Hjelp!!!!! far vil ha hovedomsorgen

[Anonym bruker]

nå går far til retten for å få hovedomsorgen for barnet! Noen som vet hvordan retten avgjør dette? blir hjemmene vurdert? blir barnevernet blandet inn??

Er virkelig fortvilet nå og vet ikke helt hva som kommer til å skje eller hva jeg skal gjøre....

[moota m storebror&lillebror]

Det er dere som foreldre som blir vurdert. En av dere sitter med hovedomsorgen etterpå. Det blir aldri 50/50. Men ei her inne sa at det alikevel kunne bli 51/49, det skal ikke jeg si.

 

Tror ikke barnevernet blir koblet inn.

 

Jeg trodde det var sånn at det skulle mye til for å flytte barn som var så små at de ikke kan ha noen mening om hvor de skal bo selv. Hvis barnet har det godt hos deg, og har bodd hos deg en stund, tror jeg det skal noe til for at en dommer bare gir far hovedomsorgen.

 

Det er vanskelig å si når du skriver så lite. Men det er en del andre innlegg på dette forumet som du kan lese, om andre som har vært i omtrent samme situasjon.

 

[moota m storebror&lillebror]

Altså en del andre innlegg på "aleneforeldre" debatten om andre som har lurt på det samme. Om du leser igjennom en del av innleggene får du nok noen svar og tanker.

 

 

[Anonym bruker]

Du skal skaffe deg advokat, det er det aller første du nå gjør. Har du under 250 000-300 000 i brutto årsinntekt, så har du rett på fri rettshjelp til dette. Leter du i ditt område, så finner du nok en med familierett og barnefordeling som spesialitet.

 

Dersom du er egnet omsorgsperson, og ikke har sabotert fars samvær med viten og vilje, så stiller du sterkt. Barnet har vel bodd med deg hele tiden?

[Anonym bruker]

barnet har bodd hos meg hele tiden.

far har hele tiden stått på for å ha barnet mest mulig, og jeg har holdt igjen fordi jeg i begynnelsen syns barnet var for lite, far ville ha annenhver uke fra barnet var et år, så fordi barnet ikke hadde det bra. våknet om natten og var livredd, spiste ikke, ble innesluttet og var sint/rasende nesten hele tiden. trivdes absolutt ikke i barnehage.

alt dette overså far å mente at ingenting var i veien, truet med rettsak den gangen og etter mye diskutering/krangling kom vi frem til 60/40. barnet var da ca 3år.

denne ordningen har vert "sånn passe" for barnet, men har gått bedre etterhvert. nå når far ville ha barnet annenhver uke og jeg sa nei fikk jeg beskjed om at det ble rettsak og at han skulle få hovedomsorgen..

vi bor på samme plass, så egentlig kunne 50/50 blitt veldig greit for barnet. vis bare far kunne vente til barnet selv var klar for det...

[Anonym bruker]

Barnet vokser jo, og det som ikke passet da ungen var 1 år, kan gå bedre nå. Men jeg forstår deg godt, og er av den formening at 50/50 kun er for foreldrenes del, og ikke barnas del.

 

Har du uttalelser i fra f eks bhg, lege, helsesøster eller lignende på at barnet ikke hadde det godt med 50/50?

 

50/50 får han ikke i retten, for retten kan kun dømme et fast bosted. Så da blir det å vurdere hvem som gir best omsorg(hvilken løsning som er best for barnet).

 

Skaff deg advokat, du. Så får du hjelp av en som vet mye om dette.

[Anonym bruker]

Retten dømmer A L D R I 50-50. Barnevernet blir sjelden og aldri koblet inn i en rettssak. Da må det foreligge melding om omsorgssvikt og det blir et forhold for seg. I det hele tatt er barnevernet tilbakeholdne i fht barnefordelingssaker. Retten oppnevner alltid en sakkyndig, en psykolog, som har samtaler med begge foreldre hver for seg og evt. sammen med barnet.

 

Det må være helt spesielle omsorgsforhold hos mor som gjør at barnet blir flyttet fra mor til far. Staus quo er et meget sterkt prinsipp i retten hva barnerettslige avgjørelser angår. Selv om omsorgsforhold objektivt sett kan være bedre hos far, lar retten være å flytte barn nettopp fordi de tenker at status quo er til det beste for barnet.

[Anonym bruker]

jeg vet at i enkelte saker så gis den hovedomsorgen (der man står likt i omsorgsevner) til den som gir den andre mest mulig samvær og tilrettelegger for mest mulig samvær. Altså, i ett tilfelle jeg kjenner, så fikk far hovedomsorgen fordi mor nektet å gi han mer samvær, mens far ville ha for eks 40/60 eller delt omsorg.