Gå til innhold

Jeg har blitt så veldig deprimert:((


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi trengeri kke få deg til å føle deg dum. Du ER dum. Du eier ikke selvinnsikt. Du sitter her og skriver masse bullshit som ikke henger sammen. Du klarer ikke lese konteksten av innlegg som folk har brukt tid på å forfatte, for å være snill mot deg. Gidder ikke dulle mer med deg, din utakknmelige sytekjerring. Du skulle ALDRI hatt barn og JA du og samboeren din burde blitt låst inne et sted så dere ikke kunne mishandle flere barn psykisk.

 

I alle fall tVNS, jeg har ringt barnevernet og sendt de linker til disse sidene.. De vil nok kjenne deg igjen. Slik alle andre her inne kjenner igjen den identiske historien din.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

nå har jeg gitt deg "trollbundet" mange råd å tips her men til absolutt ingen nytte..

 

du gir deg ikke! du ser KUN feil hos andre.

å da nytter det ikke å få deg til å fatte at du mister dine barn vist du ikke får selvinnsikt å faktisk fatter hvor feilen ligger.! hos deg!

 

du føler du hjelper gutten, å i din verden gjør du nok det.

men i den fungerende verden er det dessverre ikke realiteten!:(

 

er ikke nok å elske sitt barn!! det gjør faktisk overgripere også, men som deg fatter de ikke hvilken skade det gjør med barn!

 

 

 

Gjest Trollbundet
Skrevet

Mishandle flere barn psykisk???? På hvilken måte da?? Unnskyld meg,men dette du sa nå må forklares!

Du vet ikke hva du snakker om!

Å mishandle barn psykisk betyr å rakke dem ned,slenge dritt til dem rett i ansiktet,få dem til å føle seg små og verdiløse! Er det det vi gjør???????

 

Du må tenke over hva du skriver før du skriver det Anonym 12.06 klokka 07.53!

 

Og jeg heter ikke tvns!!!!

Skrevet

Nei, dere slenger nok ikke dritt til de, dere bare klarer ikke ta vare på de, gir de ikke det de trenger, etc etc. Lykke til til sønnen din. Håper han får et nytt hjem uten sånne foreldre!!

Gjest Trollbundet
Skrevet

Anonym 12.06 klokka 10.55: På hvilken måte skader jeg barna mine da???Jeg skjønner ingenting jeg..Her har sønnen min forandret seg MYE,og det er det ikke bare jeg som sier at han har gjort! Og datteren min er og har alltid vært en engel! Og det har alltid vært bare positive kommentarer om henne!

 

Jeg forstår ikke hvorfor folk kan si at jeg ikke hjelper gutten,når dere ikke kjenner meg og ser meg i det daglige!

Er det ikke flott at jeg har greid å forandre meg til det bedre da?? For at gutten skal bli bedre må vi foreldre forandre måten vi snakker til han på og lignende!

Er det straffemetoden dere 3reagerer på?? Da kan dere jo bare si det! Jeg er ikke vant til å straffe han! Og det er bare skatebordnekt i noen dager jeg pleier å gjøre,og det funker! Noen ganger,eller som oftest da,får han det tilbake tidligere,vis han gjør seg fortjent! Og noen ganger blir det også datanekt resten av dagen i tillegg,det spørs hvor alvorlig det er han har gjort!

 

Jeg vet om en kompis av sønnen min som også får den straffemetoden,så jeg er ikke alene om den! Han får en hel uke han uten skatebord vis det blir noe!

Gjest Trollbundet
Skrevet

Anonym 12.06 klokka 11.12: Hva får de ikke som de trenger??Og har du noen grunn for å si det,hvor står det skrevet???

Gjest Mylian&A.V+2til:-))
Skrevet

Klart hun har hjemmel for å si det hun sier, les alt du har skrevet da?

Skrevet

Trollbundet: Jeg tror du gjør det du tenker er best for dine barn. Mellom linjene så kan jeg ane en del fortvilelse, også sinne. Du skriver du har dårlig selvtillit. Jeg tror det beste for dine barn er å få orden på disse følelsene. To ganger har du tiltrukket deg menn med rusproblemer. Jeg har også gjort dette med faren til eldste sønnen min for 14 år siden. Men når jeg gjorde det slutt med han var jeg veldig klar på å bli frisk nok selv til å ikke søke det igjen.

Du er igjen sammen med en mann med rusproblemer. Kan dette være noe av bakgrunnen for BV for sin bekymring? Prøv å se litt større på det. Og jeg sier ikke dette for å være ufin, men dine barn trenger at du har det bra og kan ta vare på deg selv, dine følelser og dine valg. Mye som skjer her i livet viser hvordan vi har det inni oss. En del av det å være en omsorgsperson er å ta ANSVAR for det en har skapt rundt seg. Begynn å rydde der du kan!

 

Ønsker deg lykke til

Hilsen en som fremdeles "rydder". Å utvikle seg er en del av livet. En skal lære noe av alt. Det gjelder alle her inne som bruker tid på å skrive masse ord fulle av bortgjemte følelser.

 

Klem A

Gjest Trollbundet
Skrevet

Ungen mine merker ikke min dårlige selvfølelse! Bare min samboer! Det er han jeg gråter hos,eller når jeg har det tungt så vil jeg ikke snakke om følelsene min til han heller,men når jeg har roet meg ned og er "vanlig",da snakker jeg med han! Og han støtter meg heldigvis..Han også er forbannet over systemet..

Jeg ønsker bare min sønn (og datter) skal ha det bra! Og det tror jeg min sønn merker at jeg vil! Jeg støtter han ALLTID! Er det ikke slik en mor skal?? Har en følelse at MANGE her inne mener det ikke er slik!

 

Ja,er sammen med enda en mann med rusproblemer..Men heldigvis er denne mannen verdens snilleste,i forhold til den andre! Han andre,faren til sønnen min har vi ingen kontakt med! Han er ikke noe bra for han...

Ihvertfall har jeg fått alkoholen i "vrangstrupen",har fått så nok! Før var jeg nervøs hver kveld når jeg skulle gi han antabusen,livredd han skulle si nei,at han ikke vil ha mer! Men nå har jeg blitt sterkere på det området,er veldig sta når jeg blander den ut! Er ikke redd mer for at han skal si nei.Eller er jo redd for det da,men ikke nervøs for det..Vanskelig å forklare..Men skulle han si nei,så er det på hodet rett ut for han! Og det tror jeg han vet! Har ihvertfall sagt det!

Bv sier alkoholismen hans ikke er grunnen for at de vil ungene skal flytte! Hadde han flyttet ut så vil de "ta"ungene uansett! Er det rart jeg er deprimert?? Jeg er visst farligere for dem enn alkoholismen hans..:(

Skrevet

Hei Trollbundet

 

Jeg har aldri skrevet noe til deg før. Har fulgt litt med på historien din. Jeg får helt vondt av å lese om det du går gjennom. Du virker sliten og stresset. Helt ærlig blir jeg sjokkert over enkelte av svarene du får her inne. (Du burde bli sperret inne, burde aldri fått barn ol.) folk som skriver slike ting er rett og slett onde! Ingenting godt kommer ut av slike uttalelser. Og jeg forstår godt at du blir deprimert av det.

 

Den læreren til sønnen din virker ikke spesielt pedagogisk og slik du beskriver henner virker det ikke som om hun er den beste lærene for barn med spesielle behov.

 

Det virker som om du virkelig ønsker å kjempe for sønnen din, jeg ser at du jobber hardt med sammen med ham med leksene. -selvsagt skal du skryte masse av en gutt som i utgangspunketet får veldig mye negativt både på skolen og hjemme (Tidligere) Kjempe bra negative handlinger får konsekvenser.

Får du mer veiledning ang hvordan du skal takle gutten din? Hvis ikke, kjemp for å få det! Her i byen kan foreldre få veilening via PMTO (terapauer ved helsestasjonen, BV og PPT) Kanskje de har noe lignende i din kommune?

http://www.atferdssenteret.no/

 

Jeg ser at du kjemper! Jeg ser at du sliter. Jeg tror ikke at dib er den beste plassen å lufte sin frustrasjon på. Det er mange ulike folk her inne. Noen vil deg det beste, mens andre nyter å hevde seg ved å trykke deg ned i driten. Du gir for mye av deg selv her inne! Du er for ærlig og det går for mye inn på deg hva folk skriver til deg. Mange gjemmer seg bak anonym knappen, de bryr seg ikke om at du ligger og grubler over alt det stygge de skriver. De bryr seg ikke om du blir deprimert! De kjenner ikke deg.

 

Som utenforstående ser jeg jo helt klart at det beste for deg og dine barn hadde vært å ikke bo sammen med en alkoholiker. Flytt fra ham og ta ham eventuelt til bake når han har vært edru i noen år. Lett å si, sikkert alt for vanskelig å gjennomføre for deg nå i den situasjone du er i.

 

Innleggene dine lyser av depresjon og desperasjon. Du sier at du ikke lar barna se deg gråte. Jeg tror du vet med deg selv at ungene merker at noe er galt. Selvsagt gjør de det! Jeg klarer i allefall ikke skjule at jeg er lei meg for mine barn. Kanskje i noen timer, men ikke dag inn og dag ut!

 

Du må sette deg ned, slappe av, ta i mot hjelp (som jeg ser at du ønsker!). Ha en åpen dialog med BV. Be om hjelp!!! Få avlastning. Ta vare på deg selv. Barna dine trenger deg. Ikke kjemp i mot. Du trenger hjelp. Barn skal ikke måtte vokse opp i et hjem med en stefar som er alkoholiker og med en deprimert og desperat mor. De trenger stabilitet og trygghet. Føler du virkelig at du har gitt dem et stabilt hjem og en flott oppvekst?

Jeg ønsker ikke at du skal gi opp barna dine, og jeg tror heller ikke at det kommer til å skje at de blir tatt fra deg, kanskje for en periode- men i så tilfelle bruk tiden og menneskene rundt deg. De kan hjelpe deg! Du må bare åpne opp og ta i mot!

 

Håper ting ordner seg for deg. Jeg vet du kan klare det!

 

 

 

 

Skrevet

at du ikke viser ditt barn at du er lei deg så TRO meg, han SENSER det!!

 

det han sliter med kan like gjerne være at han er stresset pga han kjenner det er noe med deg som han ikke skjønner.

 

sier ikke at det er galt, men prat med sønnen din om det, på hans nivå selvfølgelig!:)

 

har selv måttet fortelle mine 2 barn om deres narkomane far, å at det er derfor de ikke treffer han.

de hadde hatt mye problemer før den tid (trodde de var for små til å skjønne det)

men så skjedde det noe som gjorde at jeg måtte fortelle de om deres far.

 

bedre å få sannheten fra meg enn ryktene på bygda:(

 

men det løsnet mange problemer å bekymringer hos de! (10 og 7 år)

de pratet og spurte om alt! de ville vite!

å selv om de fortsatt ikke har kontakt med far enda heller, så skjønner de nå hvorfor å kan prate om alt det vonde!

 

depresjon hos barn er veldig vanskelig å oppdage!

de blir distre, hyperaktiv, trekker seg unna venner ++

 

etter mange samtaler så reagerte mine barn med å bli mere åpne om ting, de ble gladere i ansiktene sine.

fikk det lettere på skolen (skolearbeid og venner)

 

eldste hos meg hadde gått 1 år hos psykolog men h*n fikk aldri ut av h*n va det var som plaget h*n..

men det var altså fullstendig bekymring ang pappan deres som ødela mye hos de.

 

snakk med sønnen din:) kan han skrive? i såfall få han til å skrive ned bekymringer o.l som du kan få lese etterpå.

det har mine gjort, å mye hjelp i det:)

Skrevet

Herlighet!! Jeg har lest VELDIG mange av dine innlegg, i tillegg til alle svar. Men jeg har aldri svart deg før. Nå kjenner jeg at jeg klarer ikke holde meg lenger.

 

Du sier at det blir rettsak i juli? Stakkars barn! Noen må ta seg av disse to skattene fra og med I DAG! Jeg blir fysisk dårlig av å tenke på at akkurat nå mens jeg sitter her så er disse to barna i dine hender. Jeg vet at du kommer til å oppfatte dette som et angrep mot deg selv. Men jeg tenker nemlig ikke på deg. Jeg tenker på barna dine. Og det tror jeg alle som leser dette gjør. Den eneste som ikke klarer å ta et steg tilbake og se hva som virkelig foregår er deg, Trollbundet. Du trenger virkelig hjelp. Du har et sykelig oppmerksomhetsbehov og null selvinnsikt. Jeg håper virkelig at du en dag får den hjelpen du trenger. Men i mellomtiden er det nok riktig at BV tar seg av barna dine,og gir dem trygghet.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...