Gravid igjen! Kan jeg få noen synspungter om min sitvasjon?

[Anonym bruker]

Okey, her kommer det:

Jeg har nå funnet ut at jeg er gravid. Jeg er alenemor til en gutt på 20 mnd. Han er hos faren sin annenver helg og det fungerer kjempefint.

Jeg har nå fått meg ny kjæreste og vi er kjempeforelsket. Han har en datter på 4 og han har henne annehver helg, pluss litt i uka.

 

Nå er spørsmålet som vi skal ta abort eller ikke?

Han vil at jeg skal ta det Jeg vil ikke det. Jeg ser på abort som å drepe et barn og trur ikke jeg kan gjennomføre det. Og hvis jeg gjøre det, er jeg sikker på at jeg kommer til å angre.

Vi har kunn kjent hverandre i to mnd, men jeg vil at vi skal prøve å få dettte til å fungere og flytte sammen.

 

Kan noen please fortelle meg hva jeg skal gjøre??

[Anonym bruker]

JEG kan ikke si hva DU skal gjøre, men jeg tenker likt som deg.

 

[Anonym bruker]

Det valget må du ta basert på at du kommer til å bli alene med 2 barn, kan ikke forvente/regne med en mann vil bli etter bare 2 mnd.

 

Så er du villig til å risikere å bli alene med 2 barn, med 2 forskjellige fedre i begynnelsen av 20 årene??

I så fall, behold!!

 

Selv hadde jeg tatt abort i samme situasjonen.

Men selvsagt må du også tenke på hvordan det blir om en evt abort vil få forholdet til å ryke, da kan du komme til å slite skikkelig!!

 

Snakk med typen din, hør hvordan han tenker og hvordan han tror det vil gå om dere velger å beholde.

 

 

[Anonym bruker]

Om du absolutt ikke vil ta abort så tar du ikke det, men dere trenger ikke å stresse med å flytte sammen fort for det. Ta dere tid til å bli godt kjent og kos dere som kjærester selv om dere skal ha barn sammen.

[Anonym bruker]

jeg er 20 aleine med 2 små troll og har akkuratt hatt en abort. angrer ikke et sekund. synst det er ille nok å være aleine med 2 små troll med forskjellige fedre. men det må dere finne ut ka som er best. men dere har vell en god del å gjøre med 2 unger og et så ferskt forhold om det da skulle komme en 3 baby. Diskuter det, fordeler ulemper. ka skjer med dere viss du beholder å ka skjer viss du ikke beholder.

 

masse lykke til med valget deres hvertfall.

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg kan ikke anbefale deg å få et barn sammen med noen som ikke ønsker barn. Tanken om å ta vare på barnet, er selvfølgelig fin, men i det lange løp har jeg større tro på å bli ordentlig kjent først og respektere hverandres vilje.

 

[Anonym bruker]

Jeg var i din situasjon, jeg tok abort. jeg angrer veldig. Ble gravid igjen (med samme mann) og beholdt det. Mange angrer på å ta abort og blir gravid igjen kort tid etterpå. Så en tråd på forumet "beholde barnet" på DIB, der overaskende mange hadde endt opp som meg, angret, og blitt gravid kort tid etterpå. Uansvarlig kan dere si, men det er ikke logisk, rasjonell tenkning, det var så utrolig vondt, han angret jeg angret, vi var forelsket.

Det jeg savnet når jeg var gravid første gang var at noen kunne si til meg: dette går bra, du er en god mor, du ønsker barnet, du kan beholde det, det er ok det også. men alle skulle være så veldig "snille" og fortelle meg at: Bare ta abort du, ikke ha dårlig samvittighet, du har 2 fra før tenk på de, 2 fedre etc. Jeg ønsket støtte på å beholde det. Jeg var helt bånn fortvilet. Nå er jeg her med 3 flotte barn med 2 fedre...kjempe glad og han minste er så utrolig velkommen selv om jeg er alene, selv om det er 2 fedre.

Det jeg mener er at velg selv, følg hjertet ditt. Du har valget ingen andre, din kropp, ditt barn, det er ivertfall like ansvarlig og flott å beholde, for deg som for meg føles det som å ta ett liv hvis jeg forsto deg rett. Til andre som ikke føler det slik så mener jeg også at man kan ta abort og føle at det var det rette for det er deres valg og deres liv.

Jeg har det vondt enda p.g.a aborten, vi er alle forskjellige det må vi respektere. Derfor vil jeg støtte deg med å følge hjertet ditt når det sier at du vil ha barnet nå som du er gravid. Du vet hva du går til, du har ett barn fra før, datteren din får ett søsken, du gir henne noe. Mine 3 tenker ikke over om de er hel eller halv søsken. De har masse glede av hverandre.

[mammaen til Luca]

Vel, ingen enkel situasjon.

Her må det veies for og imot. Jeg hadde falt på å beholde barnet, selv om det ville risikert i at barnefar (nok en gang) stakk. Hadde jeg tatt abort, hadde jeg, som en over har skrevet, hadde angret meg noe voldsomt etterpå. Jeg mener man må stå for sine handlinger. Etter den søte kløe kommer den sure svie heter ordtaket, og tror nok det er helt riktig. Min sønn har ingen far, fordi jeg hadde det litt for gøy en kveld på byen. Vi prøvde å få det til å gå etterpå, men da jeg flyttet ut av landet, ble det for stor avstand! Nok om det...

Det er mye som skal veies for og imor, og du tar sikkert riktig valg utifra de kriterier du velger å ha, så lykke til, ingen kan ta valgene for deg.!

[Anonym bruker]

jeg har vært i lik situasjon selv, jeg var 21år og hadde en datter på 9(!!!) mnd da jeg ble gravid med en jeg hadde vært "sammen" med i 2mnd. Jeg tok abort, barnefar stilte seg nøytral til sitasjonen, og der og da skjønte jeg at det aldri kom til å gå. Jeg tok abort, og "godt var det", for forholdt tok slutt rett etter jeg gjenomførte aborten. Jeg ville ha hatt termin nå 21mai, trodde det skulle bli vanskelig. Men det var det overhodet ikke. I stedet fikk jeg fullført siste året på min 3årige utdannelse, og begynner i drømmejobben om 2uker. Har fått invilget lån til leilighet, og skal på visning på drømmeleilighetgen på mandag.

Hadde jeg beholdt barnet, hadde jeg vært 22år, alene med to barn under to år, med to forskjellige fedre: jeg ihadde ikke klart å gjenomføre dette skoleåret, hadde nok ikke kunne begynt før høsten 2010, og dermed ikke vært ferdig før om 2år. Og jeg hadde garantert ikke vært like atraktiv på jobbmarkedet. Som sagt, angrer ikek!