Lagt ut for anonym på anonymsiden.

[Gjest]

Kort fortalt: Vært i et forhold med en helt utrolig fantastisk flott mann, pga omstendigheter og mye styr ble det slutt i høst, men vi har holdt kontakten fra da. De siste par mnd har det begynt å skje mere mellom oss, og alt går egentlig i retning av at vi prøver til igjen. Ingen av oss har hatt andre i denne perioden. Men saken er den at jeg føler meg så sjalu, og det går ut over oss begge. Vet ikke om sjalu er det eneste og rette ordet å bruke heller, men jeg snakker ofte før jeg tenker, har en tendens til å komme med slike ekle småkommentarer uten grunn, kan finne på å reagere bare han en sjelden gang prioriterer tid med familien sin, som forøvrig er helt super. Og det værste er at jeg stoler 100% på han. Kjenner at dette begynner å bli et problem, og så lenge det er slik, så vil det bare drøye enda lengre før vi tørr å prøve til igjen. Utover dette, så har vi det veldig fint sammen, og vi er voksne mennesker begge to som vet hav vi ønsker i livet. I hverandre fant vi for første gang den virkelige store kjærligheten, og følelsene er veldig sterke. Det vi er ulik på er at han er veldig rolig, jeg litt mere "oppi der". Han blir fort lei av å absolutt må diskutere noe (som da ender med dårlig stemning) jeg blir også lei, men kan holde på i evigheter til jeg føler at NÅ skjønner han hva JEG mener. Er jo bare tull alt dette fra min side, og så ille som dette er jeg egentlig ikke. Ekstra ille er det jo nå som jeg er bare litt hans, men ikke helt. Jeg vil ha bort denne ekle sjalusi følelsen, vil ikke kjenne på at jeg har et kontrollbehov over et annet menneske, vil ikke kjenne meg eiesyk, og vil ikke gå rundt å tro at jeg alltid har rett. Help me enyone! Leste såvidt i går ei som skrev noe om at tankefelt terapi hadde hjulpet henne, noen som har kjennskap til det? Er villig til det meste nå, for det er vondt for alle parter når det blir sånn.

 

Hilsen oppgitt over seg selv:-(