bekymret for nesten alt

[dykkedama]

Trenger å få blåst ut noen tanker, så skriver de ned her, så kanskje jeg slipper å tenke så mye..

Jeg er så bekymret for alt mulig rart. Jeg er bekymret for om barnet har det bra, jeg er bekymret fordi jeg har lagt på meg så enormt mye, jeg er bekymret for at jeg ikke kjenner liv enda, jeg er bekymret for at jeg ikke skal produsere melk, og jeg er bekymret for at ikke jeg skal klare å få av meg alle kiloene, jeg er redd jeg ikke skal bli noe godt forbilde for barnet mitt, tenk om barnet mitt dør i magen? tenk om det dør i krybbedød?

Jeg kunne fortsatt i det uendelige om alle de tingene som bekymrer meg.. som sikkert de fleste forstår, så er dette mitt første barn. Så alt er veldig nytt for meg, og det eneste jeg har å forholde meg til, er alle andre som har vært gravid før meg. Jeg er såpass heldig at ingen forteller meg solskinnshistoriene om graviditet, men som regel forteller de alt annet enn solskinnshistorier....

 

jeg vet også at jeg burde slutte å bekymre meg for alt mulig, og ta tin gsom de kommer. Alt til sin tid... Men med disse "flotte" hormonene, så er det ikke alltid like lett å ikke bekymre seg..

 

PFFFFF... nå fikk jeg i allefall tømt ut litt gørr, så får vi se om det hjalp:)

[Minnie_Moon]

Ja, det er ikke så enkelt å bli gravid... Da kommer man til være bekymret for resten av livet sitt, for barna sine... Først under graviditet, så etterpå for alt mulig rart; får de mat nok...? Det tenker selv mødre til 30 år gamle sønner... Men man må lære seg å ikke la bekymringene ta overhånd. Bekymringer er jo nesten som å ta sorgen på forskudd. De aller fleste av de tingene vi bekymrer oss for skjer jo ikke, og da har vi bekymret oss unødvendig :-)

 

Man må nok bare innse at man kommer alltid til å ha et snev av bekymring, men man må også akseptere at det ikke er alt man rår med.

 

Tror også det er ganske normalt å bekymre seg en del når man er førstegangs. Venter nr 2 nå, og selv om jeg av og til kjenner bekymringer, så er jeg ikke på langt nær så engstelig som sist. Man lærer vel med tiden også at selv om ikke alt går som planlagt og man møter på hindringer, så skal det ganske mye til før det blir skikkelig ille. Med litt innsats klarer man å takle ganske mye.

 

 

[HØNAogEGGET *har født*]

Hei! Vil bare si at jeg forstår hvordan du har det! Har selv hatt det sånn i første svangerskap, og bekymringene ble dessverre værre jo nærmere jeg kom fødselen. Som du skriver, man vet jo at det er unødvendig å bekymre seg så mye, men det er ikke lett å la være. Med meg gikk alt fint, til tross for masse bekymringer. Barnet ble født normalt, var frisk, vi fikk til ammingen osv. Kiloene forsvant over endel mnd, men for å være ærlig så var jeg så opptatt av lille nurket da han var født at jeg ikke hadde tid til å bry meg så mye om kiloene.

 

Har ett råd: Jeg oppdaget at å være her inne på bim ikke var så bra når man i utg.pkt var stressa og bekymret. Her florerer det av "gode råd", skrekkhistorier, og krisemaksimering. Det er et enormt fokus på hva man skal og ikke skal gjøre i svangerskapet, folk blir delvis trakassert for å ha farget håret, brukt "feil" type selvbruningskrem, spist noe "feil" el.l. Og når barnet er født får man på dib fort inntrykk av at "alle" andre er så mye bedre mødre enn man selv. Så gjør deg selv en tjeneste: Ikke vær for mye her inne. Forhold deg til sunnt bondevett og generelle råd fra legen/jordmor. Ta det litt piano!

 

Selv bærer jeg på nr 2 nå. Er ikke bekymringsløs, men føler jeg klarer å se litt mer realistisk på det nå enn sist. Men det er en påkjenning å være gravid både psykisk og fysisk. Derfor syns jeg svangerskapet det største minuset med å få barn. (Men verdt det, tross alt). Ønsker deg et fint og mer avslappet svangerskap!

[awenka84]

Jeg forstår veldig godt hva du mener. kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

 

Men det går som regel bra. Det er egentlig synd at vi bekymrer oss så mye istedet for å nyte at det vokser en baby inni magen vår. Vi er jo enormt heldige.

[dykkedama]

tusen tak for alle svarene, godt å høre at jeg ikke er alene om å bekymre meg om alt mulig rart:) skal ta med meg rådene deres videre:)