Kan ikke den mannen fatte at sønnen hans er voksen?!?!

[FrøkenSprøken]

Svigerfar ringte kjæresten min nå for å høre om han og svigerstemor kunne ligge over her neste fredag.

 

Hele neste uke har jeg masse eksamner, samt at kjæresten min er borte med jobben, og ikke kommer hjem før fredag kveld.

 

Lørdag morgen reiser vi til Spania, for en uke, og vi skal rett på ferie igjen når vi kommer hjem. Da blir vi borte i to mnd. (På hjemstedet vårt, der svigerfar bor, så han får sett oss masse.)

 

Kjæresten min sa at det desverre ikke passet, fordi vi har tusen ting å fikse, men tilbudte dem å låne den andre leiligheten vår, den leiligheten han bruker når han er på skole i nabobyen (det er til den byen de skal). Svigerfar ble DRITTSUR! Bare la på røret og greier.

 

Hærregud, da. Hvor vanskelig er det å forstå? Midt i eksamensstress og pakking og vasking til en TO MND lang ferie, er det ikke ønskelig med overnattingsbesøk!!!

 

 

Synes det er så dårlig gjort av ham å ikke respektere at vi (kjæresten min) sier nei. Det er VÅRT hus, det er VÅRT liv, og det er VÅR tid.

 

DET ER VÅRT VALG!!!!

[Gjest]

Jeg oppfatter det ikke som om svigerfaren din ikke forstår at sønnen hans er voksen. Dette handler vel mer om at han ble skuffet over at det ikke passet å komme på besøk til sønnen sin, når det passet for han.

 

Etter min mening er det aldri greit å bare legge på når man snakker i telefon (unntaket er innpåslitne telefonselgere), så jeg synes svigerfaren din overreagerte veldig her, selv om han kanskje ble litt skuffet. Men hadde jeg vært deg ville jeg forsøkt å ikke bry meg så mye om det. Kanskje han har litt kort lunte, eller fort føler seg tilsidesatt? Det er i hvert fall ingen grunn til å synke ned på hans nivå, og være dritsur tilbake.

 

Kanksje du kan få kjæresten din til å ringe faren tilbake om en dag eller to, og si at han ble skuffet over at faren bare la på røret på den måten, og si at han gjerne må komme på besøk, men siden dere er to voksne og travle mennesker, så må han si ifra god tid på forhånd om han vil være sikker på at det passer.

 

Dette ble et litt rotete svar, en del tanker som bare falt inn i hodet da jeg leste innlegget ditt. Ikke så lett med svigerforeldre nei...

[FrøkenSprøken]

Å bli dritsur kommer aldri til å skje. Jeg blåser det ut, og er "ferdig" med det...

 

Men slike ting skjer hele tiden. Det er det som er problemet. Hvis ikke vi (eller andre) danser etter hans pipe blir han kjempesur.

Det gjelder også hvis vi sier nei takk til å komme på middag, nei takk til å reise på ferie sammen med han å kona, nei takk til å hjelpe ham med å male huset/rydde i garasjen, eller noe som helst annet.

 

Men da vi i dag spurte ham om han kunne passe Erlend noen timer neste fredag, siden de allikevel skulle sørover, slik at jeg fikk tatt en eksamen den ettermiddagen, så svarte han "nei".

Det passet visst ikke for ham det...

 

Alltid skal alle tilpasse seg ham, en enslig (har nettopp importert seg en kone, da) mann som knapt jobber, men aldri skal han tilpasse seg oss, to unge foreldre, som studerer og jobber langt over 100%.

 

ÅÅÅÅÅÅÅ!

*deilig å få det ut*

[Gjest]

uff, forstår at det er slitsomt ja. Han er vel vant til å få det som han vil da...

 

Dere får bare fortsette å leve deres liv, og takke høflig nei når det ikke passer, og kanskje invitere han når det passer for dere. Det er jo lov å håpe at han etterhvert vil forstå at han er velkommen hos dere (for han er vel det?), men at det må skje når det passer for dere... Men det var jo veldig rart at han ikke ville passe sønnen deres da... Kanskje han fremdeles var litt sur? Jaja, "de er nå rare disse gamlingene" som mamma pleide å si om sin svigermor når hun ble litt oppgitt:-)

[FrøkenSprøken]

Han er velkommen, for all del! Han er jo farfaren til Erlend, og faren til min kjære. Men han er ikke velkommen så ofte, lenge og når han skulle ønske. Det har vi ikke tid eller overskudd til.

 

Vi ser bare hverandre i helgene, siden kjæresten min ukependler, og vi har det utrolig travelt for å få hverdagen til å gå opp.

Det er ikke alltid det passer, men dersom det passer, er han selvfølgelig velkommen!

 

Dessuten er vi en del "hjemme", og da bor vi like mye hos han som hos min mor. Så vi skal altså bo hos han mange uker i sommer, så han får se oss masse da. Og om noen år flytter vi hjem igjen:)

[Gjest tannkremtube]

Er det noe mer til historien - undrer jeg. Det var jo en voldsom reaksjon. Bor de langt unna disse besteforeldrene?

 

[therehag]

Har lest litt om deg og svigerfaren din, og han er sææær!!! Null respekt... Sov han hos dere på 17 mai når du hadde eksamen dagen etter?(hvis jeg husker riktig..?). Flott at dere tar den ferien alene da, selv om han prøvde å snike seg med.. hehe.. noen mennesker altså

[cherry coke]

Har lest innlegg om svigerfaren din før, og jeg synes at det virker som at ALT han gjør er galt i dine øyne...sorry.

Det at han la på var dumt, for han må nesten respektere svaret dere gir han.

[FrøkenSprøken]

Ja, "alt" han gjør er galt i mine øyne. Det er helt sikker hos meg problemet ligger.

Hvis du synes det er greit at folk blir SINT når de spør om å få overnatte, når du forklarer at det ikke passer, men at du kan tilby dem en annen leilighet i den byen de faktisk skal være i, men at de selvfølgelig er velkommen på middag/besøk, ja, da får du synes det. Jeg synes IKKE det. Det handler om respekt for andre mennesker.

 

 

Det er ikke noe særlig mer med saken egentlig.

Kjæresten min er min svigerfars eneste barn. Fram til kjæresten min var 26 år har faren hans styrt ham med jernhånd. De har vært mye sammen. Mye mer enn normalt. Kjæresten min var stort sett hjemme hver helg da han studerte. Han bodde hjemme i feriene, og var mye sammen med sin far.

 

Etter at kjæresten min ble sammen meg meg, og vi fikk barn, har han ikke lengre hatt så mye tid til sin far. Han har nå to andre å ta hensyn til, og en stram timeplan med studier, jobb og småbarnsperiode.

 

Han danser ikke lengre etter farens pipe, og han må si nei til mye av det faren spør om. I tillegg har han nå to familier å forholde seg til (min og hans) slik at ferier og høytider blir delt i to. Alt kan ikke lengre skje når svigerfar ønsker det, og for første gang i sitt liv sier kjæresten min nei til sin far.

 

Dette sliter svigerfar sterkt med å forholde seg til, og han føler seg avvist fordi vi ikke sier ja til å ha han på overnatting når som helst, og fordi vi ikke ønsker å dele alle store happeninger med ham.

Allikevel tilbringer vi mye tid med ham i forhold til mange andre.

 

Vi er der 2 av 4 ferieuker i jula, halve påska, 4 av 8 uker om sommeren, samt noen helger ellers i året.

Han snakker med kjæresten min på telefon minst en gang om dagen, og ringer meg dersom kjæresten min er opptatt.

I tillegg er han på besøk hos oss i gjennomsnitt en gang i mnd.

Vi bor over 4 timer unna.

 

Hele problemet er altså at han føler seg avvist fordi han ikke får ta så stor del av sin sønns liv som han har gjort tidligere, og fordi sønnen (i en alder av 32 år) har begynt å si "nei" av og til.

 

Han ER velkommen på besøk. Helst ikke overnatting så ofte, siden vi bor på 50 kvm, og det er tungvindt å ha overnattingsgjester, men av og til er det selvfølgelig greit!

 

Han er derimot ikke velkommen til overnatting når HAN måtte ønske det. Vi er voksne mennesker, og vi har lov til å si nei dersom det ikke passer.

Hvilket det ikke gjør helgen før en viktig eksamen, eller natten før vi skal reise på ferie i to mnd.

 

 

 

 

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

du har skrevet mange innlegg her om svigerfaren din. etter dette innlegget vil jeg tro du rett og slett bare ikke liker han. det må være utrolig sårende for mannen din også.

[solstråle69]

Sorry, HI - etter disse svigerfarinnleggene dine virker det på meg som om du har vanskelig for å fatte at kjæresten din har en far. :-)

 

Bare nysgjerrig - har du et godt forhold til dine egne foreldre?

[FrøkenSprøken]

Ja, jeg har et godt forhold til mine foreldre. Til resten av min familie også. Jeg har også et veldig godt forhold til svigermor, hennes nye mann, mine svigerinner, og alle mine "svigertanter" og "svigeronkler":

 

Svigerfar er den eneste i både min og min kjæres familie som jeg har problemer med på noen som helst måte.

 

Han er faktisk det eneste mennesket jeg kan komme på som jeg HAR problemer med. I hele verden. Men ja, det er jo selvfølgelig hos meg problemet ligger...

[Gjest]

Vet du, i det du skriver får jeg et sterkt inntrykk av at du føler forakt for mannen. Det skal godt gjøres å skjule den følelsen for den det gjelder. Det kan godt være din svigerfar er veldig sær, men hadde jeg vært deg hadde jeg gått litt i meg selv og startet med "hva kan jeg gjøre for at dette skal bli bedre?"

[Iselilja]

Har svigerfaren din noen utdannelse selv? Tror det er mange som ikke forstår hvilken påkjenning eksamensperioden faktisk er. For ikke å snakke om alt rotet i form av papirer og bøker som flyter rundt (i alle fall var det slik hos oss). Jeg hadde ikke vært klar for å ta i mot besøk i en slik situasjon dersom mannen min ikke var hjemme og kunne bidra med rydding/handling før gjestene kom.

Synes din svigerfar virker barnslig i reaksjonen sin.

[therehag]

Jeg syntes ikke du skal bry deg om alle de som sier at det er du som må forandre deg... Det må jo være tydlig for alle og en hver at han tråkker grovt over hva som er annset grensen for privatliv og høffelig normal respekt! Som du har sakt tidligere, du er jo ikke slem mot han og du lar han delta så mye dere kan, har tid og ork til. Syntes du er kjempe flink som ikke har flydd i flint enda! det er mange som kutter ut kontakten med svigerforeldre/sine egne foreldre for mye mindre enn det han har gjordt de siste årene... Jeg har ikke en svigerfar som er som din, men jeg klarer i motsetning til mange andre her og sette meg inn i dine sko og si at jeg hadde blitt irritert hvis min svigerfar dukket opp i tide og utide og gjorde halvparten av de tingene du har skrevet om før. Syntes det er fint at du har funnet et sted å slippe ut frustrasjonen din på, så det er bare å fortsette å få det ut her inne, og ikke bry deg om alle som tror de hadde vært så mye bedre selv!!

 

[Gjest]

Hehe, sier du det du? Det var da en latterlig kraftsalve.

 

Faktum er uansett hvor mye galt andre gjør mot deg, det beste stedet å begynne for å få en endring er hos en selv. Det er en selv som kan gjøre forandringer som må til, om det så er å kutte kontakten med et brysomt familiemedlem.

[therehag]

Så du syntes hun skal jobbe med seg selv slik at hun setter pris på alt han gjør? eller syntes du at hun skal kutte ut kontakten slik at barnet hennes ikke for kontakt med farfar? Det hun gjør er jo totalt uegoistisk. Selvfølgelig skal man jobbe med seg selv, men det er jo det hun gjør i den forstand at hun behandler mannen med respekt selv om han ikke behandler de med det. Hun velger å smile og oppføre seg pent selv om hun ikke har lyst. Syntes det er beundringsverdig jeg, når man svelger så mange kameler for at de man er glad i skal få ha go kontakt med familen.

[Gjest]

Jeg sier ikke at hun skal gjøre noen av alternativene du kommer med jeg. Jeg sier at hun skal gå i seg selv for å se hvilke endringer hun kan gjøre for å få det bedre. Hva de endringene blir for noe er det da bare hun som kan si noe om.

 

Jeg har ikke sagt at hun oppfører seg dårlig mot svigerfaren sin heller. Er ikke du lærer? Lese litt bedre kanskje?

[therehag]

er ikke ferdig utdannet enda;) Jeg skjønner hva du mener, men det jeg prøver å si er at hun har ikke så fryyktlig mange alternativer. Og det hun gjør nå er egentlig ikke så ille, bortsett fra for henne selv som blir irritert. men hvis hun vil velge å svelge kameler slik at barnet og hennes kjæreste for hatt et godt forhold til han, og konsekvensene av det er at hun trenger å få klaget litt her inne så syntes jeg ikke det er den værste løsningen;)

[Gjest]

Og det kan jeg være enig i Grunnen til at jeg sier at det å gå i seg selv er smart er at det på sikt er veldig utfordrende å skjule antipati. Ting har en tendens til å bygge seg, og deretter ta vendinger som ikke gagner noen, kun etterlater seg tapere..

[therehag]

skjønner.. men hvis du har lest litt om denne mannen som slår han meg ikke som en med store lange sosiale følehorn;) han tar ikke signaler så bra for å si det sånn;) Men er ikke en gunstig løsning nei, hvis det ender med bråk. Så vi får håpe at hun fortsetter å komme inn hit og få det ut slik at hun slipper å si det til han;)