vedr skriking kan gi barn psykiske plager....

[Anonym bruker]

jeg har en datter på 9 mnd, og pappaen jobber sent. Mao småen er rundt meg stort sett hele tiden.

Jeg har hatt problemer med å takle gråten da det sto på værst for mangen mnd siden, og jeg taklet heller ikke så bra da tennene kom, da var det intens skriking på natten.... Jeg har aldri gjort henne noe vondt, men jeg har vært frustrert og "grinete" selv...

Men det jeg lurer på etter jeg leste artikkelen, er at det sto at barn som har fått for lite trøst blir klengete på mor.

Når pappaen er hjemme her, vil jeg gjerne ta en dusj alene, gjøre litt husarbeid, ja rett og slett få et lite pusterom og at pappaen og småen får tid alene sammen. Men det som skjer er at hun skriker en del når hun ser jeg går bort, og det varer en stund. Pappaen har blitt flinkere i det siste å prøve å avlede henne, med å tulle masse med henne når hun vil gå til meg. Jeg har og bare latt henne gråte, men etter jeg leste denne artikkelen har jeg fått mine tvil nå. Bør jeg løpe til henne med en gang? Trøste henne, er det ikke nok at pappaen er der og er med henne og trøster og avleder hennes tristhet om at mammaen ikke er der?

 

Hva mener dere?

Og er det andre som har det slik? Er det en fase som vil gå over?

har jeg skadet småen min? Ja, sitter med en del tanker etter jeg leste dette.... Har en følelse på at jeg selv fikk for lite trøst av min mor når jeg var liten, iom at jeg var nr 2.

[Anonym bruker]

Jeg tenker ikke at det er tristhet, men mer at hun har oppdaget at hun kan styre deg litt med gråten;) Ikke at hun er utspekulert, men dette hører med til utviklingen.

 

Det kan også være litt at hun i tillegg er i den alderen hvor hun oppdager at du og hun er to personer, og at mamma er best. Hun har det likevel ikke vondt når hun er med pappa'n for at du skal dusje:)

 

Tenk når du får flere barn og alle står på denne måten;) Hun MÅ faktisk lære at du kommer igjen, etter å ha vært ute av syne en liten stund. Du kan ikke være på pletten hver eneste gang hun lager lyd:)

 

Jeg er sikker på at det ikke er lenge hun skriker når du først er ute av syne for henne;) De er ganske lette å avlede i den alderen der.

 

Og en ting til: Pappa'n må få en sjanse til å kunne trøste og kose og alt det der, også. Du må gi ham rom og anledning til å gi barnet lærdommen i at pappa er like trygg og god som mamma:)

[Anonym bruker]

Hun er 9 mnd, og for barn på den alderen er dette helt normalt!

[Anonym bruker]

Jeg er helt uenig i at et barn på 9 mnd forsøker å manipulere/ styre noen med gråt!!

De er så små at de ikke har forutsetninger for å forstå slikt.

 

Klenge-fasen er fra 12- 16 mnd alder, så det at barnet reagerer veldig nå kan bety at det ikke føler får nok trøst/ kontakt. Forsøk i en lang periode ( 1 mnd?) å være veldig responsiv til barnets behov, la det se deg på badet, ta det opp når det gir tegn til at det ønsker det, osv. Så vil du se at barnet blir raskt trygg, og da kan du fint gjøre andre ting uten at det gråter.