Gravid på nytt?

[Elise80]

I begynnelsen av april fikk jeg verdens skjønneste lille gutt. 3800 gram og 51 cm lang. Han døde i min mage, ca 14 dager før termindatoen.

 

Nå tenker jeg bare på å bli gravid igjen. Gutten vår var svært etterlengtet og vi hadde gledet oss sånn til å bli foreldre, Vi ble jo foreldre også da, men det gikk jo ikke helt sånn som vi håpet. Gutten vår kan aldri erstattes med et nytt barn, men vi ønsker oss så inderlilg en lillesøster eller lillebror til engelen vår.

 

Jeg lurer på om noen av dere har erfaringer med å være gravid etter å ha mistet et barn, Jeg er innstilt på at det blir psykisk tøft, og jeg håper at det er noen andre som kan dele sine erfaringer med meg. Kanskje er det også noen andre her som prøver å bli gravide etter å ha mistet?

[vip@ula_77]

Hei! Vil bare først si så utrolig trist og forferdelig. Vi mistet i august i fjor 3 uker før termin. Det var en liten prinsesse, verdens nydeligste jente. Heldigvis var det ikke noe galt med henne eller meg.... Nå er jeg gravid igjen, ble gravid 7 mnd etterpå, og dette svangerskapet er fylt med bekymringer og tanker. Er nå 12 uker på vei, var først på ul i uke 7, der vi så et hjerte banke, og bekymringene slapp litt, men de kommer tilbake, skal igjen på ul nå på onsdag, og dette gruer jeg meg til.....du kjenner på alt og alle symptomer som er......så det er psykisk tøft.....det er ihvertfall viktig å ikke stresse med å bli gravid igjen, for det gjorde vi, og ble så nedbrutt hver gang mensen kom hver måned. Ta vare på hverandre, det er så viktig og snakk sammen om bekymringer, sorg, hvordan det kan bli ved et nytt svangerskap etc.

Og denne gangen så får vi tett oppfølging på sykehuset med kontroller/ UL, men bekymringene styrer mye.

 

Masse positive tanker til deg!

[Lousje]

Hei begge to!

 

Aller først: uendelig trist at dere har mistet barna deres! Jeg mistet min lille jente i januar. Hun døde i magen tre dager over termin. Ikke gravid ennå, men prøver å bli. Er forberedt på at det kommer til å bli veldig psykisk tøft å gå gravid igjen, på tross av at oppfølgingen på sykehuset vil bli tett og god. Finner selv mye trøst, støtte, forstålse og gode råd på www.englesiden.com som er et lukket nettforum for oss som har mistet barn, enten i løpet av svangerskapet, i forbindelse med fødsel eller senere i barnets liv. Der møter man andre som skjønner hva man går gjennom og føler, uten at "hele verden" kan lese det man selv skriver om tanker, opplevelser og følelser. Anbefaler dere å melde dere inn der har hvis dere ikke allerede har gjort det.

 

Stor klem til dere begge!

 

 

[Elise80]

Huff, så leit å høre om den lille prinsessa di. Vi har nå fått svar på obduksjonen og prøvene, og de har ikke funnet noen alvorlige feil hos meg eller gutten vår. Jeg synes at det er litt vanskelig. Det må jo være en feil, et barn dør jo ikke uten grunn. Legen vår sier at det er bra at de ikke finner noen feil, for da er det 0% sjans for at det skal skje igjen. Synes du at det var greit at de ikke fant "feilen", eller synes du at det er greit?

 

Jeg sier til meg selv hver dag at det er viktig å ikke stresse med å bli gravid igjen. Men det er sannelig ikke enkelt;)

Vi har blitt lovet å få god oppfølging i neste svangerskap, og jeg håper at det kan gjøre at neste svangerskap blir enklere enn jeg frykter. Heldigvis så har jeg en mann som er flink til å snakke om ting.

 

Tusen takk for at du svarte på innlegget mitt og lykke til med svangerskapet. Sender mange positive tanker til deg:)

[Elise80]

Nå har jeg meldt meg inn på englesiden;) Håper at du blir gravid igjen snart. Jeg skal sende mange positive tanker til deg;)

[vip@ula_77]

Hei igjen! =)

Den enste feilen var at tråder hadde løsnet fra fosterhinnen og surret seg rundt navlestrengen. Dette var vist svært sjeldent, og det var lettere å vinne i lotto, og de viste ikke så mye om det. Overlegen og jordmoren som hadde jobbet der i 17 år hadde hørt om dette, men aldri opplevd det......men dette kunne vist ikke skje igjen....de vet ikke årsaken til dette, men ellers var hun helt frisk......jeg syns det hjelper nå når jeg er gravid igjen, at det ikke var noe galt med henne......men rett etterpå ønsket jeg at det var noe galt som gjorde at hun ikke klarte å leve utenfor magen.

 

Det er lettere sagt enn gjort å ikke stresse....vi stresset masse.

 

Ønsker deg alt godt og masse positive tanker tilbake til deg=) Og det blir bedre med tiden! Selv om det er vanskelig å tenke det akkurat nå.

Send meg gjerne PM hvis du vil snakke med noen!

[Borris]

Får vondt hver gang jeg hører om flere som har mistet babyene sine, før jeg mistet selv tenkte jeg ikke at det var en fare og var ikke bekymret i det hele tatt! Mistet en liten tulle i januar i år i uke 39. Tenkte også masse på at jeg hadde lyst til å bli gravid igjen så fort som mulig, kanskje det kunne hjelpe til å fylle litt av den tomheten jeg følte?!

 

I motsetning til første gang gikk det ganske fort og jeg er nå 20 uker på vei igjen, gleden var stor, men den forsterket også sorgen de første ukene så det var vanskelig.. Nå har jeg en konstant urolighet inni meg selv om oppfølging og alt er bra, er ikke lett å ha troen på at alt skal gå bra når man så smertefullt har erfart at det faktisk ikke alltid gjør det..

 

Min lille døde på grunn av en blodpropp i navlestrengen som stoppet blod-og oksygentilførsel, går nå på blodfortynnende, så at akkurat det skjer igjen er ikke en bekymring, bare synd det er 1000 andre bekymringer..

 

Dere må bare gjøre det som er riktig for dere, tror et nytt svangerskap er tøft uansett når det blir, men ønsker deg masse lykke til, det er jo tross alt veldig spennende selv om det er skummelt!!!!!

[Cmoi]

Hei

 

Så vondt å lese at det er flere som mister det som er aller mest dyrebart her i livet, så urettferdig.

Vi mistet vår lille prins i uke 30 i april 2009, høyt etterlengtet.

Vi er enda ikke blitt gravid, og ønsker indelig flere barn.

Har brukt tid på å bearbeide sorgen og er glad vi ikke ble gravid med det samme, men nå er vi klar( er 7 mnd siden nå)

Det feilet ikke lille gutten vår noen ting, fikk infeksjon som ble for sterk.

Har mange ganger ønsket at det var noe feil, som en stor hjerneskade, hjertefeil eller liknende. Tror det hadde vært lettere å forsone seg med at han er borte, kanskje ikke fått noe verdig liv med store skader, men slik var det ikke. Ble brått revet fra oss, urettferdig er livet.

Skulle ønske at ingen måtte oppleve denne smerten og sorgen ved å miste sin baby.

Håper alle her inne kan få et verdig og lykkelig liv, med alle de barna de ønsker seg, selv om vi mangler noen:(

 

 

 

[Englebarn<3 + ny spire :)]

Hei Alle dere her inne.

 

Er så trist å lese om å miste de små nurkene.

 

Mistet selv min lille Engel. Ble født kun 27 uker gammel, dermed prematur. Alt så veldig bra ut. ingen nedturer bortsett fra to. 1 gang en liten infeksjon etter ca en uke, deretter en ny infeksjon etter 3 uker, og døde. Min lille skatt ble kun 3 uker gammel. Og det er nå 3,5 uke siden.

 

Har vært mye å henge tankene i etter at min lille skatt døde. Men nå begynner hverdagen å komme tilbake. og savnet er så ufattelig stort. Så stort og uvirkelig at jeg har egentlig ingen ord som kan beskrive tomheten og det store savnet vi har.

 

Det var ikke funnet noe galt med verken meg eller min lille baby. Og dermed er det så uvirkelig at dette nå har skjedd. Først vent oss til at han kom til verden så alt for tidlig, for så ha tre fantastiske uker med han, og plutselig nå må vi venne oss til at han ikke er sammen med oss lenger... og fortsatt er det over en mnd igjen til min egentlige termin...

 

Jeg og min samboer har snakket mye om det å prøve igjen når vi er klar for det. Og må innrømme at i begnnelsen følte at jeg skulle ønske at jeg ble gravid så fort som overhode mulig. Men nå føler jeg det er litt begge deler. Ikke helt klar, men i et annet øyeblikk er jeg veldig klar.

 

 

Jeg tror at uansett når en ny graviditet skjer, så vil usikkerheten og tankene rundt mitt forrige svangerskap følge meg hele veien. Så om jeg blir gravid nå, 6mnd, eller om noen år, så vil mitt forrige svangerskap følge meg hele veien...

 

Men skulle egentlig ønske at jeg var så fruktbar nå, at dette klaffet fra første stund, så vi kunne bare hoppe i det... Jævlig blir det uansett... tror jeg...

 

Hadde vært morro å fulgt med på hvordan det går med dere framover... og hvordan dere tenker. er mye forum her inne. Og veldig mange solskinnshistorier om at de er gravide... men det blir liksom ikke i samme situasjon...

 

Lykke til alle sammen, håper det klaffer for oss når vi ønsker det og når vi er klare for det!