Jeg har blitt så veldig deprimert:((

[Gjest Trollbundet]

Har hatt lav selvtillit i mange år,men nå har den blitt så fryktelig lav:(.Tenker på denne saken omtrent hele tiden:(.Orker ikke ha det så tungt mer:(.

 

Jeg som etter siste samtalen med advokaten følte meg sååå oppmuntret,følte vi kom til å vinne saken..men nå som jeg er deprimert føler jeg at vi taper UANSETT..Sønnen min har blitt mye bedre hjemme,på skolen aner jeg ikke.Læreren sa vi kunne ta en samtale for hun syntes det var dumt å skrive mld på mobilen.jeg har sendt mld for å høre hvordan det går med han på skolen.faglig har det iallefall blitt bedre,selv om hun IKKE skryter av han! Jeg synes han fortjener MASSE skryt! Jeg hjelper han så godt jeg kan HVER gang han har lekser! Han har egen ukeplan og jeg ser jo hvor mye han gjør i uka! Dessverre så gjør han ikke alle fagene han skulle gjort,STORT SETT bare matte og norsk,selv om han noen ganger gjør andre fag som f.eks engelsk og naturfag og sånn.Svømming pleier han å gjøre,det gjorde han før og,men skulket en gang,bare gikk hjem.Gikk har han pleid å skulke mye før,men nå har han det (sier han selv ihvertfall).

 

Jeg stoler ikke på den lærerinnen hans i det hele tatt! Vet ikke om jeg har så lyst til å ta den samtalen lengre,etter i går! Både jeg og samboeren min tror hun "ødelegger"sønnen min med vilje,at hun vil "ha han ut"av skolen..

Altså,i går skulle ha ha samtale på Bup,hos psykolog igjen.Så han ikke skal glemme å levere lappen (beskjed til lærerinnen om at han skal hentes tidligere pga at han skal på Bup) har jeg de ørten siste gangene pleid å ringe skolen ca 1/2 times- 1 times tid før han skal hentes.Så gir de beskjed til læreren at hun skal sende ut sønnen min i det og det klokkeslettet.Men i går kunne jeg ikke ringe pga at klassen skulle ha uteskole,de skulle til et vann her.Jeg måtte da sende med han lapp.Jeg minte han på det flere ganger,siste gangen like før han skulle gå ut døren hjemme på vei til skolen.

Da klokka kom til vi skulle hente han ved det vannet så stod han ikke ved "porten"og sambo gikk lengre bort der for å hente han.Jeg satt i bilen og ventet.Det var et lite stykke for samboeren min og gå..Og tiden gikk,vi hadde det travelt! Sønnen min hadde med seg mobilen sin,så jeg tenkte å ringe han for å si fra at samboeren min var på vei bort og at vi hadde det travelt så han måtte raske på og gå han i møte.Men da jeg fikk svar hørte jeg bare han si til læreren "det er mamma"."Mamma vet hun ikke har lov å.." Hørte jeg bare,før samtalen ble brutt.Da kjente jeg bare at det kokte inni meg!!!

(Dagen før hadde sønnen min ringt hjem og jeg hadde ikke hørt tlf,så det bare 2 minutter ca etter at han hadde ringt andre gangen.Jeg turte ikke ringe da i tilfelle det var time,og jeg sendte han da bare en mld.Han ringte meg da fra gangen utenfor klasserommet.Læreren hadde blitt rasende pga at jeg sendte mld,og det var like før hun tok tlf hans.Jeg kunne ikke vite at det var time og det var jo han som ringte meg.Jeg ringer ALDRI (eller sender melding) uten om når det er viktig!! Og dette var første gang i det hele tatt! )

Jeg var helt sikker på at sønnen min hadde glemt å levere lappen siden læreren hadde reagert slik når jeg ringte i går! Det hørtes jo slik ut!

men etter en god stund kom han bort til bilen syklendes! Og han begynte å gråte for han HADDE levert lappen,med en gang han kom på skolen om morgenen,akurat som han hadde fått beskjed om!

Samboeren min hadde spurt lærerinnen om hun hadde fått beskjeden,men hun hadde bare snudd brått om og bare gikk,var DRITTsur!

Vi skjønte ingenting! Hvordan kan lærerinnen oppføre seg sånn når hun hadde fått beskjed om at han skulle hentes fordi han skulle på bup igjen??? Det skal iallefall ikke gå ut over verken sønnen min eller oss vis hun hadde glemt det!!! Og det går an å be om unnskyldning!!!! Dette har vi bestemt om for å klage på,til rektor! Og hun passer IKKE som lærer i det hele tatt!

Som jeg skrev tidligere,så skryter hun nesten ikke av sønnen min,enda han fortjener masse skryt.Vis han har fått til noen oppgaver så har hun pleid å rop ut "sånn ja! Så flink du er!" Høyt så de andre i klassen skulle høre det! Men på foreldresamtalen nå tidligere,så (sønnen min var der og hørte det) sa hun rett ut at han ikke hadde vært noe flink,og det var hun læreren som hadde gjort oppgavene! Men jeg vet det er han som har gjort de,for det har jeg da sett når han har gjort leksene! Hadde det vært hun som hadde gjort dem så hadde han da ikke fått de til! jeg spurte henne da,hvorfor hun har satt på alle r`ene vis det var hun som hadde gjort dem! Det husker jeg ikke om hun svarte på!

Og så føler sønnen min at det er han som får skylden for alt som skjer på skolen! De vet jeg at han får også,for jeg har skrevet noen mld med læreren,og det har hun selv skrevet! Han er så lei seg når han får skylden for alt,begynner å gråte!

Det er iallefall ikke min feil at sønnen min har lav selvtillit! Skolen (og læreren)har MYE skyld i det ja!

 

Jeg blir sånn EKSTRA forbannet når dette skjer akurat nå i forbindelse med denne saken! Barnevernet tror helt garantert på henne,og ikke på oss!

 

Jeg blir så fryktelig lei meg over alt som skjer nå..og over alle tingene jeg tenker på.Føler barnevernet mener jeg er ei dårlig mor UANSETT hvor mye positivt jeg sier og mener om ting,og om hvor mye jeg gjør i dagliglivet som er bra og positivt:(.Jeg føler alt jeg gjør er til ingen nytte..( For det er MYE positivt jeg gjør! Uansett hva dere og andre mener!

Og ang.drikkingen til samboeren min,han har ikke drukket siden februar nå,4 mnd siden! Og det er så deilig! Og jeg har bestemt meg for ALDRI mer! Ikke en episode til! Det har til og med vært både 17 mai og vi har vært i bryllup,og han har ikke drukket en dråpe! han går på antabus,og jeg vet han hadde nektet å ta en eneste tablett mer vis han ville drikke! Og nå har han fått timen til den avrusningen.13 juli skal han av gårde,og være borte i 8 uker!

Og selv om jeg føler meg litt tryggere i forhold til alkoholismen hans,så stoler jeg ikke 100 % på han,jeg tar hver dag med ei klype salt! Og jeg vet han ikke kan kalle seg helt tørrlagt,eller hva jeg skal kalle det,før det har gått MINST 1 år! Det blir på hodet rett ut vis det blir 1 episode til,for det makter jeg ikke! Og så MÅ jeg jo tenke på barna100%!

 

Jeg lurer på hva jeg kommer til å gjøre hvis jeg taper rettsaken jeg.. Stenge meg helt inne..Legge meg..Tør vel ikke vise meg for folk mer da.. Hva vil folk tenke om meg da??? Det er sånne tanker jeg har!

Har så dårlig samvittighet for alt..Tenker at jeg har ikke lov til noe.Har ikke lov å gråte (gråter sjelden fremfor øynene til barna,går da på et annet rom),har ikke lov til å være dårlig engang føler jeg..Er gravid og kan være dårlig i form,trøtt..oppblåst,går sjelden på do og sånn..og er jeg dårlig så blir jeg da deprimert for jeg får så dårlig samvittighet..Bare sambo jeg viser det til.Til andre folk må jeg late som jeg er frisk..Andre folk har lov til dette,men ikke jeg..Sånn FØLER jeg det! Helt jævlig! Føler meg TOTALT alene!!! Sånn er det å være meg..og være deprimert..

Og mange folk som svarer meg her forstår det ikke! Bare slenger dritt! Får meg til å føle meg enda mindre og mere misslykket enn jeg er...

Dere skal være INDERLIG glad og takknemlig for det perfekte livet deres,og for at barnevernet ikke er innblandet i livet deres!

 

Beklager alt sytet mitt,men måtte bare få noe ut..(

[Gjest Trollbundet]

Skrev en liten feil her..Gym mente jeg at han har pleid å skulke mye før men som han selv sier så gjør han det nå!

[Anonym bruker]

Kanskje vi har perfekte liv fordi vi klarer å kontrollere oss selv og ungene våre? Det høres ikke ut som om du er i stand til å ta vare på deg selv en gang - i allefall ikke flere barn og en alkismann :-(

 

Tror heller ikke du er i stand til å vurdere en lærers skikkethet.

 

Sorry.

[Anonym bruker]

hei, at du er glad i gutten din tviler jeg ikke på!

 

men en oppegående mamma hadde kastet samboern på dør! at han nå ikke har drukket på 4 mnd er flott, men det hjelper ikke på den utryggheten du å gutten går med..

for sannsynligheten for at han sprekker er stor!

 

du må netsen velge! sønnen din, eller "nesten" tørrlagt samboer..

 

valget mitt hadde vært enkelt! bf til de 2 eldste var "litt" narko liker (litt hasj og amfetamin)

jeg virkelig ELSKET den mannen!!

 

men da jeg ble gravid med nr 2 å oppdaget at han ikke hadde sluttet med "hobbyen" sin (han kalte det for det) så flytta jeg på dagen!!

 

savner han innimellom den dag i dag, men valget jeg tok var helt riktig!!

selv om barna har null kontakt (bf`s valg)

 

du MÅ kutte ut samboeren din å konsentrere deg om sønnen din!

 

å lærerinnen din skal ikke oppføre seg sånn mot sønnen din!! han er en uskyldig gutt som trenger hjelp!!

men hvordan oppfører du deg overfor henne?

 

man må gi respekt får å få respekt!!

 

men slutt å syns så synd på deg selv, har ingen problem med å skjønne at du er redd for å miste sønnen din.. men ingen mor som tar vare på barnet/a sine mister de..

 

tenk over HVORFOR du tror de "tar" han..

 

å husk!! dine følelser er ikke "viktige" men GUTTEN din sine følelser er det!!

å klarer du ikke å gi slipp så gutten får den hjelpen han trenger så er det nok derfor du sitter å er så redd?

 

du eier ikke gutten din vet du.. slutt å se på de som vil hjelpe deg som fiender.. de er der for deg å gutten din.

 

ta imot alt av hjelp. å begrunn med at du gjør det PGA gutten din fortjener all hjelp han kan få!!

 

 

[Gjest Trollbundet]

Alt jeg tenker på er barna mine! Og jeg ønsker at sønnen min skal få hjelp,det er jo derfor jeg har mast og mast i flere år nå på at han skal få komme på Bup! Ikke før nå,etter denne saken ble avgjort av bv så fikk han komme dit! Og hjelp får han selv om han bor her!

Leser du ikke det jeg skriver da,at han har forandre seg mye til det bedre hjemme!

 

De vil ta han (+ jenta mi) pga at han har vært ganske vanskelig,både hjemme og på skolen,og da tror de at jeg ikke greier å ta meg av noen av barna på egen hånd! Det er dette de sier,og det er dette som står i papirene!

 

Hvordan jeg oppfører meg overfor læreren? Jo,helt vanlig! Samarbeidsvillig! Men har støttet min sønn med å skrive i mld til henne at hun må skryte mer av han,det gjør jeg! Og at han ikke må skylde på han uten å VITE,selv om han har vært med på mye tidligere på skolen! Det har aldri vært noen krangel med lærer!

 

Og ang samboeren min,så vet jeg best selv at jeg mener alvor med at det ikke blir noen flere episoder! Kutter han ut antabusen en gang til så må han flytte!

Jeg tror at hadde sønnen min gått og vært nervøs pga dette (redselen for at han skal slutte) så hadde ikke sønnen min forandret sg så mye hjemme!

Det er klart han har episoder hjemme enda,men ikke på langt nær så mange og så alvorlige som før! Han har blitt mere "vanlig"! Vanskelig å forklare..Han har jo problemer med konsentrasjonen og hukommelsen enda,så mye å passe på,men ikke for mye for meg! jeg sier det ikke for å forsvare meg,men sier det som det er!

[Anonym bruker]

Samarbeidsvillig er vel det siste du kan kalle deg........

[Anonym bruker]

Jeg har aldri svart deg negativt. Kun gitt råd. Sånn at du vet at dette svaret er av samme type, selv om kanskje du føler det annerledes.

 

Det med å få hjelp, er ikke alltid forbundet med at DU får det du mener dere trenger. Andre kan se at dere trenger andre ting enn du føler. Da må du IKKE bite dem av og nekte. For det kan faktisk være at de vet litt om hva de snakker om, og du bare ikke har tenkt den løsningen, eller ser den med en gang.

 

Jeg blir litt fortvilet på dine vegne her, for det virker litt som om du skyver alle fra deg som har noe å utsette på et eller annet dere gjør eller kommer med konstruktiv kritikk(du kanskje oppfatter det som bare kritikk). Dette kjenner jeg flere som gjør, og de sitter til slutt alene med alle bekymringene sine om barna. Og den reaksjonen dere oppfatter fra læreren har jeg hørt og sett i det ene tilfellet jeg vet om hvor mor trekker seg unna de som ikke er helt enige med henne.

 

Jeg kjenner også en mor og en alkoholisert far med et barn, som til slutt fikk ultimatumet; "enten flytter mor og barn fra far, eller så må barnet i fosterhjem". Dette var en "periodedranker" som aldri var voldelig. Han bare drakk. Mor flyttet med barnet, og barnet slapp fosterhjem. Dette barnet kjenner jeg godt, så jeg så vel på en litt annen måte enn foreldrene hva det å bo i et sånt hjem gjorde med barnet, og hvilken forandring som kom etter de flyttet fra faren. Foreldrene så det ikke selv, for de gikk jo oppi det hver dag, og dermed var dette deres normal.

 

Du bruker de typiske unskyldningene en som bor med og er glad i en alkoholiker bruker. Ingenting annerledes med dere, enn andre med alkoholikere i familien. Jeg hadde sagt til ham at han måtte flytte, og at den dagen han var rusfri for godt og hadde gjennomgått behandlinger, først DA kunne dere vurdere å bo sammen igjen.

 

Du skal huske at barna er ditt hovedansvar, og så lenge tilstanden i hjemmet er som det er, så gjør du faktisk ikke ditt ytterste for barna. De bor faktisk med en alkoholiker(selv om han akkurat nå bruker Antabus). Det ser ut til at normalen i de fleste familier, er det de er vant til. Men den normalen betyr ikke at alt er bra. En har bare lært seg å leve med "dårlige normaler". Det høres litt ut som om du bare "pusser fasaden".

 

Før du begynner å fikse på barna, så må dere fikse på dere voksne. Og DET er krevende. Barnas endring ligger nemlig i de voksnes endring. Og de voksnes endring ligger i det å virkelig ERKJENNE at ting er som de er, også overfor de som skal hjelpe. En kan fint åpne seg og si at "dette er situasjonen, og jeg takler den ikke. Jeg må få hjelp. Hva skal jeg gjøre nå?". Og da tar en hjelpen de som sitter på den har, og en velger ikke ut fra en "smørbrødliste" som en liker selv. Grunnen er nettopp at det du selv til nå har gjort(og vet om selv), ikke virker. Da må noen som har andre vinklinger få ganske så frie tøyler til tiltak.

 

Husk at barnas fremtid avhenger av hva DU velger å gjøre nå!

[Anonym bruker]

tror nok gutten din hadde endret attferd til det bedre, (både med konsentrasjonen å oppførsel) vist du bare kunne ha fattet at du må flytte fra samboeren din..

 

de unnskyldningene du kommer med er så kjent at jeg blir kvalm..

du er så vant med dette livet at det er normalt for deg, men tro meg det ødelegger gutten mere en det gagner han..

 

nå MÅ du tenke fornuft her.. ser du får mange råd men skjønner ikke hvorfor du legger ut sånne innlegg når du HELT KLART ikke tar i mot hjelp eller råd du får?

 

du får ingen sympati her, for det er ikke det du skal ha!

 

det er ikke deg det er synd på! du er voksen å vet livets bakside, men det er ikke erfaringer gutten din skal ha enda!

 

våkn opp før det er for sent!!!

[Anonym bruker]

å ikke glem å ta vare på deg selv HI.

 

gutten din fortjener en oppegående mor som skjønner å tar vare på hans behov..

 

psykolog?

 

uansett sett deg ned å skriv ALT!! alt som skremmer deg, fortvilelse, glade ting o.l

 

ikke tøm deg her på nettet!! det kan du angre bittert på den dagen du "våkner" fra fortvilelsen din!!

 

å for "THE LOVE OF GOD"!! kvitt deg med samboeren din!!

skjønner du er glad i ham, men han er ikke en person du trenger i livet ditt (eller sønnen ditt sitt!!)

nå MÅ du fokusere på deg selv å gutten!

 

dere fortjener det beste!!))

[Gjest Trollbundet]

Å herregud! Leser ikke folk det jeg skriver da??? Sønnen min HAR forandret seg MYE i de siste ukene skriver jeg jo! Jeg hadde ikke skrevet det vist det ikke er sant! Og du anonym 10.6.09 klokka 15.19: Du nevner også konsentrasjonen hans! Den kan vi sikkert ikke forandre på dessverre! Jeg har dårlig konsentrasjon også,det har jeg hatt helt siden jeg var liten,holdt jo på å skulle sjekke meg for adhd (glemte dessverre av den siste timen hos psykiateren i januar,og har enda ikke fått ny time) og sønnen min går jo også på bup nå og skal også sjekkes for adhd.Har tatt flere tester men dessverre sier psykologen hans at han vil fortsette etter rettsaken når ting har roet seg rundt han.Og det er nok det beste,selv om det er veldig dumt.men han går likevel på bup og får ut litt tanker og snakke.og det trenger han!

Det er nok både samtaleterapien + at vi har forandret måten å prate til han på som har gjort han bedre tror jeg! Jeg prøver å "veie"vært ord jeg sier til han,og det hører jeg at sambo prøver på også! Og vi har begge (spesiellt jeg) blitt mye flinkere på å skryte til han,og det ser ut til å funke!

 

Jeg skrev inn dette innlegget + det andre om bv fordi jeg er lei meg og trengte å få ut litt tanker!

 

Bare så det er sagt (enda en gang) så prøver jeg å ikke vise ungene at jeg er deprimert! De verste stundene er på morgenen og på kvelden når ungene har lagt seg.Jeg kan ha stunder andre tider også,men føler jeg for å gråte er jeg rask med å gå inn på et annet rom!

 

En ting,barnevernet har aldri gitt meg noe ultimatum,at jeg må velge mellom sambo og barna! jeg spurte en av de på tlf en gang om det hadde hjulpet meg å kaste han ut,for da hadde jeg gjort det! Men nei,det hadde ikke hjulpet sa hun! Jeg er visst farligere enn han.. De sier jeg ikke greier å ta meg av sønnen min uansett,og da er det vel slik de tenker at greier jeg ikke han,så greier jeg heller ikke datteren min..

Men de har aldri nevnt babyen i magen! Ikke står det noe om omsorgsovertakelse på babyen i papirene heller..Bare at jeg er gravid! Det er jo fint det,men ingen stor trøst! for jeg vil ikke miste noen av dem!

 

Dere tror ikke jeg greier tenke fornuft,men da tar dere grundig feil! Jeg vet best! Og jeg ser forandringer til det positive!

 

Dere aner ikke dere hvor alene jeg føler meg.. Jeg VET jeg gjør MASSE positivt for barna,men føler ingen tror meg likevel..At jeg er en dårlig mor likevel selv om jeg gjør alt det positive:( Familien min sier ihvertfall noe annet enn dere! For de kjenner meg!

[Gjest Trollbundet]

Anonym 10.6.2009 klokka 14.23: Hvorfor sier du at samarbeidsvillig er det siste jeg kan kalle meg??? Har du noen grunn til å si det? Hvordan kan du si det??

[Anonym bruker]

Hei Trollbundet. Ser du klager her på at folk ikke leser det du skriver - det gjør vi, det er nok du som ikke leser det vi skriver til deg, eller jo, det gjør du, men det er ikke det du ønsker å lese.

 

Selv har jeg jobbet mye med barn og adhd og har selv adhd i meget umiddelbar familie.. Og det er mye jeg ikke forstår her med sønnen din. Hvorfor skal han ha så ekstremt mye skryt? Det er faktisk ikke sånn at han nødvendigvis er flink bare fordi du "ser" at han gjør lekser. Etter å ha vært her inne noen år har jeg selv sett alle innleggene dine hvor du ber om leksehjelp - fordi du ikke selv forstår oppgavene i boka hans, de er for vanskelige for deg. Så for deg er han selvsagt kjempeflink men det er mye mulig at lærerinnen hans gjør alt for ham når det er rett, for du virker ofte ute av stand til å se rett/galt på oppgavene hans fordi du ikke innehar den faglige kunnskapen han trenger.

 

Sønnen din har sikkert forandret seg "litt" - men helt klart nok for deg. Men er det ikke sånn TVNS, at dette har DU sagt hele tiden, men det er bare "dumme" Bv,lærerinnen/De som sier imot deg, som ikke ser det? Mødre ser så mye mer enn det som faktisk skjer, for vi legger ofte godvilja til.

 

Du forenkler saken veldig, men vi som har vært her en stund vet jo at det ikke er slik du sier. Jeg er ganske sikker på at om du gikk fra den forfyllede samboeren din hadde barnevernet latt deg være. De har noksagt det til deg også, men du vil bare ikke høre. Du vil ikke høre på noen.

 

Jeg har sjeldent opplevd BV inne på den måten du nevner her hos adhdbarn, men de få gangene det har skjedd har det vært pga grov omsorgssvikt fra mor.

 

Og du selv venter jo på en ADHDdiagnose, enda nevropsykoogen heller vil skrive uspesifisert psykisk utviklingshemming.. Kanskje du skal prøve å ta til deg litt? Se at du faktisk har mange problemer og at det er ikke bare oss her inne som oppfatter deg som litt "enkel" - men faktisk alle ute i verden også?

 

Tilslutt må jeg si at jeg tror nok aldri du skulle hatt barn. Og i alle fall ikke enda ett. Det er trist å se..

 

 

Lykke til... Håper du snart greier å lese det folk skriver

[Anonym bruker]

Det barnevernet prøver å formidle, er vel nettopp det at du ikke hører hva de sier. Akkurat som at du ser det negative i alle innlegg her. Jeg ser folk som virkelig prøver å hjelpe deg i svarene du får(med noen få, korte unntak).

 

De aller fleste med lange svar til deg, prøver nettopp å hjelpe. Det er det du ikke ser. Og da regner jeg nesten med at slik er du overfor barnevernet og lærer, også. Prøv å ikke vær i forsvar. Tenk utfra dine barn, og ikke deg selv når du leser. Les svarene, og dine egne innlegg som om det ikke var dere dette handlet om. Se det litt utenfra. Ikke gå i forsvar mens du leser. Ikke bli sint. Bare prøv å virkelig SE hva som står på skjermen din.

 

Av alle innlegg jeg har lest om dette, som du har skrevet, så går det MYE på deg selv, hva du føler og hva du gjør osv. Og at du mener selv du gjør ting bedre og alt det der. Se det fra din sønns side i stedet for. Kutt ut din side, om du forstår.

 

En av grunnene barnevernet har for overtakelse av omsorgen, er nemlig den at foreldre ikke alltid ser hva som trengs, og at det ikke hjelper med tiltak de prøver å sette inn, fordi foreldre nekter å innse realitetene. Da har ikke barnevernet så mange valg igjen. De er der for BARNA, ikke for foreldrene i ytterste konsekvens. De kan ikke synes synd på deg. De MÅ tenke på at barna skal ha det bra. NOE er det som gjør at de reagerer med en slik avgjørelse.

 

Du skriver jo selv "Jeg vet best!" Hva vet du best? Og om du gjør det; hvorfor har dere da problemer?

 

Jeg har innrømmet overfor hjelpeapparatet at jeg ikke vet best, og har bedt om hjelp flere ganger. Har hatt frivillig kontakt med barnevernet i mange år. Og aldri har det vært snakk om omsorgsovertakelse, selv om alt med barnet holdt på å gå rett til helvete. Grunnen ligger i at jeg innser at jeg ikke vet best, og er villig(og ØNSKER) hjelp og råd. Og at jeg bruker det jeg får for å endre situasjonene, uansett hvor små rådene er.

 

Forstår godt at du kjenner deg deprimert og fortvilet nå, men det viktigste her er tross at dine barns velferd, ikke din velferd.

[Gjest Trollbundet]

Jeg er IKKE TVNS! Det har jeg sagt før,til noen andre som påstod jeg var det også!!!!

 

Og hvorfor skal han ikke ha masse skryt??? Jo,fordi det STYRKER selvtilliten hans vel! Han trenger virkelig å få styrket selvtilliten sin! Og jeg trodde virkelig alle mødre vet barna trenger masse skryt!!!!

Jeg vet hva jeg snakker om når det gjelder han og lekser! Han har bla hatt og har det til en viss grad enda problemer med leksene! Før så nektet han å ta opp bøkene,både på skolen og hjemme.kastet blyanten sin og var rasende (fortvilt) når det var litt for mange oppgaver han skulle gjøre.Eller han ikke fikk de til! Læreren måtte ta opp bøkene hans til hver time,og hun måtte også skrive opp oppgavene i matte for å hjelpe han på vei.Det måtte jeg også!

 

Det var så mange ganger jeg fikk høre at han ikke hadde gjort noe på skolen,bare satt der! var mye sint!

 

ja,det er masse jeg ikke får til som han lærer,og det kan jeg ikke for! jeg må alltid studere oppgavene grundig før jeg setter meg ned med han! Men det er også noe jeg får til da!

 

Han har skjerpet seg mye faglig i de siste ukene.Dvs han tar opp bøkene sine og prøver så godt han kan! Noe får han til,men det er også mye han ikke får til!

Så det er det jeg mener med at han har skjerpet seg faglig,han gjør OFTERE enn før det han får beskjed om! Jeg ser på ukeplanen og jeg ser i bøkene hans at han gjør masse nå! Stor forskjell i forhold til før!

 

Og så lenge det er fremgang,fortjener han masse skryt!

Sønnen min ble VELDIG lei seg da læreren slengte ut av seg at han ikke hadde vært noe flink og at det er hun som har gjort alt for han!

Og jeg ble veldig lei meg for hans skyld.For en lærer (eller noen andre for den saks skyld)skal ikke sitte og si noe sånt rett for øynene på gutten! Mener du virkelig at hun kan det??? At det ikke gjør noe? Mener du at det ikke går ut over selvtilliten hans at hun sier sånt???Og han hadde gjort alt selv! Mener du at han lyver når han sier det da??? Hadde det vært hun som hadde gjort oppgavene hadde han jo ikke fått til leksene den gangen!!! og hun hadde laget r på leksene også! Det er greit at det er mye jeg ikke får til,men det er også noe jeg får til også da! Og jeg har en samboer her som er flink å forklare vis det er ting han kan der! Og vi pleier å gi sønnen min med en "liten teskje"vis vi skal vise han hvordan man gjør det! Man kan ikke forklare fort til han for da "går det ikke inn"!

 

Vis det er slik at alle mødre skal være slik som du og andre her,så er det virkelig synd på de barna! Dere er et forbilde for barna deres!!! Barna skal lære seg at man skal støtte hverandre,og de skal lære seg at man skal skryte når man gjør noe bra!!!!

 

Jeg har heller ikke sagt han er kjempeflink i fag! Det er mye han ikke får til og han trenger mye hjelp! han trenger også 100 % ro rundt seg under leksegjøring,ingen fjernsyn som står på samtidig o.l.Hører han den minste lyd så er den konsentrasjonen ødelagt! Og det har INGENTING med omsorgssvikt å gjøre! jeg kjenner meg veldig igjen i han! Unntatt det med sinnet da.Jeg ble forrtvilt når jeg ikke fikk til leksene jeg også,og rastløs..Men kastet aldri blyanter og bøker! og prøvde så godt jeg kunne! Men det er stor forskjell på gutter og jenter!

jeg hadde også bra karakter i både orden og oppførsel! Han har ikke fått karakterer enda..

Jeg pleide å ha alle bøkene mine liggende hjemme,og det var jeg som pleide å ta uti de bøkene jeg ikke trengte.Det gikk veldig bra! Men Kunne likevel glemme en og annen boka hjemme,så måtte da låne på skolen!

Men her hjemme så ligger bøkene på skolen,og han har selv ansvaret for å huske å ta med hjem bøkene han trenger i lekser.Men det er et alt for stort ansvar for han,glemmer stadigvekk bøker på skolen.vi funderer på om vi kansje skulle hente han på skolen hver dag,og hente bøker.Men han nekter det! Er flaut for han! Det forstår jeg jo godt da!

 

Men de siste ukene har har jeg pleid å finne et ekstra ark vis det er en skrivebok han har manglet! For leksene må han gjøre uansett!

 

Ang det du skrev om nevropsykologen! Han har ikke gitt meg noen diagnose! Det kunne han ikke sa han til meg! Jeg var der hos han i bare 1 dag(4 timer tror jeg det var),og han sa han ville henvise meg videre til voksenpsykiatrien,til en psykiater,så han kunne diagnotisere meg,men han trodde det kunne være Add! Jeg skjønner ikke hvorfor han nevnte den diagnosen i de papirene,for han ga meg jo ingen diagnose,det var det psykiateren som skulle gjøre! Og jeg glemte helt av den siste timen min hos psykiateren i januar..Har til slutt vært oppe der og ville bestille time,men hun i resepsjonen sa han skulle ringe meg for å gi meg time.Og det er mange uker siden,jeg har enda ikke hørt noe!

 

Jeg skjønner ikke hvordan du kan si at jeg aldri skulle hatt barn??? du kjenner meg jo ikke!

Ikke mye moro at folk skriver slik til meg når jeg er midt oppi dette..Hodet mitt er fullt av tanker..Er mye deprimert..Og så sier folk slikt..Vet dere ikke hva dere gjør med meg?? Jo,gir meg enda flere drittanker om meg selv! Trykker meg enda mere ned i gjørma!

Ser ikke dere at jeg prøver da??? Og jeg har jo lykkes! sønnen min har jo skjerpet seg mye! Er ikke det fint da?

Det neste noen skriver er vel at jeg ikke skulle være født! At det vil være en befrielse for barna når de ikke ser meg mer...At det ikke er bruk for meg mer..

 

 

[Gjest Trollbundet]

Anonym 11.6.2009 klokka 11.13: At folk prøver å hjelpe sier du?? Mener du at jeg må bare innse at jeg ikke duger til å være mor,at jeg ikke burde hatt barn,slik noen her sier????

Det er jo sønnen min (og datteren min selvsagt) jeg tenker på da! Vi har mast så mye om hjelp til han i flere år,ønsket at han skulle få leksehjelp for han trenger ekstra hjelp (fikk det på gamleskolen,men har ikke fått de de 2 årene vi har bodd her)og vi har mast og mast om at han skulle få kommet på bup! Han har vært der tidligere,avsluttet da han var 7 år.Det jeg ikke husker var at han var der for å sjekkes for adhd,jeg trodde bare han var der for å gå til psykolog! Kan ikke noe for at jeg har glemt det! Ble påminnet av det da jeg leste noe (har fått masse papirer fra bv helt fra starten av)på noen ark fra den tiden.Der stod det at han mest sannsynlig har adhd,men at vi måtte komme tilbake når ting roet seg ned.Vi bodde rett ved siden av faren hans som er alkoholiker,det er derfor! vi kunne ikke prøve ut medisin på han pga faren.

Jeg har snakket om dette med sambo,at vis vi får beholde han,og han får diagnosen adhd,og de begynner å nevne sambo`s alkoholproblem..Det er absolutt ingen grunn til at han ikke skulle fått medisiner.For de kan han ta på skolen,og når det er skolefri så kan vi få de hos legen/psykepleier! Og sambo bor iallefall ikke her vis han skal fortsette å drikke! Bare så det er sagt,enda en gang!

vi føler barnevernet har motarbeidet oss.Spesiellt så står det i et av papirene,fra august-08,hun familieveilederen hadde snakket med ei på bup.og familieveilederen hadde sagt at det trengtes ingen krisehjelp derfra enda!!! Og de hadde blitt enige om å vente med hjelp for han derfra! Og her har vi gått og mast om hjelp fra bup!!!! Dette fikk vi ikke vite før nå,når vi leste dette! Og så blir det snakk om omsorgsovertakelse...De er altså ikke interisert i å prøve å hjelpe oss! Advokaten min (og sambo sin) er ihvertfall enig med oss!!!! Advokaten min ristet bare fortvilendes på hodet av barnevernet!

 

Og du,de skal jo være der for foreldrene også,ikke bare barna! For skal de hjelpe barna,må de også hjelpe foreldrene!

[Anonym bruker]

Uff... Det er så vondt å se på deg Trollbundet. Du misforstår anonyms lange svar her totalt...

 

Advokaten din representerer deg. Håper noen representerer den stakkars sønnen din og...

[Anonym bruker]

Anonym 11:13 her igjen:

 

Jeg angrep deg ikke i mitt svar. Men du svarer slik du gjør hver gang, når noen ikke er helt enig med deg; i forsvar med en gang. Det er DET jeg prøvde å forklare deg; IKKE gjør det. Ikke start svar med forsvar med EN gang. Jeg føler du er kommet inn i et spor hvor du tror ingen mener noe bra om deg, og dermed går du ut fra det hver gang noen sier noe til deg.

 

Jeg har IKKE skrevet at det er dårlig det du forsøker i det daglige å gjøre for din sønn. Jeg har IKKE skrevet at du er en dårlig mor. MEN jeg ser at du ikke vil/evner(?) ta imot råd. DET ser jeg.

 

Og du forstår det at det å innrømme sine feil som mor, betyr ikke at en ikke duger som mor. Å innrømme sine feil og mangler er flott, faktisk. Stolthet kan ødelegge MYE. Og en har ofte litt for mye stolthet når det kommer til å vise sine feil som mor, og å la andre vise en hvordan en skal være forelder. Det er ikke lett å innse sine egne feil som mor. Det vet jeg alt om. Har tross alt vært der selv.

 

Jeg har også erfart at en har mange sider som en rett og slett ikke ser ved seg selv. Og mange uvaner en ikke tenker over. Det er disse tingene en trenger hjelp til, men da må en faktisk ta innover seg råd andre gir.

 

Sil rådene du har fått, slik at du ikke tar til deg de som sier at du ikke skulle vært mor og slike ting. Skjær ikke alle rådene over en kam. Se forskjellene.

 

BUP og voksenpsykiatrien kan du mase litt på. Det krever faktisk litt innsats fra deg. Ikke vent at andre instanser maser for deg. Gjør det selv.

 

Barnevernet er der faktisk kun for barna, i ytterste konsekvens. Derfor heter det barnevern, og ikke familievern. Foreldrene er faktisk et redskap barnevernet bruker og støtter, og ikke noen de kan ta hensyn til om barna ikke får det bedre.

 

Og en ting til; du har IKKE anledning nå til å legge deg ned og syns synd på deg selv. Du har ikke lov til det nå. Dette vet jeg også av egen erfaring, så det er ikke noe jeg kun sier til deg. Jeg har vært der selv. Der er ikke tid til det, når barnas barndom og fremtid står på spill.

 

Og dette skal du vite; Jeg selv er på vei inn i utredning for ADD/ADHD. Så det også vet jeg en del om.

 

Husk alltid; ADHD/ADD er en forklaring, men ALDRI en unskyldning.

 

Du sier ingen vil hjelpe; Hvorfor tror du her sitter mange som ikke kjenner dere, men som bruker av sin tid til å formulere lange svar til deg? Jeg har en følelse av at mens du leser svarene, så tenker du ut svaret(forsvaret) ditt, i stedet for å virkelig lese svarene du får. Gjør en dette, så lytter en ikke.

[Anonym bruker]

"Vis det er slik at alle mødre skal være slik som du og andre her,så er det virkelig synd på de barna! Dere er et forbilde for barna deres!!! Barna skal lære seg at man skal støtte hverandre,og de skal lære seg at man skal skryte når man gjør noe bra!!!!

"

 

Hvis det er synd på barne til oss andre her, hvorfor er ikke vi under barnevernet med trussel om omsorgsovertakelse?

 

Klart gutten din fortjener skryt, men han fortjener ikke ufortjent skryt. Og nei, jeg tror ikke lærerinnen lyver når hun sier hun har gjor det meste. Du sier selv du har gjort lekser "med"(for) ham, og da er det du som har fått rett. Man kan si til barn(også de med ADHD) at de ikke har vært flinke. Du skal ikke få høre du er flink om du ikke har vært det, det er jo i verste fall meget destruktivt for barnet..

 

Prøvde å gi deg et svar her, men du vil igjen ikke høre.. Sier lykke til til sønnen din og håper barnevernet kan hjelpe ham. Du er totalt blottet for selvinnsikt. Og du spør om du duger som mor? Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare, jeg tror kanskje ikke du gjør det. ikke alle gjør det.

[Gjest Trollbundet]

Anonym 11.6.2009 klokka 15.51: Jeg skryter av sønnen min når han fortjener det! Ikke når han ikke fortjener det! Den minste lille ting han gjør som er bra skryter jeg av han! Altså TIL han! Det er veldig viktig med masse skryt! Selv for den minste ting!

Forstår ikke hvorfor du sier han ikke fortjener ufortjent skryt! Hvem sier det er ufortjent???

Hvis læreren har skrevet opp oppgavene hans sånn som jeg pleide å gjøre FØR,så er det likevel han som gjorde oppgavene siden det var HAN som regnet og sa svaret! Er det ikke det da??Og så er det viktig at han får inn med "teskje"hvordan han skal gjøre oppgavene,for han har lærevansker,og jeg merker at får han det inn med teskje så lærer han fortere enn om man forklarer fort! og vis læreren forklarer på tavlen,altså at hun ikke står ved pulten hans og ser på han og forklarer det skikkelig så får han det ikke inn! Sånn er det med meg,og jeg vet det er slik med han også! Det merker jeg jo når jeg hjelper han med leksene,+ at han har sagt det selv også!

 

Jeg VET jeg duger som mor! men jeg vet også at jeg har feil jeg også,er ikke perfekt!

[Gjest Trollbundet]

Anonym 11.06.2009 klokka 12.56: sønnen min er over 12 år så han skal heldigvis få en slags advokat,en "barnets talsmann"som det heter! Så får han også si meningen sin! Heldigvis!

[Anonym bruker]

Herre Jesus :-S

Håper de ungene slipper unna dag og den fylliken. Dere burde låses inne.

[Guttemamma75]

Det er bare trist å lese alt du skriver trollmor.. Du er dessverre et skoleeksempel på en person som overhodet ikke eier selvinnsikt i egen situasjon og ikke evner å ta gode valg for seg selv og sine barn... Håper og regner med at barnevernet gjør jobben sin og at de rette avgjørelsene blir tatt for barna dine, for du evner åpenbart ikke å gjøre det.. Er det EN ting du burde få med deg av det alle skriver til deg er det dette - du vinner I NGENTING på å sitte på internett og beklage deg over barnevernet eller såkalt udugelige lærere.. Er det noen som er tilknyttet denne saken som kommer over dette du har skrevet er det jo en nokså unik historie og det er nok ikke vanskelig å identifisere deg om man kjenner detaljene i saken - da ser det dårlig ut for deg for mesteparten av det du skriver henger ikke på greip i det hele tatt.... Dette vil du selvsagt ikke innse selv, men jeg håper iallefall barna dine får all hjelp de trenger - og om det betyr omsorgsovertakelse av barnevernet så er nok kanskje det til det beste.....

[Gjest Trollbundet]

Hæ?? Hva mente du med det,anonym 11.06 klokka 18.22! At du håper ungene slipper unna meg og den fylliken???? At vi burde LÅSES INNE??? For hva da?????

[Gjest Trollbundet]

lille M + st.gutten: Kan du vennligst forklare hva du mener med at mesteparten jeg skriver ikke henger på greip i det hele tatt?? hva er det som ikke henger på greip??

Hva mener du med at jeg ikke eier selvinnsikt i egen situasjon og ikke evner å ta gode valg for meg selv og ungene??Beklager,men jeg skjønner ingenting! Jeg ser ikke hva jeg har skrevet som er galt! Og jeg er ikke dum!

 

Føler dere vil få meg til å tro jeg er dum...At dere vil trykke meg lengre ned i gjørma..

 

Og vet dere hva! Jeg er ikke redd for at noen som kjenner til saken skal lese dette jeg skriver her! Dette er jo sannheten! Og positive ting om meg.Eller spørs hvordan personen tenker da..Ang det med at jeg vil fortsette å bo med min samboer som er alkoholiker! mange kan synes det er teit! Men det er ihvertfall meningen min! At så lenge han holder seg unna alkohol kan vi bo sammen! Men jeg må tenke på barna,vil han kutte ut antabusten flere ganger så er det rett ut herfra med han! Og bare jeg vet jeg mener alvor!

 

Og en ting til,heldigvis er det ikke barnevernet som bestemmer mine barns skjebne! Det er fylkesnemnda! Og jeg ønsker de skal ha det bra!

[Gjest Trollbundet]

Hei Anonym 11.6 klokka 14.30! Da denne saken kom opp,at barnevernet ville ha omsorgen for sønnen og datteren min,DA først fikk vi time på bup til sønnen min! Og han har vært der mange ganger nå! Både de samtalene han har hatt der + det at jeg har forandret meg og forandret måten min og snakke til han på,har hjulpet mye for oss! Jeg har blitt flinkere å skryte av han når det er grunn til det,og jeg har blitt strengere mot han,ikke FOR streng altså,bare mer kommanderende! Jeg sier ting på en mye klarere måte,har mere blikkontakt med han når jeg snakker,om du skjønner hva jeg mener! Og er det noe spesiellt som har skjedd,f.eks at han nekter gjøre lekser,eller andre spesielle ting,så straffer jeg ham med skatebordenekt i flere dager! Og jeg pleier å si til han at han får det tilbake igjen tidligere vis han gjør seg fortjent til det! Og dette hjelper faktisk!

Jeg har snakket både med min søster og min far om denne strenge straffen,jeg FØLER selv noen ganger at jeg kansje er litt streng,men de sier at det er en perfekt straff! Og de støtter meg i at jeg har begynt å straffe! Jeg er ikke vant til å straffe han..Har vært for mild!

 

Jeg blir veldig lei meg over svarene jeg har fått her,føler folk vil trykke meg lengre ned i gjørma! ikke du! du virker som en grei person anonym klokka 14.30! Du tenker ihvertfall over hva du skriver! Det skal du ha takk for!

Alt det de andre her skriver kryper inn i tankene mine,og jeg blir veldig fortvilet.Føler folk ØNSKER jeg skal innrømme at jeg er dum og ikke duger til noe mer her i livet! At det ikke er plass til meg..Sånn som ei her skriver,at jeg og samboeren min skulle vært buret inne!