Planlagt KS

[Axelia]

Dere som har hatt det, har dere lyst til å dele historiene deres med meg ?

Skal mest sannsynlig ha snitt til uka, og gruer meg som en unge.Hadde haste KS sist og da rekker man jo hverken grue eller forberede seg.

Gjerne alt fra start til slutt

Kjenner jeg gruer meg til absolutt ALT,til bedøvelsen,til snittet,til smerten etterpå etc... VRÆL !!!

[djaniz]

har bare en ting å si: GLED DEG=)

nå kan jeg bare snakke fra egen erfaring,men jeg skal igjennom dette igjen den 22 juni=)

 

kan fortelle deg min historie(litt lang) men kan jo være det er litt trøst?=)

 

jeg ble lagt inn litt over en mnd før termin pga vekstavik og lite bevegelighet på jentunngen. det ble ikke noe bedre så de fremskyndet ks og fikk vite at ho kom til å bli tatt om 5 dager til.

 

dagen før ks så måtte jeg ta klyster og faste fra kl.00.00

morgenen etter så tok jeg en dusj og møtte opp på sykehuset.der fikk jeg et rom å vente på. de satte en veneflon og etterhvert som tida gikk så var det endelig våres tur. da ble jeg trillet opp på et slags "venterom" de gikk igjennom hva som skulle skje.. så ble jeg trillet inn på operasjons stua. der ble jeg heist over på bordet.. måtte sette meg opp og bøye meg fram for spinal bedøvelsen skulle settes.. dette var ikke ille i det hele tatt.. man får lokalbedøvelse først..det var litt ubehagelig for man kjenner et lite trykk inne i ryggen,men det varer bare et sekund..

jeg valgte å få kateter etter at bedøvelsen var satt siden de fleste anbefalte det på forhånd..og dette ble gjort rimelig fort.kjente jo ingenting siden beina var helt lamma:P var veldig rart å være lam.husker jeg hele tida prøvde å løfte de opp,men uten hell selvfølgelig:P

 

så satt anestesi legen ved min side heeele tiden og pratet:) pappaen kom også inn og satt seg ved hodet mitt. jeg kunne kjenne at det var noe som rørte magen min(men selvsagt ingen smerte) jeg husker så godt at jeg innbilte meg at legene dyttet bomull inn i magen på meg..(tror man får noe beroligende i det dryppet) for jeg hadde ingen frykt.

så spurte jeg om de snart skulle begynne og da kikka de over og lo mens de sa at nå er vi straks ferdige:)

 

babyen kom ut og de la ho inntil meg noen få min.. så gikk pappaen,ungen og sykepleieren avgårde med tulla.

 

så sydde de meg igjen(dette tok laaang tid husker jeg)

så ble jeg trillet inn på postoperativ og der tok det vel en time før pappa og datter kom=) de ble der helt til jeg kunne på barsel.

 

kort tid etter at jeg kom på barsel ble kateteret fjernet og jeg var på beina. dagen etter tok jeg ingen smertestillende og jeg var ute å spaserte flere ganger..den 3 dagen dro vi hjem..

 

så for min del så er jeg glad jeg skal ha ks og ikke fødsel. da jeg fødte vanlig første gang så var jeg sengeliggende i over 2 uker,hadde knukket halebeinet og hofta gikk ut av ledd under fødselen og i tillegg hadde jeg 3grads revning.. dette går så greit atte=) legene er veldig flinke og de gjør alt for at du skal ha en fin opplevelse:)

 

du må ha masse lykketil=)

[Axelia]

åh, for en flott historie etterlengtet sommer spire=)

Tusen takk for at du delte den med meg, og superflotte detaljer !

Kjenner at slike solskinnshistorier gjør meg mindre nervøs:=)

Det eneste er at jeg har sinnsykt sykehusskrekk, og bare veneflonen er nok til å sette meg ut av spill...hehe.Uansett, vet jeg jo at det er for noe ubeskrivelig man har disse smertene.

Høres også ut som du var utrolig kjapt på beina?Jeg kom ikke ut av senga før dag nr 2 forrige gang, men har nok litt og si at dette var et haste snitt kanskje? Hadde utrolig smerter i såret og trodde jeg kom til å revne opp.Dette VET jeg jo at ikke er tilfelle så om det blir snitt denne gangen SKAL jeg ut å gå samme dag Tvinge meg selv

Hvordan synes du smertene var i ettertid ? Er du bare sta som kom deg opp eller syntes du ikke det var så ille ?

 

Tusen takk for lykkehilsen =)

[entil :)]

Jeg føyer meg i rekken og sier GLED DEG! Jeg hadde gladelig gjort det igjen (det er mulig jeg skal det også, men får ikke vite det før 27. juli...). Var en kjempefin opplevelse

 

Jeg husker ikke alt i detaljer, men jeg følte meg rett og slett TRYGG gjennom hele prosessen. Jeg har vel ikke direkte sykehusskrekk, men absolutt ikke et avslappet forhold til veneflon, sprøyter osv....

Var oppe og gikk 1. dag jeg også, men det gjorde ganske vondt. Ble 4 netter på sykehuset, men det føyde seg i rekken med tryghetsfølelsen. Hadde ikke vært konfortabel med å reise hjem noe før. Spiste smertestillende et par dager etter at jeg kom hjem, men deretter klarte jeg meg fint uten og arret grodde fint og raskt.