Informere familien

[Tralletrollet]

Vi har satt i gang prosessen med å bli fosterforeldre. Vi har ingen egne barn, og er veldig spente på dette. Jeg har lyst til å fortelle det til foreldrene mine, for de vet ingenting om det. Vi bor ikke på samme sted, og jeg synes ikke det er så lett å fortelle noe sånt over telefon. Foreldrene mine er forståelsesfulle folk, men jeg vet ikke hvordan de vil reagere. Kan noen dele sine erfainger med meg? Jeg er sikkert unødvendig "bekymret" for dette, men likevel... På forhånd takk! :-)

[2 Sommerbarn]

Vi fortalte det til familien tidlig i prosessen slik at de også skulle få tid til å venne seg til tanken. Det er ikke bare oss som skal gjennom en prosess, familien trenger ofte tid de også.

 

Det jeg fant ut underveis var at det er flere som ikke vet noe om fosterbarn/fosterforeldre. Noen har hørt rykter eller lest i media og har helt forvreng bilde av hva det egentlig er. Et godt tips er å ta med familien underveis og informere om hva dere tenker. På den måten vil de også kunne forberede seg (litt på samme måte som et svangerskap som de fleste kjenner til før barnet kommer). Å fortelle om prosessen og om regelverk og rettigheter gjør at de forstår lettere hva det innebærere å være fosterforeldre.

 

Hos oss var svigerforeldrene mine veldig skeptiske til at vi skulle bli fosterforeldre fordi de hadde lite kunnskap om området. De kjente til en venns venn som hadde mistet barna gjennom barnevernet og hadde hørt mange skrønehistorier og lite saklig om temaet. Det har vært en lang prosess å informere dem og overbevise dem om at barnevernet ikke er noen som "stjeler" barn uten god grunn. Nå, først etter flere år har de snudd litt på holdingene og de har ikke minst blitt veldig glad i fosterbarnebarnet sitt.

 

Lykke til!

[Tralletrollet]

Jeg har nå sagt fra til nærmeste familie, da vi hadde et veldig vellykket hjemmebesøk på fredag! De ble kjempeglade! Så det var veldig bra. Sambo vil vente med å fortelle sine om det til etter kurset (noe jeg virkelig ikke forstår, men han gjør da som han vil!), sikkert fordi da er vi liksom mer "sikret at det går bra". Han er nok litt forsiktig av seg sånn... Så nå er det bare å vente på at PRIDEkurset skal starte - vi er i alle fall påmeldt! :-) Gleder oss veldig til dette her!!!