TulleMor09&11 Skrevet 9. juni 2009 #1 Skrevet 9. juni 2009 Veit ikke om det er fordi jeg er vant til å ha samboeren rundt meg, men nå er nå situasjonen slik at han blir borte eit halvt år no. Å jeg kjenner at jeg bejynner å bli sliten, har kun gått TO uker.!!!!!! Har jo ei jenta som er kjempe snill. Sover mye å gråter svært sjeldent. Greit nåk så sliter jeg med gjikt plager i armer å fingre. Håper det blir ein vane snart, så kvikkner jeg vel til Men ville bare si til alle alenemødre eller dere som sitter mye aleine med barna deres at dere er kjempe flinke.
halloween-termin :) Skrevet 9. juni 2009 #2 Skrevet 9. juni 2009 Helt enig - det har jeg tenkt mange ganger også! Heia dere. Tror det er mange som er utrolig imponert over dere. + de som er alenefedre selvfølgelig!
helene0: jan09+jun11 Skrevet 9. juni 2009 #3 Skrevet 9. juni 2009 Skriver under på den! Heia dere som orker og klarer alt alene
lykkelig78 Skrevet 9. juni 2009 #4 Skrevet 9. juni 2009 signerer gladlig her!!! All ære til alene foreldre
Gjest yrild Skrevet 9. juni 2009 #5 Skrevet 9. juni 2009 He he :-) Husker jeg skrev et lignende innlegg for noen måneder siden (da jeg var hakket mere sliten) og jeg kjenner det hver gang sambo har uhorvelig mye å gjøre... jeg tror ikke jeg hadde klart det alene... Så klapp på skulderen til alle alenemammaer og pappaer :-)
allegodetingertre<3 Skrevet 9. juni 2009 #6 Skrevet 9. juni 2009 Jeg fikk en liten jente for syv uker siden, og er aleine med henne. i min omgangskrets er det bare en veninne som har barn, merker ofte at mange ikke skønner hvilke jobb det er å være aleine med en baby. Det å lese inlegg fra noen som gjør det, merker jeg gjør utrolig godt! Tusen takk!!
senorita78 Skrevet 9. juni 2009 #7 Skrevet 9. juni 2009 Får vel si takk jeg også da:-) Jeg er alenemor til tvillinger. Er jo selvfølgelig tøft innimellom, men er glad jeg har familie og venner som støtter meg. Men alt går. Er mine første barn, så har ikke så mye å sammenligne med heldigvis. Tror det er en stor overgang å bli mamma uansett, og hvis du er vant å ha samboeren din rundt deg, skjønner jeg godt at det blir en tøff overgang når han skal være borte et halvt år. Det mest slitsomme med å være alenemamma er ikke all jobben med barna, men at man ofte må sitte alene hjemme om kveldene, og den psykiske biten med at det faktisk er jeg som sitter på det fulle og hele ansvaret. Håper du klarer å kose deg fremover, og lykke til:-)
Trulte76 Skrevet 10. juni 2009 #8 Skrevet 10. juni 2009 Jeg begynte med å få 2 barn ilag med en landkrabbe (en som jobber på land og er hjemme hver dag) til å gå fra han å være alenemor i 2 år. til å finne meg en sjømann hehe. Som er vekke 5 uker hjemme 5 uker. Så jeg endte opp med en mellomting Og en baby til Men er en vane sak og jeg syntes faktisk det var lettere å være alene med barna enn å ha et vanseklig forhold med min ex. Nå idag håper jeg for all del jeg ikke blir alenemor igjenn, for nå har jeg jo det veldig bra Forferdelig den 1. uka han er vekke, så går det seg til. Så har jeg gått i alenemodus igjenn Noen ganger skulle jeg ønske han var landkrabbe hehe. Kjekkest å ha de hjemme.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå