Når fortelle det til familie og venner???

[Lykkelita:-)]

Hei!!

 

Jeg lurer veldig på når vi skal fortelle det til familie og venner. er 8+5 idag og skal på kontroll til legen på torsdag 11.6.

Vi har diskutert litt om vi skal fortelle det etter vi har vært til legen, men jeg vil liksom være sikker på at alt går bra. Hører jo hele tiden at man er nesten helt sikker etter 12.uke..

 

Gleder meg veldig til å fortelle at vi venter barn, vi har jo prøvd så lenge og endelig er det vår tur )

 

hva mener dere?? når har dere fortalt det til familie og venner???

hva er vanlig??

 

Håper på mange svar

[*pooh*]

Hei

Vi fortalte det på 17. mai, det var stas Var da 7+1. Ble bare slik, en fin dag å si det på, og greit å få det ut til noen, tror ikke vi hadde klart ventet ennå lengere, at de ikke hadde visst det nå enda f.eks. Så er det bare to uker nå til vi kan si det til resten av verden uansett Ellers er det flere på jobben som vet det, og nettopp sagt det til sjefen. Og ei venninne. Ellers venter vi som sagt to uker til. Da er det bursdagen min også så passer fint det

Er 9+6 i dag forresten

[Lykkelig mamma til 3]

Heia!

 

Denne gangen har vi valgt å holde det hemmelig så lenge vi kan. Hvis vi klare blir vi ikke å si noe før vi har passert 12 uker.

 

Sist sa vi det til familien da jeg kun var 4-5 uker på vei, men denne gangen vil vi vente. Dels fordi vi vet at det er litt motstand innad i familien til at vi får en til og dels fordi vi ha hemmeligheten for oss selv ei stund til. Har fortalt det til mine to beste venninner, siden jeg er ilag med de hver dag på jobb og de kunne se på meg at det var noe som plaget meg. Klarte ikke holde det skjult for dem. Resten av familien bor langt unna og ser oss skjelden, så det er ikke så vanskelig å skjule det for dem.

[Lykkelita:-)]

Jeg syns det er veldig vanskelig, fordi meste av familien hans bor ett steinkast unna og jeg vet at de tror jeg er gravid, ha allerede fått spørsmål om det, fordi jeg er mye kvalm og dårlig form. Prøver å skjule det, men ha visst ikke klart det helt...Så vet jeg at når vi forteller det til familien så får alle vite det, siden vi bor på en såpass liten plass

 

Hører at rykte har begynnt å spre seg også, fordi jeg har vært edru på di siste festene hr...sånn blir visst lagt merke til...hehe...så til helgen må jeg prøve å skjule at jeg drikker alkoholfritt....det blir en utfording:)

 

huff...vanskelig å holde noe skjult på en liten plass...

[Mammas lykkebarn]

Vi fortalte det i uke 9...

[Vi gleder oss!!]

her fortalte vi det så fort vi viste noe(rundt uke 6+5) Føltes bare helt naturlig å dele denne gleden med familie og venner

[lykkelig_85]

vi fortalte det med engang vi fant det ut, samboeren hadde aldri klart å holde det hemmelig=) Da var jeg rundt uke 6+3 er nå i uke 10+6. Gleder oss utrolig mye:)

[2exu-guttjanuar2010]

vi fortalte det med en gang vi fant det ut. da var jeg 5 uker på vei. vi har valgt å fortelle det til familiene siden de vet om situasjonen vår og hva vi har vært i gjennom. siden de har fulgt oss helt siden vi fikk beskjed om at dette kunne ta lang tid og kunne bli vanskelig, var det et helt natulig valg og fortelle dem det og jubelen sto selvfølgelig i taket,selv om det er ennå tidlig og glede seg for mye...

[solia]

Jeg har aldri skjønt hva som er poenget med å vente hele tre måneder med å fortelle det. Hva er vitsen med det?? Hvis det skulle gå så galt at man spontanaborterer så vet alle hvorfor du er trist og lei deg, og du får trøst, istedet for at ingen skjønner hvorfor du går rundt og er deppa og du ikke kan si noe...

Nei, fortell den gledelige nyheten med en gang til venner og familie.

[lizzie81-jente08-termin:050110]

Vi hadde i utgangspunktet tenkt til å holde det hemmelig, bortsett fra for noen nære venner. Men mamma gjetta det omtrent med en gang, så da fikk pappa og søsknene mine også vite det. Og siden vi syntes det var dumt at mine foreldre visste og ikke hans, fikk de også vite det, og mormora hans.

Men ut over det føler jeg at vi trenger å holde det hemmelig til vi er helt sikre på at det går bra. Fortalte det med en gang til alle i familien sist, men nå er situasjonen litt andreledes. Min farmor ble kreftoperert i februar og går nå på cellegift, så føler at hu absolutt ikke trenger den nedturen det ville bli dersom hu fikk vite det og jeg skulle mistet.