi ordne det med barn deretter. I høst, midt i en ny adopsjonsprosess, ble jeg gravid igjen. Mistet i uke 14, og de obduserte fosteret. Det var ikke noe galt med det. Så der falt den teorien i grus om at vi mistet pga missdannelser. (Kan jo hende vi gjorde det en eller to ganger, men ikke alle 9). Jeg møtte da på en lege som hadde jobbet endel på fertilitetsklinikker rundt om i verden. Han mente at det eneste jeg trengte var blodfortynnende. Siden alle prøvene (ble utredet etter siste MA) var helt fine hos meg og mannen, måtte det være noe annet. Så han "gjettet" på dårlig blodgjennomstrømning i livmoren. Noe som gjør at fosteret ikke får næring og dør. Derfor valgte vi å prøve ett frys-forsøk. Hadde egg fra før vi adopterte, og fikk satt inn to. Begynte med blodfortynnende to uker før innsetting. Ble gravid, og er i dag 25 uker med tvilling-jenter. Skriver dette for å vise at vi passet vist sammen likevel, selv om de i Haugesund for 5 år siden mente at vi kanskje ikke gjorde det. Ønsker deg masse masse lykke til. Håper du kommer etter med stor mage snart )
ny83 Skrevet 11. juni 2009 Forfatter #4 Skrevet 11. juni 2009 takk for svar. når vi mista barnet vårt blei d obdusert og tatt kromosomprøve av barnet. og d var ikke kromosomfeil. legen sa at vi bare hadde maks uflaks og at d kom til og gå bra neste gang. men veit ikke jeg. de tok ikke kromosomprøve av oss. men tok blodprøve for og skjekke blodtypen eller noe husker jeg nå.. men har ikke blitt fulgt opp pga d. d skulle jeg ikke bli før jeg blei gravid igjen. da skulle jeg få mange ul osv.. så bra og høre at dere fikk d til til slutt melinda:) d gir litt håp:) masse lykke til med resten av svangerskapet!! lønner seg og ikke gi opp skjønner jeg. flere som har sagt til meg at vi sikkert ikke passer sammen, og d gjør vondt langt inn i hjertet, for vi elsker hverandre så høyt, så får jeg ikke barn med han, så får jeg klare meg uten. da tenker jeg ikke på adobsjon, men d og finne seg en annen mann for og få barn, d kommer jeg aldri til og gjøre.
b77h Skrevet 11. juni 2009 #5 Skrevet 11. juni 2009 uff, forstår så godt din fortvilelse! Vi har også prøvd i mange år selv, og mistet på første icsi tidlig. har også tenkt tanken at kombinasjonen kanskje ikke er bra. Men jeg går denne gangen (også etter innsett) på både prednisolon (kortison for å dempe immunforsvaret) og blodfortynnende (klexane + albyl e). Heldigvis er de litt mer "fremme" på Hausken enn på sykehusene. Jeg har både autoimmun sykdom + problemer m stoffskifte/skjoldbruskkjertelen. Har testet på høye verdier av antistoffer mot skjoldbruskkjertelen. Og har man noen form for antistoffer eller overagresivt immunforsvar, så kan det ødelegge både eggproduksjonen, sædcellene som prøver å svømme frem, samt et lite foster ( det blir behandlet som en kreftcelle...) Jeg ville fått sjekket stoffskiftet nøye, samt tenkt gjennom om det er noe som tilsier at du kan ha et overaktivt immunforsvar? Jeg er i samme situasjon som deg, mannen min er uansett det viktigste i livet og jeg vil ALDRI bytte han ut (og håper heller ikke han bytter meg ut, hehe...) Det er også et godt utgangspunkt for å komme seg gjennom disse tøffe takene sammen. Ikke gi opp - det finnes mange flinke leger der ute som tenker utover det som er standard.
ny83 Skrevet 15. juni 2009 Forfatter #6 Skrevet 15. juni 2009 hei b77h! åssen symtomer er d på et overaktivt immunforsvar da? og stoffskifte? hmm, blir spennende og se hva som skjer etter hvert hvertfall da. regner med vi kommer inn til porsgrunn i oktober/november. håper dere lykkes snart også. er så slitsomt og gå sånn her og ikke vite. men som du sier finnes d mange dyktige leger, så jeg er optimist og tror d også skal bli vår tur en gang:) masse lykke til!!
b77h Skrevet 15. juni 2009 #7 Skrevet 15. juni 2009 Hei :-) Ja, vi må h,a troen på at det en gang skal være vår tur. Forrige gang, da vi mistet var jeg veldig nedfor og tenkte at jeg ikke orket alt en gang til. Men etter en stund så kunne jeg liksom ikke komme fort nok igang igjen. Nå er jeg gravid og vi skal til UL på onsdag. Det blir utrolig spennende. Jeg har leddgikt, som heldigvis har vært veldig i ro de siste årene. Og ved eks leddgikt, psoriasis så er det kroppens immunforsvar som angriper "seg selv". Dette med stoffskiftet er vel også en slags autoummun sykdom tror jeg, så alt henger vel på et vis sammen. Symptomene på det kan være veldig mange og difuse. Ting som er litt slitsomme, men som man ikke tenker på som en "sykdom" nødvendigvis. Første gang jeg ble oppmerksom på det var v en blodprøve hos legen før ivf. Da jeg søkte på nettet, og på symptomer kjente jeg meg igjen i veldig mye. Eks trøtthet, dårlig hukommelse, frysen, tørt hår og hud, mye håravfall, liten sexlyst, leddsmerter... Mange forbinder lavt stoffskifte med at man er overvektig, men det trenger man ikke være. Jeg er normalt slank, og har aldri hatt "problemer" med vekten. Lykke til videre og håper dere får en fin sommer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå