muligens tabu...

[Anonym bruker]

dette, men nå er jeg SÅ klar for å ikke være hjemme med barn lenger... var hjemme til den største var to år og er nå hjemme med minsta som skal begynne i barnehagen når hun er to år (august)

Jobber nattstilling 50%

Savner voksenkontakt, mulighet til å trene, sosialt liv, lønningspils, sette seg på en buss om morgenen uten barn på armen...

har vært veldig fint å være hjemme altså, men det er så sinnsykt slitsomt!!! Åpen barnehage, vasking og middagslaging og hun minste er fullstendig hyper/klatrer over alt og rører på aaaaalllllltttt!! jeg blir sprø!!

jeg gleder meg til å få TO barnehagebarn...

[Anonym bruker]

Åh.. vet hvordan det føles ja:)

Gleder meg kjempemasse til minstemann begynner i barnehagen til høsten, og da får også storebroren fullplass der.

Da skal jeg begynne å trene, jobbe, å være noe annet enn KUN husmor og mamma!

Blir deilig

[Gjest -<<-]

Jeg hadde gått på veggene lenge før ungen ble to... kos deg med jobb igjen! =)

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Jeg er drittlei av å være hjemme med barn sev, og må enda sitte her i et og et halvt år til.

[Anonym bruker]

Syns du er flink som har fikset å være husmor på heltid i 2 år!!

Holdt på å gå på veggen når eldstejenta var 8 mnd jeg.....da var vi klar for andre boller begge to!

[Anonym bruker]

Kvalitetstid med ungene er viktigere en kvantitiet. Mange på dib som ikke helt har skjønt akkurat det men tror at man skal sveipe barna rundt halsen som et sjal ;-)

Hverken jeg eller ungen hadde klart å gå hjemme sammen. Få de i barnehagen, der trives og utvikles de fleste barn kjempegodt.

[*Little Miss Sunshine*]

Helt enig, jeg har vært hjemme 4 år nå (2 barn med to år imellom), og når yngste på nesten 2 begynner i barnehage til høsten blir det SÅ godt å komme igang igjen!

Dejlig å ha muligheten til å være hjemme, men nok er nok og nå blir det dejlig å skulle bruke hodet litt igjen

[malingus]

Er vel ikke tabu det, eller?

Jeg holdt på å bli gæern da jenta mi var 9 mnd. Orket ikke ta all den permisjonen jeg hadde tenkt. Pappaen tok da 3 av sine permisjonsuker, og så fikk vi oss ei dagmamma, siden vi kunne se langt etter barnehageplass! Funka helt supert!

Jeg er ikke noe husmor-emne!

[Anonym bruker]

men det sitter litt langt inne å innrømme at jeg snart ikke makter å være hjemme mer, jeg elsker jo disse små... men de sliter meg helt ut.. 50% natt + 100% husmor er for mye for meg:-(

Skal prøve å nyte de siste mnd...

HI

[Anonym bruker]

godt å se det er flere hvertfall;-)

[Anonym bruker]

Tabu er det vel ikke. Hver sin lyst. Jeg er mer nysgjerrig på om dere ikke har sosial omgang med andre enn dere selv og jobben? Slik mange fremstår her inne, så er den eneste voksenkontakten de andre på jobb.

 

Vi var så heldige at vi kunne være hjemme i to år,det var nøye planalagt og far tok vel 8 mnd av de to årene. Han hadde med barnet på fisketurer med venner, gutteturer sammen med andre fedre i permisjon. Da jobbet jeg, og tok så permisjon etter han igjen. Hadde aldri savnet voksnekontakten, for den hadde jeg hver eneste dag. Var aldri slik at vi bare gikk hjemme og soset på gulvet. Her var det aktiviteter både for voksne og barn som vi alltid var med på. Jenteturer med de små, og annet som vi fant på. Jeg trener fem dager i uka, og det er ikke akkurat noe problem å få det til. Lønningspilser var vi på, både jeg og pappaen selv om vi hadde permisjon. Ingen av oss føler at vi har mistet noe av vårt sosiale liv, eller ofre oss selv og våre hobber selv om vi har vært mye hjemme.

 

Det kommer vel kanskje litt av på hvordan man planlegger.

[Anonym bruker]

Missunner deg faktisk litt... Jeg orker ikke tanken på å begynne i jobb igjen. Det har jo noe med trivsel å gjøre, men det er også fælt å levere min lille fra meg så lenge om gangen. Og hun er over året nå. Missunner alle som liker seg på jobb, det har aldri jeg gjort.