Lar dere barna deres spise hvor mye de vil?

[Anonym bruker]

Mine barn er veldig småspiste, så her i huset er det sjeldent aktuelt å begrense inntaket - snarere tvert om.

Men noen barn er jo veldig matglade og spiser kanskje mer enn de trenger. Jeg har en veninne som har en gutt på 8 år som er veldig glad i mat, og han er ganske så rund. Vi var der på lunsj i helgen, og han spiste 8 brødskiver til lunsjmåltidet. Og han spiser fryktelig fort, nesten så han ikke har tid til å tygge. Jeg tenker med meg selv at det ville vært naturlig å prøve å begrense littegrann siden han er såpass stor, men veninnen min virker ikke til å tenke slik. Det vil jo etterhvert kunne bli et problem for gutten (tror han allerede begynner å merke at kroppen er for tung).

 

Hva gjør dere (eller ville gjort) med deres barn? Vet jo at man skal være forsiktig med akkurat dette temaet...

[Anonym bruker]

Problemet er pt ikke-eksisterende, men har tidligere vært på kanten til å bli eksisterende (for gutt på knapt 5 år). Da måtte vi ha en GRUNDIG samtale rundt emner som fordøyelse, forbrenning og hva som skjer når "kroppsmotoren" (valgte å sammenligne med en vanlig bilmotor, som gutten hadde stor interesse for og god forstand rundt for alderen) fikk vel mye drivstoff, at "bensintanken i kroppen" ikke kunne renne over, men at den "hadde en fabrikk i seg" som omfabrikkerte drivstoffet til "noe som lignet smør", og som lagret seg her og der... Og at vi måtte passe på at kroppen hadde NOK drivstoff, PASSE drivstoff, og IKKE FOR MYE drivstoff som den kunne "omfabrikkere". At vi ikke kunne SE slikt "smør" som lagret seg med det samme, uten at vi var nakne, men at vekten fortalte om vi hadde slikt (og at den også fortalte dersom vi hadde FOR LITE lager, slik at vi ikke hadde krefter til å kjøre "bånn gass". At vi sånn omtrent kunne regne ut hvor mye drivstoff vi hadde behov for av hver type, når vi visste hvor gamle og hvor høye noen var, men at det var et litt vanskelig regnestykke ennå når man var 5 år (han ville vite litt, og fulgte med (noenlunde) på hvordan vi regner ut et kaloribehov for et menneske, men så falt av helt av lasset når det ble snakk om regne ut kaloriinnhold i mat, og måtte bare innrømme at han måtte bli "i hvert fall 6 år" før han klarte å forstå det:)). Og så clouet: At jeg hadde regnet ut at han "fylte for mye på tanken" slik at det nå begynte å bli litt slikt "smør" i kroppen hans. Og at vi derfor måtte fylle litt lite drivstoff fremover en tid, slik at kroppen måtte hente fram "smøret" den hadde og bruke det til drivstoff i stedet. Men at når vi fylte lite drivstoff var det viktig at vi fylte godt drivstoff (les: næringsrik kost), slik at kroppen likevel klarte "å kjøre bånn gass". Og når kroppen hadde brukt opp reservetanken, måtte vi passe på å fylle opp med passe drivstoff igjen. Så fremover nå kunne vi fylle så mye (uttrykt i antall skiver, antall poteter, antall kjøttkaker osv) inntill vekta viste så mye. Da var lageret med "smør" som kroppen kunne lage drivstoff av oppbrukt, og vi måtte passe på å fylle på litt mer, SÅ mye (igjen uttrykt i antall skiver etc) kanskje litt mer dersom vi hadde kjørt "bånn gass" en dag. Og så måtte vi følge med vekten hver lørdag for å se at vi hadde fylt passe opp i løpet av uka.

 

Gutten forstod tegningen. Han LIKTE ikke at det ble 0 tørket ananas/bananchips/rosiner mm lørdagskvelden og redusert inntak (særlig ikke når favorittmiddagen stod på bordet), og han syntes nok det "var urettferdig" at alt slikt som var virkelig godt var slikt brennstoff kroppen skulle ha lite av (og ingenting når den hadde "lager med smør" den kunne bruke....) men han FORSTOD, etter ett kremt, og det gikk etter noe få dager sport i å "kjøre bånn gass" (les: masse aktivitet) og "fylle på lite" (les begrense maten). Men det var en hyggelig dag den lørdagen vekta igjen viste "rett", og lørdagsgodtet (særlig bananchipsen!) var sikret! Og han var nøye på å "fylle opp tanken rett" fremover! Et par repetisjoner rundt emnet "hvordan virker kroppsmotoren" har vi hatt med begge guttene, ikke fordi det har vært nødvendig, men for at det heller ikke skulle bli nødvendig (noe vi også har understreket) For både voksne og barn trenger repitisjonsvelser av og til! Her som i så mangt ellers!

 

"Problemet" (som jeg burde tenkt på, men ikke tenkte på) var bare at han begynte å ta opp emnet med andre 5-åringer, som ikke forstod et grann av hva snakket om.... Og også i nærvær av et par voksne som var litt vel i hold, og som "visst ikke klarte å regne ut hvor mye drivstoff kroppen DERES hadde på reservetanken, sikkert så mye at de kunne kjøre bånn gass i mange uker, nesten uten å fylle på noe ting, selv om de var HELT voksne". Festlig når man er foreldre.....

[Tommage♀♂]

Jeg synes det virket som mye info for en 5-åring..!

Hadde nok heller passet på HVA og hvor mye jeg satte på bordet, og oppmuntret til aktivitet på fritiden.

 

Da ungene kom hjem fra svigermor etter en uke med 2-3 yoghurter pr dag, kakao, vafler og fete sauser, var begge runde i kjakene og magen, det ble til og med kommentert i bhg. Da passet jeg bare på noen uker, at de ikke spiste unødvendig sukker, og kanskje laget litt magrere mat. Men de får spise seg mette, og jeg er vel heller mer bekymret for om de får i seg nok til tider.

 

Å snakke om slanking med små barn blir helt feil i mine øyne.

[Anonym bruker]

Mye info, ja, men 5-åringer kan være lærenemme. Og særlig når det kobles mot noe man har (litt) peiling på, som bilmotorer. At 5-åringen hadde en bror på 9 som hadde "lært han opp" ganske grundig her, hjalp nok en del.

Og det ble nok mye lettere å svelge "rasjoneringen" når han forsto HVORFOR han ikke bare kunne kjøre på etter egen lyst.

Og det som var minst av alt aktuelt var å sette ham på "særkost". For dagligkosten bør være OK for alle som ikke har STORE vektproblemer. Noe 3-4 kg mer enn godt er for en 5-åring ikke er.

[*jaja*]

Man skal aldri slanke barn. Derimot kan man øke aktiviteten og begrense matinntaket til "normal" mengde. Nei, jeg hadde ikke gitt en 8 åring 8 skiver. Spørs selvfølgelig på om de var knøtsmå men regner med at de ikke var det. Matinntak til barn bør begrenses hvis de er storspisere, men det viktigste er at de får nok aktivitet og her har familien også et ansvar...

[Gjest]

Ja, jentene mine får spise så mye de vil av MAT, ikke av søtsaker og slikt, men av hverdagskost, og helgekost får de spise alt de hæler.

Rett og slett fordi både jeg og mannen er matglade mennesker, og vi ønsker også at barna skal være det. Foreløpig ser det lovende ut, spesielt med minstemor, som elsker mat!

 

Aktive nok er de uansett:)

[Anonym bruker]

Denne gutten spiser heller ikke mye godterier, men med et matinntak som er såpass stort så går jo barna opp i vekt. Er det pizza på lørdag og 8 åringen (eller 5 åringen for den del) får lov til å spise 6-7 biter så syns jeg dette er i overkant.

Det er jo vi foreldre som har ansvaret for kosten til ungene, og jeg syns det er ille når jeg ser barn som får spise så mye mat de bare klarer å få ned. De blir tykke av det!!

Hadde min 6 åring vært så matglad og spist 8 brødskiver til frokost eller lunsj så hadde jeg nok stoppet ham på 3 og tilbudt frukt eller rå gulrot eller noe sånt.

 

HI

[Verdens tøffeste mamma]

Ja, her i huset får jenta vår spise så mye hun bare vil.. Ville aldri funnet på å begrense henne der.. Hun er i utgangspunktet litt småspist..

 

Men det er vår oppgave som foreldre å velge ut HVA hun skal spise..

[Anonym bruker]

Å Herre Jesusi... Høres ut som det er mora og ikke 5-åringen som trenger hjelp...

 

Det der er altfor mye for en 5-åring å ta inn... Geeezez... Hva med å ikke være så opphengt i det? Det er gjerne de foreldrene som er hysteriske som får feite barn fordi ugnene benytter enhver sjanse til å hive innpå fordi de veit ikke når sjansen byr seg igjen...

[Anonym bruker]

Vel, 23:00, det virker ut fra det du skriver som DIN forståelse (og kanskje interesse, det er oftest interessen som fremmer forståelsen...) for emnet var en god del lavere enn 5-åringens! Selv om også han meldte pass når vi (etter spørsmål fra ham selv) kom inn på det jeg ikke hadde tenkt å gå inn på, hvordan finner vi ut "hvor sterk bensinen er" for ulike typer mat. Nå, to år senere, forstår han noen prinsipper i dette, men slett ikke alt. Det gjør vel knapt jeg selv heller...)

 

Det er intet hysteri her, vi er alle mer elller mindre konstant en tanke over helt ideell vekt her i huset, selv om vi holder et temmelig sukkerfritt kosthold (uten at noen i huset har nevnt ordet slankekur eller diett, i betydningen slankediett, hva jeg har hørt). For kostholdet er slett ikke fettfritt, og ingen lever i utgangspunktet på rasjoner, vi bare tar en ukentlig vektkontroll og la den gi oss et hint fra uke til uke om tingenes tilstand er OK eller jeg bør holde LITT igjen denne uka (eller, om noen er "heldig", har litt å gå på denne uka). Og hadde noen av guttene begynt å vise interesse for vekta daglig/mange ganger i uka, hadde det snart blitt en samtale rundt emnet "vektfikseringe", og fortsatte løpet skulle snart vekta forsvunnet fra baderommet! Vi MÅ aldeles ikke ha den der, det er bare praktisk for å ta en ukentlig kontroll.

 

Er man hysterisk, havner man ofte (ikke alltid, men svært ofte) borti det du skriver, barn som tømmer alle fat om de kan, for de vet ikke når de får anledning til det igjen. At vi ikke opplever det her i huset, (selv om ingen har forbud mot å tømme et fat (men skjer det gjentatte ganger, må vi kanskje ha en samtale for å repetere litt om hvordan kroppsmotoren virker) skulle vel da være det beste tegn på at vi ikke er hysteriske.

 

Og vi har også hatt et par tilfeller (særlig under sykdom/slapphet) hvor vi har måttet minne om at selv "en motor som går på tomgang og ikke gjør noen ting" må ha drivstoff, om den ikke skal stoppe. Derfor må man spise litt, selv om man ikke har matlyst. For for lite "drivstoff" er akkurat like ille som for mye.....

[Anonym bruker]

Jesus! Her trenger mor og ikke 5- åringen hjelp ja. Snakk om å overføre sitt forstyrrede forhold til mat videre til sine barn...!

[Anonym bruker]

Kunne du, 03:17, være snill å forklare nærmere hvilket forstyrret forhold jeg har til mat? Legen har nemlig ikke kommentert noe slikt. Men siden du jo har observert noe jeg bør vite, synes jeg også du bør gi en skikkelig beskjed om HVA jeg egentlig bør vite om mitt forstyrrede forhold.

[Anonym bruker]

Har aldri hatt noe behov for å begrense. Jenta er lettvekter og spiser ganske så normalt. Litt lite i perioder. Men gjett om hun har sukkertann! Så forsøker å begrense kjeks, brus og godterier. Vanskelig med overivrige besteforeldre som kun ser at hun er tynn, og tenker at det ikke kan skade...

 

Jeg synes man bør ta affære med matvanene til barn når man ser tegn til at de begynner å bli overvektige, men tror ikke det riktige er å begrense matinntaket, men heller legge om kosten litt, få den litt sunnere og øke aktivitetsnivået. Gjør man det riktig skal man ikke behøve å begrense maten...