Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #1 Skrevet 5. juni 2009 I går kveld, bestemte jeg og typen oss for å ta ein test..Pga at idag hadde jeg time hos Gyn for å sette inn Hormonspiralen. Testen slo ut positiv. Reaksjonen min var, frustrerende og litt gla, men alikevell ble jeg litt lei meg... Veldig stygt av meg å sei syns jeg.. =( Dette barnet må jo få være like velkommen sånt som jenta vårs! Derfor dette er en vanskelig situasjon. Er pga av jeg er 19 år, typen er 20.. Jeg skal begynne med utdanningen min når lille vesla begynner i barnehagen. For å fullføre allmenn påbygg.... Jeg klare ikke å bestemme helt hva jeg vil. Jeg møtte opp til timen, og fortalte dette. Tok UL og fant ut at jeg var under 7 uker på vei. Så skal komme tilbake for UL om en uke. For å se om alt er fint med fosteret. Jeg føler at jeg trenger råd fra andre. Jeg selv hater abort. Men det er situasjonen jeg er i nå, som gjør dette vanskelig for meg.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #2 Skrevet 5. juni 2009 du er bare 19 enda! er du i det minste i tvil om abort bør du kansje ikke gjøre det? framtiden er ikke ødelagt om du ikke fullfører skolen nå jeg fullførte utdanningen min med en 1 åring + en baby i magen, gikk utmerket:) da var jeg 23.. 6 på eksamen å greier,hehe:) altså jeg vurderte abort da jeg ble gravid med nr 2 (nettopp blitt alene, bf narkoman..) så jeg viste at bar jeg fram barnet var alt opp til meg.. de er nå 11 og 9,5 år.. slitsomt ja, men aldri angret:)
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #3 Skrevet 5. juni 2009 Oki =) Litt stiligt og da. Jeg vet jeg kommer til å angre meg ihjel! om jeg tar abort.. men jeg klare ikke å se hvordan fremtiden vil bli. Er veldig frustrert..
MegSelv82 Skrevet 5. juni 2009 #4 Skrevet 5. juni 2009 Hei, er vanskelig for meg og si hva du burde og ikke burde. Men her er nå min mening:-) Utdannelsen kan du ta igjen, så den burde ikke være noe som veide for eller imot. Det at du er 19 er bare en fordel for deg, tenk å være den spreke unge moren da:-) Så lenge du er moden og fornuftig( noe jeg er helt sikker på du er). De blir to tette, er nok litt mer slitsomt i starten, men tenk for en glede de kommer til å ha av hverandre?? Når dere skal på ferie har de alltid en lekekamerat. Jeg tror at hvis du bare tenker litt positivt så kommer dere aldri til å angre på og beholde. Om du vet du kommer til å angre ville jeg ikke tatt abort. Men som sagt, dette er bare min mening!! Lykke til!! PS: fremtiden er det ingen som klarer å se hvordan kommer til å bli:-) Er ofte veldig frustert til tider jeg også;-)
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #5 Skrevet 5. juni 2009 Takk =) Dette jeg hyggelig å lese! Ja har tenkt på hva glede de to vil ha til hverandre. Å den tanken liker jeg kjempe godt! Så det syns jeg er kjempe positiv! Men føler meg litt urettferdig ovenfor datteren vår. Jeg hadde lyst å gi henne all den oppmerksommen og kjærligheten til henne. Å jeg skulle ønske hun kunne forstå at hun skulle bli storesøster. Men man planlegger å tror det er livet. Men livet er jo her og nå. Å det blir ikke alltid som man planlegger nei. Kanskje det var dette som var meningen =) Det er jo en stor gave dette her. Å mannen ønsker ikke å avbryte svangerskapet. Men jeg føler meg litt presset ang den utdannelsen. Alle spør meg om hvordan jeg har tenkt å skal gjøre det. Å blir bare stressa av tanken på det. Syns ikke det er lett situasjon, som det burde ha vert.. Men har en uke på å tenke =) Men bare at jeg tenker på abort, får meg til å føle meg som en dårlig mor! å får dårlig samvittighet. å jeg tror ikke det er godt for babyen i magen min!
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #6 Skrevet 5. juni 2009 Pga den korte tida i mellom så blir dette betegne som risikosvangerskap. Kan hende at du får det verre nå enn med førstemann. Hvordan blir økonomien i alt dette?
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #7 Skrevet 5. juni 2009 Jeg har 2 på 4,5 mnd og er også 7 uker på vei.. skjønner godt frustrasjonen din:) Jeg har valgt å beholde,for jeg vet at jeg hadde angret resten av livet på en abort. Alt går, om man er innstilt på det og gjør det beste ut av det:)
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #8 Skrevet 5. juni 2009 *dette var hyggelig å lese* Skrev litt feil ja ;P
MegSelv82 Skrevet 5. juni 2009 #9 Skrevet 5. juni 2009 Tenker dere kommer til å klare det kjempefint!!! Ikke tenk på så mye hva andre syntes og spør om. Om det er å beholde ungen kommer dere helt sikkert til å klare dere på en eller annet måte!! Men om du velger abort ville jeg rådet deg til å være helt sikker og at du husker alle de gode grunnene( som du kan stå for) for at du tok abort, slik at du kan ta de frem senere om du skulle få noen angrene tanker. Du kan godt skrive de ned. Ønsker deg lykke til med valgene dine!!
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #11 Skrevet 5. juni 2009 hva som kan bli verre?? Økonomien skal vi klare. Det står egentlig ikke på det. Det var ikke det første vi tenke på.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #12 Skrevet 5. juni 2009 Takk for god støtte! =) Ja. Tenkte jeg kan jo skive ned alt. Å la mannen for lese det. Han kjenner meg godt. Kanskje han klarer å se hva jeg ønsker med å skrive det ned. Off jeg vet ikke... Tusen takk vertfall =)
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #13 Skrevet 5. juni 2009 Ok. Gratulerer =) Jeg vil også angre fælt om jeg tar abort! Men føler meg så ung også. Det blir feil av meg å si: "hva vil folk tro om oss" Det skal jeg egentlig bare drite i! Men jeg tenker på det for det. Jeg ønsker barnet vårt. Å kommer til å angre. Off vet ikke hva jeg tenker.. Dette kom litt som ett sjokk. Tror jeg må la det først synke inn, før jeg tar noen avgjørelse...
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #15 Skrevet 5. juni 2009 http://www.kvinneguiden.no/magasin/graviditet/-to_tette-_ikke_optimalt/29741 http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=26496 http://www.pasienthandboka.no/default.asp?documentid=26535&mode=document http://www.klikk.no/foreldre/article327783.ece
Figa Skrevet 5. juni 2009 #17 Skrevet 5. juni 2009 Jeg har en datter på 11 mnd og er gravid i uke 29 med andremann. Er 20 og mannen min er 25. Jeg skjønner godt hvordan du har det. Fikk selv et ordentlig sjokk når jeg fant ut at jeg var blitt gravid igjen. Hadde planlagt å begynne å studere til høsten og gledet meg til å begynne på utdannelsen min. Men etter to streker på testen forandret jo planene seg en god del. Jeg vurderte ikke abort, selv om jeg absolutt ikke vil definere meg selv som en abortmotstander. Følte at det riktige var å beholde den selv om tidspunktet var litt ubeleilig. Hvis du vil ta kontakt eller snakke med en som vet hvordan du føler det, så er det bare å sende en PM. Lykke til og stor klem til deg!
MegSelv82 Skrevet 5. juni 2009 #18 Skrevet 5. juni 2009 uansett risiko eller ikke... hun er jo allerede gravid... er det ikke da best å tenke på om hun vil beholde eller ikke??? Det viktigste er at man kan ta et valg man kan stå for.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #20 Skrevet 5. juni 2009 Ja. Jeg må klare å stå for det valget jeg tar. Men trenger nok noen dager på å klare dette. Men off føler meg egoistiske når jeg trenger det. Neste uke kan jeg jo se hjerte på UL
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #21 Skrevet 5. juni 2009 vi hadde 4 barn da vi bestemte oss for at nå var det nok!! hehe.. men tross prevansjon (dong + ppiller) så ble jeg gravid.. vurderte abort, men så ble det mye styr å greier om fosteret lå utenfor livmora o.l.. men det fikk nå iallefall oss til å skjønne at dette barnet ville vi ha:)) så nå har vi 5! de 3 yngste er veldig tette.. aldri angret en dag! lykke til uansett hva du bestemmer deg for:))
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #22 Skrevet 5. juni 2009 Oi så stiligt =) Gyn sa idag når jeg va på UL at det var en risiko at det er svangerskap utenfor livmora. Så måtte komme om 7 dager får å se om alt er fint med fosteret. Men hva skjer om det er svangerskap utfor livmora? Går det ikke ant å fullføre svangerskapet da? Hva som kan være grunnen til at det kan være utfor livmora?
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #23 Skrevet 5. juni 2009 Kommer ofte noen mellomrom når man legger ut linker her på DiB, er bare å fjerne dem så får man opp sida. Det er vel helt naturlig å informere om at dette er et risikosvangerskap, og at hun ikke kan forvente å være samme form som under det første svangerskapet. Og så skal hun i tillegg passe på en liten baby. Så sånn sett er jo dette svangerskapet helt anderledes, og det kan bli tøffere enn antatt.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #24 Skrevet 5. juni 2009 Hei, jeg synes det virker som at du ønsker dette barnet, og isåfall skal du selvfølgelig ha det. Så flott også at økonomien er i orden, samt at det er så gode ordninger for studerende småbarnsforeldre her i landet. Billige boliger, billig barnehage etc. Håper alt er bra med den lille!
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2009 #25 Skrevet 5. juni 2009 Ja jeg ønsker barnet mer enn jeg har lyst å ta abort. for det ønsker jeg ikke. Men det som er at situasjonen min er vanskelig syns jeg.. Men off får se hva timene, dagene bringer oss til. Syns ikke dette er noe lett, selv om det burde vert lett..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå