Må bare få det ut. Frustrert og lei(langt)

[Studine mevik]

Jeg hadde termin igår og har gått i snart 3uker med masse kynnere hele døgnet pluss modningsrier innimellom på kveldene. Blir stadig lurt av modningsriene fordi noen er ganske kraftige, men så dabber det bare av igjen.

 

Jeg blir også mast på av mamma flere ganger daglig om det skjer noe, eller om det er noen forandring. Selv etter å ha sagt at han kommer når han kommer og at vi gir beskjed når noe skjer så er det den samme masinga hver forbanna dag. Som om ikke det er nok så er full oppstandelse så fort jeg ikke svarer på en melding enten fra mamma eller fra noen andre i familien, for det er jo nødt til å være noe på gang hvis det tar mer enn 10min før jeg svarer på meldinger. Jeg går da ikke å sjekker telefonen hvert minutt heller. Blir maks sliten av den masinga.

 

I tillegg til alt dette har jeg gått en del opp i vekt i løpet av svangerskapet. Har til sammen gått opp rundt 25kilo og jeg er ikke mer enn 157 høy. Dette får jeg selvfølgelig også høre av min kjære mor som er så forståelsesfull. Kjempekoselig å få høre at hun synes jeg har gått opp mye ogat jeg kommer til å slite med det etterpå. Spesielt når hun slenger på etterpå hvor lite hun selv gikk opp da hun gikk gravid. Jeg har en del vann i kroppen, noe hun ikke slet med selv, så jeg vet at noe ligger der. Alle andre sier at jeg bare har lagt på meg på magen og det stemmer nok også til en viss grad, men det betyr jo ikke at jeg ikke føler meg som ei feit slugge. Jeg lengter etter å bli mindre igjen og få tilbake kroppen min og blir nesten litt deprimert av magen som strutter ut.

 

Misforstå meg rett: jeg er veldig glad for den lille gutten som skal komme, men nå får det være nok mas. Alle jeg snakker med spør hvor lenge jeg har igjen og de som vet når jeg har termin kommer med en overraskende mine og en kommentar om at "har ikke du kalva ennå". Og gjerne med en slengkommentar om hvor gedigen magen min er.

 

Heldigvis er det ikke lenge igjen, men hvis det fortsetter med dette maset om når det skjer noe så kommer jeg til å eksplodere snart. Er det ingen som skjønner at han kommer når han kommer, og det er ikke noe jeg kan gjøre for å presse han ut????

 

Måtte bare få det ut

[bondeknøl]

jeg er 5 dager over termin. rett og slett litt smådeprimert om dagen!! alle maser... jeg har sluttet å svare på meldinger osv. masse meldinger på facebook hele tiden.. og når de ser jeg er pålogga snakker alle til meg.... frustrert

 

min mor er veldig grei da, hun skjønner heldigvis hvordan jeg har det. hun gikk 14 dager over med meg!

 

sååå jeg er veldig enig med deg lillemevik!

vil ha ut lille jenta mi nå

[Rullemor ønsker nr 3]

Jeg føler med deg!! Jeg har en uke igjen og jeg er også rimelig lei. Jeg hadde det også sånn forrige gang. Folk maste i et enda kjør. Jeg ble så lei! Fikk sms hver dag av de samme som lurte på om det hadde skjedd noe. Til slutt svarte jeg: "Ja hun kom for 2 uker siden og jeg har ikke giddet å si ifra til noen!" Det stoppet en del meldinger.... hehe... Trodde nemlig at jeg skulle klikke til slutt. Så jeg lot hormonene styre meg litt med den meldingen men det hjalp.

Lykke til! Håper det starter for deg snart.

[Da HarViTreUnger]

Si i fra til moren din på en pen måte. Si at du er veldig lei av å vente og at det blir en ekstra belastning for deg når hun/andre hele tiden lurer på når han kommer. Si at du ikke kommer til å svare på telefonen eller meldinger frem til fødselen, men avtal gjerne at dere skal snakkes på telefon en bestemt da noe alla "Jeg ringer deg etter dagsrevyen på fredag". Vern om deg selv og sett grenser - det er det beste for deg og barnet.