Hvorfor vil ikke babyen min på 2 1/2 uke sove??

[♥ DAME]

Trodde babyer skulle sove mye jeg....

 

Siden vi sto opp i dag har hun sovet fra 12-1230 og fra 1445-1520. Det er alt. Og melk drikker hun nesten hele tiden. Er så lei, føler meg som i et fengsel, jeg får jo aldri gjort noenting...

 

Andre som har det sånn??

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

De første ukene med baby i hus ER som regel litt slitsomme. Det er mye nytt, baby skal ammes døgnet rundt, og man må bli kjent med det lille vesenet og lære å tolke dets signaler. Ikke så lett alltid...

 

Virker hun mett og fornøyd etter å ha fått pupp, eller er hun urolig? Hvis hun fortsatt er litt urolig etter puppen, kan det jo tyde på at hun ikke er skikkelig mett. Jeg satt ofte å ammet i tre kvarter i ett strekk per amming, for liksom å fylle henne opp skikkelig med mat, og for å unngå småspising gjennom hele dagen. Men hvis hun uansett krever mat ofte, kan det jo også være økedag. Da skal man jo bare la dem spise så ofte de vil, for at melkeproduksjonen skal øke.

[♥ DAME]

Hun virker mett en liten stund, men så er hun sulten igjen. Hun griner litt også, så tror hun har mageknip, men ikke kolikk.

Jeg syns hun småspiser hele dagen. Har prøvd å fylle henne opp jeg også, men da kommer det som oftest opp igjen i form av spy. Da spruter det ut munnen hennnes, skikkelig trasig

[LilleBjella]

Jeg lover deg, det er hundre prosent normalt. Tjukken spise også veldig ofte de første dagene og ukene. Magesekken er gjerne ikke veldig store sånn helt til å begynne med, og noen trenger jevnlig på fyll. Og de er så forskjellige. Noen dier i en time, og så spiser de ikke før om en tre timer, mens andre spiser en gang i timen og bare fem minutter om gangen. Ingenting er riktigere enn det andre. Og det går seg til.

 

Det er kjempeslitsomt. Gutten min sov også svært lite de første ukene. Ingenting på natten, og jeg fikk så lite søvn at jeg ble rent deprimert. Jeg syns barselstiden var forferdelig og jeg gråt mye i frustrasjon. Men det ble selvfølgelig bedre. Etter fire uker sov han mer og mer, og etter åtte uker mye på natten.

 

Har du noen som kan avlaste deg? En samboer, foreldrene dine, svigerforeldre. Det kan gjøre underverker å i hvert fall få sovet litt mellom ammeøktene.

[♥ DAME]

Hei

 

Mannen min har vært hjemme i 14 dager nå, så han har hjulpet meg mye Men jeg må jo holde meg hjemme siden jeg ammer så veldig ofte. Jeg pumper jo litt også, men føler jeg må holde meg hjemme likevel.

På mandag begynner sambo på jobb og jeg kvir meg så mye at jeg griner bare av det

Jeg kvir meg rett og slett til å vøre alene med vesla, siden jeg er litt deppa fra før.

Svigers bor et lite stykke unna, og min mamma må holde seg hjemme med pappa fordi han sitter i rullestol (kreft med spredning).

Så det er nok mye som spiller inn og jeg har veldig lett for å gråte...

[LilleBjella]

Du har masse hormoner i kroppen. I tillegg er det jo stor stor omveltning å få barn. Slitsomt med amming. Få det ut.

 

Jeg tror de fleste syns det er kjempeskummelt å plutselig skulle ha eneansvar for babyen hele dagen. Det syntes jeg også, og det hadde jeg ikke trodd på forhånd. Men så går det som regel veldig bra. Plutselig er hun et halvt år, og du husker ikke engang hvor slitsomt det var i begynnelsen. Husk at barselstiden er unntaktstilstand og kaotisk for de fleste.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Kan "trøste" deg med at babyen min også sov svært lite den første tida. Det var slitsomt, både fysisk og psykisk, å måtte sitte oppe til kl 04 HVER eneste natt i nesten 8 uker, men man venner seg nå til det også.

 

Og, som Ella sier, brått er det over, og babyen sover lange, gode lurer på dagtid og tar natta kl 19. Jeg trodde vi ALDRI skulle klare å komme dit, for det virket så ufattelig fjernt den første tiden.. Men her er jeg nå, med en 8 mnd gammel stor, liten jente, som babler og ruller seg rundt bortover gulvet i en rasende fart, og som sover godt både dag og natt (som regel da...Det kommer alltid noe nytt som forstyrrer litt, som tenner, sykdom osv;)

 

Jeg grudde meg også veldig til mannen skulle tilbake på jobb, men vet du, etter to dager alene med babyen var jeg så trygg som bare det, og følte meg som husets ubestridte baby-ekspert- det kommer til å gå SÅ bra skal du se=) Og lurer du på noe, er det jo bare å rope ut her inne, så får du svar og kanskje litt god hjelp til og med;)