Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #1 Skrevet 8. juni 2009 er så døds sliten at jeg tror jeg knekker sammen snart. mannen er på havet,er helt alene med gutten,og ingen som gidder bry seg om og hjelpe meg. fam. bor laaangt unna,men ringer nå og da:)
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #2 Skrevet 8. juni 2009 Jævla egoist. Du har ETT barn å ta deg av, men mener at det er for mye for deg? Kjære vene....
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #3 Skrevet 8. juni 2009 Jeg vet det er lett å syns synd på seg selv i slike situasjoner, men SLUTT MED DET;) At du er sliten, er sånn det er å ha barn. Og det å være alene i noen uker eller måneder, når du VET at mannen din kunne hjulpet deg om han var nærmere, er nok egentlig med å å gjøre det verre enn det er. Jeg hadde ingen, for jeg var alenemor. Det gikk, det også
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #4 Skrevet 8. juni 2009 Ta deg sammen, enkelt og greit. Du er alene akkurat nå, og det er nok litt slitsomt, men vet du hva, det er bagatell. Et barn? Er selv mye alene med ungene og jeg har flere. Heller ingen hjelp til vanlig. Jeg klager aldri selv, viste hva vi gikk til og da får man regne med at det blir litt slit innimellom. Men kunne ikke tenkt meg å vært foruten slitet heller, da hadde jeg ikke had barna.
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #5 Skrevet 8. juni 2009 Jøss, for noen krasse svar du fikk her.. Skjønner godt at du er sliten jeg, og det er da også lovlig å være sliten uten å bli halshugd av perfekte bim/dib mødre her inne. Tror kluet er å prøve å slappe av og samle krefter når det er den minste mulighet. Jeg er sliten selv ofte jeg, og jeg har mann som hjelper meg med ting og tang også.. Har kommet fram til konklusjonen at jeg nok ikke er den fødte husmor og hjemmeværende hehe. Noen nyyyter hjemmetiden med barn og husstell og har fult med energi, mens jeg føler jeg aldri strekker til- kanskje jeg stiller for store krav til meg selv Ønsker deg uansett lykke til videre, og prøv å slappe av innimellom slagene..
Nullstress;) Skrevet 8. juni 2009 #6 Skrevet 8. juni 2009 jeg syntes faktisk dere er litt slemme her... her er det ei dame som er fysisk og psykisk sliten, og dere kaller henne sytepave og sier hun skal ta seg sammen!!! hva veit dere om hun har mer å slite med enn det vi får "se" her????? kom igjen da!! har dere ikke noe brukbart å si, så la vær å svar. si det heller på en litt penere måte... og til deg: du må bare komme deg over kneika. det er værst før det går over, og det er ikke alltid lett å ha barn. er han veldig aktiv, vær mer ute med han. gå på en lekeplass og la han løpe seg god å sliten. finn på noen aktiviteter hjemme, noe som holder han igang... så kanskje litt av "byrden" går fra deg til det han er interisert i å gjøre:)
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #7 Skrevet 8. juni 2009 Ikke bry deg om kjerringene over her (som er hjemmeværende med mann og hushjelp, og kritiserer alle andre). Forstår godt hvordan du har det. Noen perioder er mer slitsomme enn andre og da har jeg selv hatt lyst til å bare hoppe ut av vinduet i blant. MEN du overlever det, og jo eldre barnet blir jo lettere blir det ! Ha tålmodighet, prøv å glede deg over de koselige øyeblikkende som er innimellom hver dag, og sett på lapp på butikken om at du ønsker trillepike en time her og her.
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #8 Skrevet 8. juni 2009 Kan du ikke undersøke om ikke noen av naboene dine kan trille barnet en tur da så får du slappe av litt? Mange tenåringsjenter som gjerne vil trille vogn mot littegranne betaling. Kanskje fast noen ganger i uka? Ikke lett å tilby hjelp til noen man ikke kjenner, du må be om det selv tror jeg.
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #9 Skrevet 8. juni 2009 Jeg har to barn jeg så begge to , familien bor langt unna, bf og hans familie ennå lengre. Jeg er alene 100% av tiden. Skjønner at du er sliten men du må bare slutte å tenke på det og få gjort noe posetivt i stede. Om du bare har veldig lite energi ta en tur til legen og se om du mangler jern eller annet.
Gjest Tale30 Skrevet 8. juni 2009 #10 Skrevet 8. juni 2009 Jeater ikke hvorfor folk skal være så negative når noen sier at de er slitne av å ha eneansvar for ett barn. Da skal liksom de med flere barn måle seg mot den med bare ett barn, også er kampen igang. Alle kan bli slitne når de ikke får alenetid. Det å være en god mor, betyr ikke at man skal måtte gå på med full energi 24/7. Man har lov til å bli drittlei, sliten, ønske at man var alene osv. Jeg får selv avlastning av mann (litt feil å si avlastning av faren til barnet..), venne rog familie som nesten sloss om å få passe jenta. Likevel er jeg til tider sliten og lei, men jeg er sikker på at jeg er den beste moren jenta mi kan få. Pass på at du får tid for deg selv når mannen din er hjemme. Ta deg en tur på kino, gå på cafe eller dra og svøm. Den tiden du har alene vil gi deg tilbake følelsen av å være et individ og ikke bare mamma. Når amn vet at man kan leve ut denne siden av seg en gang i blant, så klarer man mer de periodene hvor man bare er mamma uten tid til å bare være seg. Ellers er det jo som noen skriver over kanskje mulig å komme i kontakt med noen som ønsker å trille ol. noen timer i uken. Jeg vet at jeg ikke hadde gjort det med noen jeg ikke kjente, men du har vel kanskje noen venner eller noe i nærheten?
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #12 Skrevet 8. juni 2009 Hvis den var i forhold til mitt svar så var det ikke for å være negativt mot hi, eller for at jeg har det værre. Men jeg har den erfaring at man må bare gjøre det beste ut av ting, om man er sliten og det er hun helt sikkert, men ikke har mulighet for avlastning så må man fokusere på det posetive. Jeg har selv vært der og begravde meg selv i selvmedlidenhet, og det gjorde faktisk dagene tyngre. Når noen sa strengt til meg at ja de skjønte jeg var sliten men fokuser på noe annet så oppdaget jeg faktsik at det hjalp veldig mye. Selvfølgelig kan det være super slitsomt med et barn. (faktisk til tider mer slitsomt en når man har to.) Og man vil gjerne at andre skal hjelpe til. Det skulle jeg også ønske at jeg hadde familie eller venner som ville stille opp. Men når man ikke har det så har man ikke det. Da hjelper det overhode ikke på humøret eller energinivået og bruke tid og energi på å misunne andre, syntes synd på seg selv eller være sur på andre for at de ikke stiller opp og sitter barnevakt eller kommer på besøk. Til syvende og sist er det man selv som har tatt det valget å få barn. Klart ting forandrer seg, slik som om man plutselig blir alenemor helt uforutsett. Eller at man ikke er vant til barn og ikke ante hvor slitsomt det egentlig kan være. Vi kan ikke forvente at andre skal stille opp for oss det var ikke de som valgte at vi skal få barn.
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #13 Skrevet 8. juni 2009 Skulle kanskje tenkt tidligere at det å ha barn ikke bare er å gå rundt og smile, ha på søte klær, og gå på kaffe med venninner. Du er tydeligvis ikke moden nok til dette ansvaret. Du er sikkert en liten drittunge som tror du er voksen, og da ville du ha barn. Det var du/ dere som ønsket barn, ta ansvar!
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #14 Skrevet 8. juni 2009 Og det siste innlegget der kom tydeligvis fra en person med store empatiske mangler ved sin personlighet, og som ikke selv har spesielt krevende barn- siden hun tror mødre som blir slitne trodde at barn var ensbetydende med søte klær og kafebesøk. La oss inderlig håpe at du har en jobb uten særlig menneskekontakt 15:22., tatt i betraktning at du må ha svært lite menneskelig innsikt i årsaker til andres følelser, samt inividuelle forskjeller hos barn og voksne.
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #15 Skrevet 8. juni 2009 Man kan jo ikke sammenligne med hvordan dere selv har/hadde det! Vi aner ikke hvilken type person hun er hun som skriver innlegget og heller ikke hvordan barnet er og hvordan hun har hatt det. Jeg synes synd på deg og skjønner det godt... Hadde vært så koselig om vi bodde nær hverandre så jeg kunne hjulpet, men er nok VELDIG tilfeldig hvis vi gjorde det. Jeg bor en plass i vest iallefall. Nyt hvert sekund du har når barnet sover og slapp av. Husarbeid som ikke er høyst nødvendig bør stå i andrerekken
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #16 Skrevet 8. juni 2009 Heldig du er. Min familie ringer ikke engang. Bor hundrevis av mil unna familien, og føler jeg like gjerne kunne vært død. Ingen ringer meg hvis ikke jeg ringer dem. Veldig lite oppmuntrende, men det har med valg av feil mann i deres øyne. Straffen, dette her. Og jeg er også dødssliten. Tror ikke du mener det bokstavelig. Sliten er alle med småbarn, og det går bedre etterhvert,
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #17 Skrevet 8. juni 2009 Det er dette jeg mener om at det er masse meggete høner her inne. Syntes synd på deg Hi jeg hadde unge fra h..... de 3 første mnd..Og jeg var så sliten at jeg ville kaste meg under en buss..og jeg hadde faktisk gubben hjemme..Sånn etter jobb da. Skjerp dere megger
Trollemor og snuppa! Skrevet 8. juni 2009 #18 Skrevet 8. juni 2009 I forrige innlegg jeg skrev, skrev jeg om mobbing og selvmord.. Er mange mobbere her, og det værste er at mange av dem sikkert også har unger.. Er det rart verden er som den er?
Winterlady Skrevet 8. juni 2009 #19 Skrevet 8. juni 2009 Bor du i Oslo HI? Jeg har anledning til å avlaste deg litt på dagtid akkurat nå for tiden, så du får kommet litt til hektene. Send meg gjerne en PM!
bellemi<3 høygravid<3 Skrevet 8. juni 2009 #22 Skrevet 8. juni 2009 fatter ikke at du kan snakke sånn til et annet menneske? Alle har lov til å gå igjennom en tøff tid, synes synd på barna og familien til disse damene som skriver sånne stygge innlegg! Hvor er medmennneskeligheten? Kan ikke se for meg at dere er bedre mødre en damen som begynnte denne tråden, det har dere for dårlig selvinnsikt til!
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2009 #23 Skrevet 8. juni 2009 Hva er det som feiler folk her inne? Liker dere å sparke folk som ligger nede? Hva med å tenke lenger enn sin egen nese, og innse at folk er ulike, noen blir fortere slitne enn andre og dere vet heller ingenting om HI liv ellers. Bitre og sure halve gjengen, og alltid må det komme noen som har det såå mye verre å svare... Hvis en får lite besøk, er det ingenting å klage over for noen får jo aldri besøk.. Hvis en blir sliten med ett barn, er det ingenting å klage over for noen er jo hjemme med 3-4 barn.. Herregud!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå