Fortelle besteforeldrene om barnet ?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Har et lite spørsmål.. Jeg er en jente på 26 år som fikk en sønn for 6 mnd siden.. BF er sammen med en annen og ønsker å holde "barnet" hemmelig for familie og venner. Er det riktig å fortelle hans foreldre om gutten vår ? Har de rett til å vite at de er blitt besteforeldre ?

 

Har aldri møtt dem og vet ikke hvordan de vil reagere..

Lurer bare på om det er egoistisk av meg, at jeg "ønsker at de får vite" ? Vil jo ikke at de skal kontakte meg når barnet er 10 år og se at de er gått glipp av hele barndommen hans

 

Tenkte å sende bilde med en liten forklaring..

 

Hva ville dere gjort ??

[Anonym bruker]

Ja, jeg hadde glatt gjort det. Men ikke for at besteforeldrene absolutt skal vite, men for at barnet skal kjenne den siden av familien:)

 

Det skjer jo ingen endring hos dere om de ikke vil vite av barnet, men da har de hvertfall sjansen til å bry seg. Noe som er et stort gode for barnet:)

 

Og far hadde jeg brydd meg lite om i denne sammenhengen. Sannheten vil jo alltid komme for en dag, likevel.

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt det!

 

Vet om et oldeforeldrepar som ikke fikk høre om sitt oldebarn flr hun var 3 år. (Her visste besteforeldrene det, men ville ikke at sønnen skulle være pappa til dette barnet) Var mye styr, bla farskapstest pga han nektet å kunne være far til dette barnet.

 

Denne oldefaren ble sint på både barnet sitt og barnebarnet (bf). Men han ringte barnets mor og bad henne på besøk samme dag og ville bli kjent med oldebarnet sitt med en gang. Han bad om de kunne få ha henne på overnatting også etter hvert. Og det endte med at de ordnet eget rom til barnet, og tok på seg jobben med å avlaste moren annenhver helg også. Flotte mennesker som har mye å gi barnet:)

 

Nå har visst også pappan kommet inn i bildet, takket være oldefar:) Men hadde ikke noen fortalt dette til ham, ville kanskje aldri barnet fått blitt kjent med sine oldeforeldre...

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar

Er en vanskelig situasjon dette..

 

BF og jeg er ikke uvenner, men har ikke snakket sammen på mange måneder.. Lurer litt på om jeg bør fortelle ham at jeg ønsker å sende bilder + brev til foreldrene hans, slik at han kan fortelle dem først, el om jeg bare skal seile min egen sjø og la ham bli overrasket over at jeg faktisk turte å ta kontakt med foreldrene hans...

[Anonym bruker]

Nei, bland ikke BF inn før du har kontaktet foreldrene hans. Dette bestemmer ikke han, for både du og hans foreldre er myndige personer:)

[Malin G. Spann]

Jeg fortalte besteforeldrene til Martin at han skulle komme.

BF turte ikke fortelle det selv.

Men en ting er veldig viktig oppi alt dette her, å det er:

Ikke forvent noe!

 

Da jeg sendte mld. til BF's mor, fikk jeg til svar at dette måtte vi finne ut av selv. Jeg trodde virkelig at de ville være oppmuntrende og støttende, men jeg hørte ikke noe fra de. Ikke fra BF heller for den saks skyld.

 

Den dagen Martin ble født sendte jeg en MMS til mor til BF, med bilde av gutten, mål osv. Tilbake fikk jeg: Han var søt. Lykke til.

 

BF kom på besøk på sykehuset etter mye press fra min side. Jeg hadde så lyst at han skulle komme å se sønnen sin. Han ble forelsket ved første blikk.

Da han kom hjem viste han foreldrene bilder av sønnen vår, og de kom på besøk på sykehuset dagen etter.

Nå er de helt ville etter Martin og snur hele verden på hodet for gutten vår. :-)

Men du må være klar over at dette kan slå begge veier, så ikke forvent noe som helst. Da kan du gå på en kraftig smell.

 

Det jeg ville gjort hadde jeg vert i din situasjon:

 

Jeg ville skrevet et personlig brev. Fortalt hvordan dere har hatt det siden fødselen, fortalt om gutten og kanskje fortalt dem litt av grunnen til at de ikke har hørt fra dere før.

Forklar situasjonen og gi uttrykk for at du har lyst å ha dem involvert (om det er det du ønsker) om de har lyst til det.

Skriv gjerne at du ikke forventer noe som helst, men at tilbudet er der dersom de ønsker det.

Sisst men ikke minst: legg ved bilde!

På den måten vil de kanskje se likheter med sønnen sin og se at det virkelig er familiebånd her?

 

Vet ikke om dette er måten for deg å gjøre det på, men jeg hadde nok antagelig gjort det slik.

Men husk at du ikke må forvente noe, det er fort å bli skuffet.

Jeg har jo bare vert max heldig med Martins besteforeldre.

 

Vil bare ønske deg masse lykke til og ikke bli skuffet dersom ting ikke går slik du vil, selv om det gjerne blir vanskelig.

 

[Anonym bruker]

Fortell!!!!

 

Jeg hadde selv en far som ikke fortalte familien sin om meg, og det har jeg slitt med i etterkant. At jeg ikke er verdt noe og skulle bli holdt hemmelig. Synes også det var trist at jeg aldri fikk noen kontakt med den siden av familien min.

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon som deg for 4 år siden.Jeg ringte til besteforeldrene.Jeg var veldig høflig å forsiktig mens mora hans vare et mildt sagt troll.Jeg fikk bare utkjelliger men angrer ikke i det hele tatt.Jeg syns at de hadde krav på å få vite det+ jeg ville visst om mitt barnebarn uansett omstedigheter.Dem ville ikke ha noe med jenta å gjøre men jeg vet ihvertfall at jeg har prøvd mitt.Kan ikke forstå at noen ikke ønsker kontakt med sitt eget barn eller barnebarn.Dems tap!!

[blomstre]

Jeg vil absolutt råde deg til å fortelle. Den eneste du har å tenke på i denne situasjonen er barnet, og for barnet sin skyld så bør du ha prøvd å opprette kontakt med besteforeldrene på farsiden.

 

Jeg har vært i lignende situasjon selv. Jeg sendte et høflig brev til besteforeldrene og gjorde det klart at dette brevet var kun ment som informasjon til de om at de hadde et barnebarn, og at det var opp til dem hva de ville gjøre med det. Ville de ha kontakt så syntes jeg det var fint og ville ha lagt til rette for det. Ville de ikke ha kontakt så var dette også i orden.

 

Jeg fikk er hyggelig brev tilbake. De turte ikke å ha kontakt, da barnefar hadde nektet de dette(!), men de ville gjerne brevveksle å få bilder av barnebarnet sitt. Så jeg sendte de ca 4 brev i året med oppdateringer, og de sendte julegaver og bursdagsgaver.

 

Tiden har gått, og barnefar har endelig tatt til fornuft, i dag har både han og besteforeldrene kontakt med jenta mi :-)

 

Send et brev i dag, så har i allefall du gjort det du kunne.

:-) lykke til!