Dette med å lage avtaler med barna...

[Gjest]

Fikk ett tips her inne om å lage avtaler med minien før han skal bade. Dette har fungert ganske greit, så nå har jeg begynnt å innføre dette på andre områder i hverdagen også.

Har jo sikkert gjort det før også, men ikke så veldig bevist.

 

Så nå får jeg masse: "ok mamma" og "jada mamma" og "jepp" tilbake

 

Så nå lurer jeg på om dere gjør avtaler med barna og hvordan dette foregår?!

 

[blond]

Jeg gjør det i spesielle situasjoner. Hvis man gjøre det for ofte kan det virke mot sin hensikt. Lurer på om det kan virke bedre på gutter? Gutter er gjerne mer opptatt av regler enn jenter.

 

Ofte er det nok å snakke med ungene om hva som skal skje og hva som er viktig at de gjør eller ikke gjør. Avtaler er mer forpliktende og alvorlig enn forberedelser til ting som skal skje, både for barn og voksne.

[metaMORfose]

Der vil jeg være uenig med deg, blond. å lage avtaler ofte er ikke noe problem. Jeg har jobbet i bhg siden jeg var 20, og har hatt barn på fulltid i over 6 år nå, og overalt hvor jeg har vært så har vi laget avtaler med barna uten at det har virket mot sin hensikt. Tvert i mot blir de enklere å ha med å gjøre.

 

Vi bruker avtaler ang legging, påkledning, stelling, spising, innetider (eldste) og mange andre ting.

 

Å ha avtaler ser ikke barn på som alvorlige i voksen forstand, kun forpliktende, og for mange barn kan det bli enklere å forholde seg til regler når de får en egen avtale.

 

Noen unger hjelper det ikke å snakke med, for de er veldig her og nå og greier ikke å se fremover eller huske ting fra dagen før. Da er en her-og-nå avtale fin.

 

En ting som er viktig er å ikke spørre barna: skal vi gå på badet nå? Skal du på do? Skal vi gå og legge oss? Men: Nå går vi på badet! Nå skal du legge deg! Jeg gir sjelden direkte ordre til småbarn, men gir et vink en liten stund før i form av - nå er det 5 minutter igjen til vi slår av tv. Nå er det ett minutt igjen til vi slår av tv. Nå slår vi det av. Øyekontakt er viktig, og at man gir beskjeder i samme rommet. Jeg er fæl til å rope fra kjøkkenet eller opp til 2. etg/ned til 1.etg, og da ser jeg jo at det svikter.

 

HegePege, jeg ville fortsatt å lage avtaler med ham hvis det er en ting som fungerer.

 

Og som alltid innen barneoppdragelse: man må velge sine slag!!! Ta en fight med barna på de områdene du synes er viktig (feks tannpuss, bordskikk, legging) og se heller litt igjennom med de sekundære tingene.

 

 

[Gjest]

Tror kanskje jeg har blandet begrepene litt, men her funker både forberedelser og avtaler veldig bra iallefall

 

Hørte mannen sa til han da han ga han kveldsmat: "Nå skal vi gå å pusse tenner, bytte bleie og stelle oss, også skal du få lov til å legge deg etterpå"

Også hørte jeg : "Ja" også sa mannen min: Og da skal du få lov å lese i boka og kose deg litt før du legger deg

 

Da mini var ferdig, så sa han igjen: "nå skal vi stelle oss, også skal du få lov til å lese boka etterpå"

 

Er litt stolt for jeg sa til han i går, at vi burde bli flinkere til å fortelle mini hva som skal skje og lage avtaler med han

 

Utrolig artig når man får slik positiv respons synes jeg :)

[Kokkeli nyter våren:)]

Viktige tema dette her!!!!

 

Jeg er helt enig med metamorfose: En må aldri si til barna at " Vil du gå og legge deg nå?" for så når barnet sier nei, bli sint for det skal han jo gjøre uansett. Hvorfor la barna få ett valg når de ikke får velge likvel?

 

HønePøne: Forstett med å gøre slike ting som du ser hjelper for barnet ditt. Jeg lærer stadig noen nye ting som kan være gode virkemidler og bruke. Og ser stor forskjell fra barn til barn. Noen barn virker det og det på, andre barn har det ingen effekt.

 

Jeg forhandler ikke med mine barn, tar de ikke med på avgjørelser jeg allerede har bestemt meg på forhånd, da bestemmer jeg meg (vi oss), og forteller dette til våre barn. Hvis det er noe vi alle skal bli enige om sitter vi ned sammen og snakker om dette. Og da må barna lære seg at de kan ikke vinne gjennom med alle ønsknene sine, alle må gi seg i noen ender..

 

Det er vikig høne pøne og forklare barna hva som skal skje. Vi slipper mange kamper her da ved og gjøre det slik her iallefall. Her svikter mannen litt av og til. Han avbryter dem midt i noe av og til, eller forteller dem ikke om noe han har bestemt seg for, og blir sint når de begynner og krangle..

 

Har ett godt eksempel på dette for to dager siden. Da skiftet vi plass til barna i bilen. Mannen gjorde dette etter at han og jeg hadde blitt enige om dette. Han glemmer og fortelle dem det, de oppdager det jo selv. Eldste er da raskest og springer først og velger seg sin plass, og da vil jo selvfølgelig lillesøster ha samme plass. hun begynner og skape seg, gråte, vil plent sitte der!! I stedet da for og forklare barna hva som har skjedd og hvem som skal sitte hvor sier han til jenta som føler seg så urettferdig behandlet og alt er bare dumt og stygt og slemt, og noen har gjort veldig veldig stygge ting mot henne og alle er slemminger (jada vi har oss en liten dramaqueen på 4,5 år) at slik er det, slutt og grin. Så kommer sviger mor og blander seg inn, står over denne stakkars jenta med arma i kross (omtrent), hun holde lillesøster på 8 mnd og står over 4 åringen og sier hardt og sint til henne. " nå må du slutte hvem er det som bestemmer her". "meg", svarer selvfølgelig 4 åringen, "nei det er det ikke, hvem bestemmmer spør jeg?" sier bestemor igjen, "jeg bestemmer" svarer 4 åringen.

Jeg står (nesten uten klær på badet) og hører hvert ord de sier, bestemmer meg for og bryte inn. Ingen får stå slik og kjefte på mine barn. Så jeg roper jenta mi inn på badet, svigermor kommer utenfor og roper inn til meg at hun måtte bare fortelle jenta mi hvem som bestemmer og at det gjør de voksne alltid. Jeg svarer henne ikke, lukker bare døra bestemt igjen. Og setter meg ned på huk, ser på jenta mi og forteller hva jeg og faren har bestemt oss for og at fra nå av blir det slik, grunnet sånn og sånn. Jenta sier blid og glad, ok, springer ut og setter seg på sin plass i bilen.. Jeg står svett og uslitt tilbake på badet.. Svigermor sier når jeg kommer ut at hun måte ikke tro at hun bestemte hun måtte bare lære seg at det er voksne som bestemmer.. Jeg blir oppgitt, hadde dere sagt noe til svigermor? Jeg tok mannen min etterpå. Han sto jo bare og så på dette opptrinnet. Han er egentlig veldig flink med barna våre, men på dette området svikter han veldig, og det blir flere krangler enn nødvendig.

 

 

En ting til det som funker godt her nå: Det og gi tillitt, skaper tillitt. Jeg pleier og si til mine barn at hvis de holder det de lover så vet jeg at jeg kan stole på dem, og at da får de lov til denne tingen andre ganger også, og enda mer etterhvert. Barna skal ha respekt for oss voksne, foreldre, lærere, andre i familien, men vi skal også ha respekt for dem!!!

 

Og jeg gir belønning for god oppførsel. Forskjellen på belønninger er alt etter hva det er for noe.. Nå er DSene helt nye her, så når får de belønninger for å holde avtaler i form av spilletid på DS. Hvis de gjør noe helt "straffbart" så blir DSen tatt fra dem i en viss antall tid..

[Newton & Prinsessen på erten]

gaah.. : p har vi samme svigermor : p hehe..

Jeg har gitt opp.. Jeg lukker ørene når hun setter i gang kverna.. så tar jeg ungene etterpå og snakker med de om at de bare ikke må høre på bestemor.. og at en regel er en regel... Hun undergraver de reglene vi har satt.. i alle retninger.. og det fungerer bare ikke..

 

 

[blond]

Å gjøre en avtale har større forpliktelse i seg enn å fortelle barnet hva som skal skje og hva man forventer av det. Jeg vil at når jeg bruker "avtale" så vet de at det er ekstra viktig at de gjør det som er avtalt. Jeg bruker det ikke ofte, som regel er det nok å fortelle hva som skal skje og hva jeg forventer av dem og hva som er konsekvensene av at det ikke blir fulgt.

 

Begrepene man bruker og situasjonene man bruker dem i tenker jeg endrer seg ut fra alderen til ungene og hvor flinke de er til å høre etter. Jeg har aldri trengt å gjøre avtale med eldstemann som jeg trenger med minstemann. Minsten er vimsete og synes det er kult å være bøllete og ikke høre etter. Med han hjelper det ikke å si hva jeg forventer osv, jeg må gjøre avtale med han i spesielle situasjoner. Om jeg skulle gjøre avtaler med han hele tiden ser jeg for meg at det ville blitt like utvannet som når jeg sier i fra. Jeg må være mer bevisst og presis med minste enn med eldste.

 

Det er altså en gradsforskjell i å si i fra kontra å gjøre avtaler.