spm til kristne..

[Anonym bruker]

hvis dere hadde fått beskjed på ultralyden at barnet deres var alvorlig sykt,hadde dere akseptert det,eller vært overbevist om at dere kunne be og det ville bli friskt uansett siden gud kan helbrede?

[Anonym bruker]

*Dyslektiker*

 

Trodde det stod Kristine

[Anonym bruker]

trodde også det står kristine!!:/

 

 

 

[Anonym bruker]

HEHE;) jeg lurte på å skrive religiøse,men var redd det skulle bli tatt feil...

[Anonym bruker]

jeg er kristen, men må ærlig si at jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. lett å si ja eller nei nå, men vet man egentlig det før man er i denne situasjonen?

 

men utifra en tenkt situasjon hadde jeg tenkt at det hadde vært bedre for barnet å slippe.

[Anonym bruker]

Hadde akseptert det, men samtidlig bedt for barnet. Ikke nødvendigvis for at det skulle bli "helbredet", men for at det ikke skulle lide og ha vondt.

Be gjorde jeg jo uansett for mine friske barn også. Lov å be for alle, friske som syke.

 

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne få legge til at "vi kristne" ikke "forlanger" firske barn fra Gud.

 

Dessuten er det ikke sånn at Gud sender bare "friske" barn til oss mennesker, men også mange spesielle barn, som vi må ta oss av.

 

Hilse mor til 2 spesielle gutter, og anonym 23:10.

[Anonym bruker]

Jeg ville jo godtatt det etterhvert, og jeg ville bedt. Men ikke om helbredelse. Det kommer helt an på hva det var som var galt,om jeg skulle avbrutt eller ikke.Jeg ville nok ikke gitt opp håpet om at jeg skulle få et barn som kunne få vokse opp. Og det ville jeg bedt om. Men jeg ville innsett at jeg villle få et sykt barn. Men igjen, så kommer det an på hva det var, man må jo være realistisk også. Hjertefeil feks er jo også noe jeg ville kalle å være alvorlig syk....... Men få avbryter svangerskapet av den grunn. Fordi det er gode sjanser til et normalt liv likevel, og jeg ville bedt om det.

[Anonym bruker]

Jeg er kristen. Har også barn med særskilte behov. Ene har det som er definert som handicap.

 

Ja, jeg hadde akseptert det, om jeg hadde fått vite det før jeg gjorde. Jeg fikk ikke vite det før barnet var flere år gammelt. Men det hadde vært det samme om jeg fikk vite det som gravid.

 

Jeg hadde ikke dengang heller ventet at Gud kunne gjøre barnet friskt, men vet at det er en mening med alt liv. En får ikke mer enn en klarer, og ikke mer enn det en skal lære.

 

Jeg elsker mine barn, selv med "feil"(som andre ser det). Jeg ser de har styrke, og håper jeg bidrar til å lære dem å takle sine liv på en god måte. Prøver hvertfall:)

[Anonym bruker]

Jeg trur det er en mening med alt, og det er ikke gud som styrer og bestemmer..Han har jeg gitt opp for lenge siden..Det er ganske mye grusomt som han ikke gjør noe med, som det ikke er noen som helst mening med..Gud er for de som ikke har trua på seg selv, og alt annet mellom himmel og jord...Mye påvirker vi selv

[Anonym bruker]

Føler spørsmålet ditt blir litt inkonsekvent, men forstår samtidig inkonsekvensen....

 

Jeg hadde akseptert det faktum at Herren hadde latt oss få et slikt barn, uten at jeg forstod HVORFOR vi hadde fått et slikt barn, det måtte vi legge i Herrens hender og stole på at Han ville vise oss i Sin tid (som er vanskelig å akseptere for et menneske, særlig for en utålmodig sjel som meg). Og forhåpentligvis ville Herren også gitt meg styrke til å gledes over at jeg fikk et slikt barn. For egentlig er det en TILLIT fra Herren, Han har tillit til at VI er egnet som foreldre til et slikt barn (som det står i et utenlandsk dikt jeg har lært om "Det funksjonshemmende barnet" (det er i diktet Herrens engel som tenker for seg selv da han blir bedt av Gud om å finne foreldre til et barn Han har tenkt å la bli født og som "hadde handicap så stort"): "....slike barn de trenger MEST, en mor, en far og søsken som er mot barnet best" (mest kjærlig)). Så å få lov til å være foreldre for et slikt barn er EGENTLIG et uttrykk for Herrens kjærlighet til en. Selv om det neppe alltid føles slik når kampen står på.

 

Og dette vet vi kanskje mer om enn mange. Vi har nemlig nære venner som FIKK et funksjonshemmet barn (som barn nr 4). Og jeg vet at dette barnet har vært det barnet både foreldrene og andre har vært ALLER MEST glad for å ha fått, etterpå. Selv om ethvert barn er en gave fra Herren for en kristen.

 

Samtidig ville vi ha full tillit til at Herren KUNNE helbrede, om det var mest formålstjenlig. Og bønnen om at barnet måtte bli helbredet, OM DET VAR HERRENS VILJE, ville vi bedt. Men om Herren svar på bønnen var "Nei", ville vi også akseptert det. I tillit til at Gud svarer bønn, ikke etter våre ØNSKER, men etter vårt GAVN. Og vi ville jo da uansett vite at Gud ville oss det beste med det barnet Han hadde gitt. Men ikke HVA han ville...

 

[Anonym bruker]

Det hadde vi bare måtte akseptert.

Gud griper ikke fysisk inn hos menneskene lenger, så at han skulle kunne utføre et mirakel bare for oss - det tror jeg ikke på.

Men vi ville bedt uansett, for å få styrke til å takle det - og klare alt som følger med sykdommen.

 

 

[Anonym bruker]

Vi venter et barn som er sykt og har noen familiemedlemmer som er kristne,de har sagt veldig lite i forhold til resten av familien... men idag så sa de at vi trengte ikke være lei oss for de visste noe. jeg ble et øyeblikk forfjamset,men så kom det fram at alt kunne helbredes... men gutten har en kromosom feil og den kan jo ikke bare "forsvinne" sa jeg til henne. men hun mente at det kunne den! da kjenner jeg at jeg blir littprovosert og såret over at ikke vår gutt er akseptert på samme måte som de andre barna våre.. så jeg sa til henne at han kom til å bli elsket like høyt av oss som vi elsker de andre og at hjemme hos oss har vi plass til de som ikke er helt normale,men at vi håpet at han skulle slippe å lide!!!,men at målet vårt var ikke at han skulle bli frisk(høres sikkert veldig rart ut,men klarer ikke forklare ordentlig hva jeg mener) hun sa da at det viktigste var at hvis vi bare var interessert nok så kunne han bli helbredet! uff...

[Anonym bruker]

De føler jeg har ikke forstått det. en kan ikke be noen friske, men en kan be om det beste tross situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg ville akseptert det, og jeg ville bedt om et mirakel - noe annet ville jo nesten vært umenneskelig, men aller mest inderlig ville jeg ha bedt om hjelp og styrke til å makte det jeg måtte og til å håndtere alt på beste måte, og om at den lille i magen ikke skulle lide unødig. Så ville jeg best om hjelp til å se hensikten med det som hendte, og om å kunne hente det ut av det som det er meningen at jeg skal.

[Anonym bruker]

godt å høre...ble litt engstelig hvis alle kristne tenkte på den måten. litt slitsomt å forholde seg til virkeligheten hvis mann tror man skal sveve på en rosa sky hvis man bare ber nok...

[Anonym bruker]

Akseptert det, tatt abort og forsøkt en gang til.

[Gjest]

Jeg er kristen og ville selvsagt bedt Gud om å hjelpe barnet mitt. Nå er det jo forskjellige typer sykdommer og det meste oppdages etter fødsel. Med andre ord, dersom barnet mitt i magen viser seg å ha downs vil jeg selvsagt ikke be om "helbredelse", men akseptere at barnet mitt er spesielt og ar Gud har en mening med å gi meg et slikt spesielt barn. Vil jeg være lei meg fordi barnet mitt er annerledes? -NEI, men sjokkert og umiddelbart redd tror jeg nok at er en naturlig reaksjon uavhengig religiøst ståsted.

Dersom barnet mitt ikke har kromosomfeil, men f.eks en hjertelidelse vil jeg overlate barnet mitt til legevitenskapen og Guds hender. Det ene utelukker nemlig ikke det andre...

[Anonym bruker]

Innen vi fikk svar på kromosom prøven var jeg kommet langt over halvveis,så abort er HELT UAKTUELT!!!!!blir kvalm av det innlegget!

[Anonym bruker]

NN 07:51:

 

Du aksepterer jo ikke om du hadde valgt abort som løsning.

[Anonym bruker]

Jeg hadde akseptert det, selv om det nok hadde tatt (lang?) tid. Samtidig så hadde jeg bedt om helbredelse fra Gud til barnet. Og når jeg/vi hadde fortalt om barnets helsetilstand til de familiemedlemmene/vennene jeg/vi har som er kristne, så vet jeg at de også hadde bedt. Om ikke de hadde bedt om helbredelse, så hadde de i alle fall bedt om styrke til meg og mannen min slik at vi kunne ha takla det på best mulig måte. Sistnevnte hadde nok jeg selv også bedt om. Jeg er overbevist om at Gud kan helbrede syke.

[Anonym bruker]

En ekte kristen ville akseptert at Gud har en mening med alt, også barn som er såkalt "ikke perfekte".

[RødRev]

Tja, det står da ikke i Bibelen at Gud har en mening med alt..? Jeg er kristen, men jeg tror ikke på skjebnen. Jeg tror Gud kan snu alt til det gode, men jeg kan ikke forklare hvorfor det ikke er alltid det skjer..

 

Denne situasjonen har jeg tenkt gjennom før, siden jeg er gravid nå, og har vært det før. I utgangspunktet ønsker jo alle foreldre barn som er friske og velfungerende, slik er det jo. Og jeg ville bedt Gud om helbredelse, på samme tid som jeg hadde forsøkt å akseptere at barnet var sykt eller ikke som alle andre. Barn skal elskes uansett!

[Anonym bruker]

Nei, ordet "tilfeldighet" er et ukjent ord for Herren! Og Han gir oss (for å bruke gammelmodige ord), ikke etter vårt TYKKE, men etter vårt GAVN (altså ikke slik vi ønsker, men slik vi har behov for/slik som er til beste for oss, på lang sikt). Vi kan alltid be om det vi ønsker, men det er slett ikke sikkert vi får det.

 

Barnet ditt kan vel også alltid be om hva det ønsker seg, men du vil vel ikke gi det noe som ikke er til beste for det, på lang sikt? En god oppdrager vil i hvert fall ikke det. Og som kristne er vi Herrens BARN....

[Anonym bruker]

Syntes at jeg fikk mange forskjellige svar her inne,men skjønner ikke helt hvorfor noen mener at det er så viktig med helbredelse så sant barnet slipper lidelse?? vår gutt har trisomi 19,jeg kan veldig lite om dette enda og det er få svar å finne...om han kommer til å lide vet vi ikke enda. men de som er kristne håper jeg kan be for gutten min om at han skal få det så bra som mulig,med den diagnosen han har. jeg ønsker jo ikke at de skal be at han skal "bli" noe annet... sukk...

Er hvertfall glad at vi får han selv om jeg ikke i min villeste fantasi hadde trodd det skulle skje MEG..ja,det er bare sånn at vi har funnet hans plass her hos oss og vi er taknemlig for det vi får. det er sårt at noen vil"helbrede" bort noe som ikke er helt etter oppskriften. det undrer meg at kristne mennesker kan si noe slik,når de på samme tid sier og er opptatt av at alle mennesker er likeverdt og at gud elsker alle barna..