Barselgruppe

[metaMORfose]

Hva synes dere om barselgrupper? Hvilke forventninger har dere?

 

Jeg har vært i 2 "møter" i barselgruppa, men finner meg liksom ikke til rette. Alle er snille og hyggelige og alt det der, men å sitte på rompa og spise mens de klager på vekt og diverse, er ikke noe for meg, tror jeg.

 

Synes det er veldig koselig å prate med mennesker, men det blir så veldig mye klaging. Tenker ikke dagens mødre over at det er hard jobbing å få barn?

 

Kanskje dumt å tenke på det i det hele tatt, men jeg tror jeg vil prøve å få barselgruppa på andre tanker. Kanskje kan vi gå turer i steden, eller i tillegg? Mosjon er bra for de aller fleste og kan kanskje gjøre hverdagen enklere?

 

Er jeg dum som tenker slik?

 

 

[Lene~mor til tre]

Jeg gikk på barselgruppe da mine var små, men sluttet etterhvert. Jeg følte at jeg ikke passet inn, jeg var liksom den eneste "unge moren" føltes ut som alle de andre kunne vært moren min hehe selv om mange bare var 10 år eldre enn meg..Å de andre hadde jo 1-2 barn fra før også.

Det er jo korselig og treffe andre med barn, men føler man at man ikke passer inn så gjør man kansje ikke det. Jeg synes ikke du er dum som tenker sånn.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg ble med i en barselgruppe når vi flytta hit, og det synes jeg er helt supert =)

Eller det er gjerne mer mødregruppe, for det er på kveldstid når barna har lagt seg.

 

Nå får jeg ikke muligheten til å være med videre siden jeg blir alene, men det har vært kjempegøy mens jeg var med, og ingen som snakker om vekt eller klager.

 

[blond]

Jeg har aldri vært i organisert barselgruppe. Da jeg hadde baby ble en gjeng på 5-6 stykk som hadde født i samme toukers periode innkalt samtidig til kontroll, men jeg fikk aldri spesiell kontakt med dem. Har deltatt på andre organiserte ting der jeg fikk kontakt småbarnsmødre jeg passet sammen med personlighetsmessig og vi har kontakt enda.

 

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av typiske babyting, ikke klart å engasjere meg dypt i smokk og amming. Mulig det skyldes at det aldri var de store problemene med mine unger, men jeg tror også det har med at jeg har interesser som ikke har noe med barn å gjøre og ikke sluttet å være engasjert i jobben min selv om jeg ble mor.

 

Orker ikke noe særlig klaging jeg heller, iallfall ikke når folk syter for å syte. Hvis folk trenger å gi uttrykk for frustrasjon og få råd er det helt greit, men noen koser seg i elendigheten og det er ganske slitsomt i lengden.

 

Enig med deg i at det er dumt å klage over kiloene uten å gjøre noe med det..

[Gjest]

Nei, fant meg aldri til rette der.

 

Skulle mye mer ha hatt behov for en trillevenn, noen å dra på utflykter med, svømmehallen etc