Spenstig dag på rehabiliteringssenteret

[Tøysetipp]

Maten smakte (forresten) apekatt. Det var pølser, du vet når skinnet er så hardt at man helst burde hatt biffkniv. Potetene smakte vann og masseprodusert, fisken fikk vi ikke helt plassert hva var for noe med en nydelig saus til- smeltet smør. Grønnsakene var i artige fasonger, som hadde passet seg svært godt på et barnehospital. Desserten var fruktsalat, men hvor var frukten og hvorfor hadde den oppkastfarge? med krem til. Pappa svelget unna, han klaget ikke, det gjorde ikke jeg heller. Smilte litt da jeg endelig fikk en pølsebit i munnen, etter å ha besudlet den slik at brattwursten så ut som den hadde landet på en landmine. I beg my pardon men jeg mister matlysten av å se så mange henglsete, reduserte folk i støttestrømper og pulesveis. Flassen nærmest ramler oppi sausen min. Bort dumme fordommer !

 

Og min far som aldri har ligget på sykehus/rehabiliteringssenter er litt døden nær. Jeg føler meg nesten i stand til å gjøre hofteinngrepet selv, etter dager med rikelig med informasjon. Navnet på kirurgene har adoptert seg selv i minnet også.

 

Min far ble tullet inn som et barn etter putene var puffet, dynen ristet etter jeg atter en gang fikk en innføring i bruk av klype som et hjelpemiddel for hofteopererte. Bestemoren min har fått helgemedisinene sine, handlen gjorde jeg i går, så da kan helgen komme. Til både de som sliter med helsa og oss mer privilerte.

 

:-)

 

 

..........................