Gå til innhold

Urimelig av meg å kreve at vi skal gifte oss?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Sambo vil at vi skal ta lån til hus. Vi har et barn sammen og han har to fra før. Når man gifter seg får man jo også en "ferdig pakke" i forh.til økonomi og juridisk. Virker mye greiere enn å styre med testamente og kontrakter, Så jeg synes vi skal gifte oss, men selvfølgelig ikke bare pga at det økonomiske og juridiske men oxå fordi jeg tenker at vi skal leve sammen resten av livet. Problemet er at jeg ikke blir klok på sambo-han sier i ene øyeblikket at det er tull å gifte seg og i neste sier han at han ikke kan si at vi aldri skal gifte oss. Jeg synes ikke han burde ha imot å gifte seg ettersom han vil vi skal bygge hus sammen for da bør han tenke at vi skal leve sammen resten av livet. Men det er ikke noen dans på roser, vi krangler jo endel men likevel er det han jeg vil ha.

 

Er det helt urimelig av meg kreve at vi skal gifte oss?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke ta opp et stort lån sammen med en mann som ikke vil gifte seg med deg!

Skrevet

det er jo lite romantisk å kreve at dere skal gifte dere.... nei huff når man gifter seg så må jo begge det like mye??

høres ikke bra ut det der..

Skrevet

Det er ikke urimelig, men ganske uforståelig- dersom dere krangler endel og han aldri gir uttrykk for at giftemål er noe han ønsker så er det kanskje heller ikke så lurt å ta et lån sammen. Om det er han eller dere som ønsker å ta lån sammen, skriver du ingenting om det, men dersom det var hans ide og på hans initiativ så si at du ikke vil signere lånepapirene før dere er gift. Lykke til!

Skrevet

Kanskje han lider av det typiske mannesyndromet;

Jeg vil gjerne gifte meg, men helst i fred og ro???

 

Foreslå at dere slår sammen ferie og giftermål.

Ta med ungene til Paris. To dager i Eurodisney, 1 dag sightseeing, 1 dag shopping og 1 dag giftemål i den norske ambassaden.

 

Ikke sikkert ditt drømmebryllup, men en meget fin mellomløsning.

Skrevet

Ekteskap er langt mer en praktisk/juridisk sak enn en romantisk greie i mine øyne. Ville aldri tatt opp lån og kjøpt bolig sammen med en som ikke var villig til å gifte seg med meg.

Skrevet

Synes ikke det er urimelig i det hele tatt, hvorfor vil han ikke gifte seg da, ser han ikke på deg som en partner for resten av livet?

Hvis det er selve bryllupsfesten som skremmer han så kan dere jo ta en tur til rådhuset eller en utenladsk ambassade og gifte dere, uten fest, gjester, taler eller hva det nå er han ikke vil ha :)

 

Siden dere både har felles og særkullsbarn ville jeg ikke tatt opp lån med en som ikke vil binde seg til deg, det er mye økonomisk som skal være i orden.

Skrevet

HI her.

Han ville egentlig ta hele lånet på boligen selv slik at han alene skulle eie boligen for å gardere seg mot å slippe betale meg ut ved ev brudd. Han har nemlig et forhold bak seg der han opplevd dette. MEN han får ikke et så stort lån alene så jeg må være med som lånetager. Og det er egentlig dumt av meg å ikke ta opp lån for sånn som det er nå så er jeg dum nok til å betale på hans lån på leiligheten vi bor i (han eier den). Føler liksom at jeg ikke kan la være å betale noe når jeg bor her, . Så det er jo på en måte lurt av meg å ta lån for å ikke kaste penger ut av vindu som nå. Og blir det slutt så må han betale meg ut for verdien som huset da har. Dette huset er veldig fint og spesiellt så jeg tror det er en lur investering. Tror uansett vi bør gå til advokat for at ting skal bli rett økonomisk-koste hva det koste vil.

 

Jeg føler nok at jeg vil ta opp dette lånet med han selv om han ikke vil gifte seg nå for økonomisk kan jeg ikke se at jeg har noe å tape på det? Må jo skrive testamente da..for barna hans har jo krav på arv om han skulle dø.. Føler meg i grunn trygg på at han tenker at vi skal leve sammen resten av vår tid men han er ikke opptatt av å gifte seg..

Hadde jo sett for meg at jeg skulle gifte meg en dag ja.

Skrevet

Bare for å ha sagt det, han må betale deg ut selv om han står som eier av huset. Det er nye regler på dette nå, og verdier dere han skaffet til veie etter at dere flyttet sammen har dere krav på begge to.. Så om du er med på å betale ned "hans" lån, må han betale deg ut ved brudd selv om dere ikke er gift. Mange av rettighetene en før bare hadde som gift har man faktisk også som samboere i dag.

 

Men ta nå en tur til advokat å få ting i orden på papiret, det er uansett mye billigere enn et bryllup ;)

Greit å vite hvordan reglene er på altingen, men det eneste han faktisk har særeie på er det han hadde da dere flyttet sammen, altså det han tok med seg inn i forholdet.

Skrevet

Jeg synes det er urimelig ja... Det er ikke egentlig noen økonomiske eller juridiske grunner til å gifte seg lenger, i alle fall ikke etter 1. juli. Og det burde uansett ikke være derfor man gifter seg.

 

Er dere ikke kristne, så ser jeg ingen grunn til å stå foran gud og love hverandre troskap. Det kan dere jo gjøre på privat basis...

 

Hvis det du ønsker med giftemål er en bekreftelse på at han vil tilbringe livet sitt sammen med deg, så fortell ham det. Kanskje du kan få det bekreftet på andre måter...

 

Kanskje han ombestemmer seg senere, men for nå er det nok best å respektere det han sier, at han synes det er tull å gifte seg, men at han ikke kan si at han aldri vil gjøre det!

Skrevet

Jeg sa til han igår at det likevel er en del forskjeller på gifte og samboere. Da sa han at det er samme rettigheter hvis man har bodd sammen i to år men det tror jeg ikke på for jeg finner ingenting om den regeln noe sted!

Skrevet

Gjør som oss...

 

Vi tok opp lån sammen til vår første leilighet. Vi fikk låne med mine foreldre til egenkapital men med et krav om at vi skrev samboerkontrakt.

 

Vi laget dermed en skikkelig samboerkontrakt og skrev under sammen med vitner (gjorde litt ut av det, med middag og kake, he he).

 

Vi skrev også gjensidig testamente. Både samboerkontrakt og testamente må tinglyses for å være gyldige dokumenter.

 

På både kjøpekontrakten og lånepapirene skrev vi begge under slik at vi står for 50:50 hver.

 

Du må i allefall sikre deg selv med like store eierrettigheter i den nye boligen! Da sitter du ikke med skjegget i postkassa om noe skulle skje med forholdet. Du gjør rett i å stå på for at dere begge skal ta opp lånet sammen, men å kreve at dere gifter dere blir litt for mye i denne sammenhengen. Samboere har snart akkurat de samme rettighetene som gifte og så lenge papirarbeidet er på plass så faller giftermålargumentet bort.

 

For meg er det å gifte seg en handling man gjør for å stadfeste forholdet, formalisere det, gi hverandre løfter om troskap og vise at man velger hverandre i nærvær av vitner, venner og familie. Det å gifte seg har ingen økonomiske fordeler i dag. Om man kan fint starte bo og familie uten å gifte seg uten at det har noen konsekvenser. Det dere erhverver sammen eier dere på fellesen.

Skrevet

Dersom dere har vært samboere i over to år, er det tilnærmet likt arvemessig som å være gift.

Jeg jobbet i forsikringsselskap med utbetalinger av livsforsikring, og der gikk samboer foran barn og andre så lenge man var samboere i over to år sammenhengende.

 

Vil tro andre rettigheter også stiller seg på lik linje?

Skrevet

når det er mine og dine barn og dere i tilegg kjøper hus sammen og har lån sammen så bør dere være gift pga av det juridiske.

 

Hva er det han ikke vil da er det bryllup han ikke har lyst på. for det går jo ann å gifte seg stille og rolig bare dere to og to vitner.

 

His han ikke vil gifte seg så sørg ihvertfall for at dere ved hjelp av advokat setter opp skikkelig samboerkontrakt og ordner med alle papirer som bør ordnes før dere gjør store ting som skaffe hus sammen.

Skrevet

Jeg ville aldri stått som lånetaker og ikke som deleier av huset. Der kan du få problemer.

giftermålet er ikke så nøye med, men ha papirarbeidet i orden! Det er ikke bare han som skal beskytte seg i tilfelle brudd.

Selv har jeg værtt borti mange par som har gått fra hverandre der moren bare har betalt mat og regninger og faren har hatt huset og utgiftene der på seg. Moren har i disse tilfellene gått fra forholdet med absolutt ingenting.

Skrevet

Neida, jeg skal eie halve huset når jeg står med som lånetaker.

Skrevet

Forresten det er feil det han sier at samboere som har bodd sammen i over 2 år har lik rettighet som gifte.

 

Men etter 1. juli gjelder følgende regler:

 

•Fra lovendringene trer i kraft vil samboere med felles barn som mister sin partner, ha arverett og rett til å sitte i uskiftet bo.

 

•Den som har eller venter felles barn med avdøde, har rett til arv tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Det gjelder selv om det er livsarvinger etter avdøde.

 

•Samboere kan etter lovendringene også velge å ta over felles bolig, fritidsbolig og bil uskiftet.

 

•Samboerpar som ikke har felles barn, kan etter de nye arvereglene velge å testamentere opp til 4G til sin samboer, på bekostning av eventuelle barn fra tidligere forhold.

 

•Til forskjell fra ektefeller, kan arveretten for samboere avgrenses. Hvis du for eksempel vil at dine egne særkullsbarn skal arve deg, heller enn samboeren, kan du skrive dette i et testamente. (Kilde: Dagbladet)

Skrevet

Er det slik at hvis det blir brudd så har jeg rett på halvparten av det leiligheten er verdt (den vi bor i nå) til tross for at sambo eier den og han har tatt hele lånet på den? Jeg betaler like mye som han på lånet hver måned..

Skrevet

Ikke urimelig i det hele tatt!

Skrevet

Kreve å gifte seg.....hmmm det tror jeg ikke jeg ville gjort.

Da kommer han til å bruke det når dere krangler. "det var du som ville gifte deg!".....

 

Nei, jeg synes giftemål er noe man må ville begge to:)

Ang. å bo sammen hele livet, arv osv. Så vil jeg jo tro at siden han har barn fra før, så kan du vel aldri, uansett gift eller samboende, få de barna til å forsvinne med tanke på arv...

 

Den eneste økonomiske fordel som gift nå, etter 1. juli er vel at om du ikke har inntekt, så kan han skatte i skatteklasse 2, det tror jeg ikke samboere kan.

 

Får ønske lykke til med tvangsekteskap.

Skrevet

Siden han har særkullsbarn er det faktisk ikke nødvendigvis best å gifte seg. Det kommer an på hva som er viktig for dere. Hvis dere gifter dere arver du ham. Du vil få sitte i uskiftet bo _hvis_ hans særkullsbarn er enige i det. Hvis de bor sammen med dere vil de sannsynligvis være enige, hvis ikke vil det jo være i deres egen interesse å kreve sin del av arven først. Hvis dere ikke gifter dere er det barna som arver ham, og du vil ikke kunne sitte i uskiftet bo uansett hva barna sier. Det betyr at barna skal ha sin del av arven hvis han dør, om det så betyr at huset må selges. Så, kort fortalt: du får mest hvis dere gifter dere, barna får mest hvis dere forblir samboere.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...