time out

[lillalo]

Ville bare legge et dette. Da det er noen diskusjoner om time out her. Er skremt av at så mange synes det er helt greit å la barna sitte alene uten å tenke alternative løsninger først.

 

 

 

 

Supernanny-effekten:

Ta en time-out før du gir barnet ditt en!

 

 

 

– Ikke overfør metoder du ser på TV direkte på egne barn, advarer koordinator for Bekymringstelefonen Voksne for Barn, Kari Kleven.

 

 

 

 

Hun forteller at medarbeiderne på VfBs Bekymringstelefon merker en viss «supernanny-effekt;

– Det er tydelig at mange ser på de ulike oppdragerprogrammene som går på TV for tiden.

Mange av tipsene som formidles er veldig gode, særlig de som går på å unngå å skrike til

barna.

 

Kleven advarer imidlertid mot å overta metodene uten tilpassning.

 

– Mange har adoptert dette med time-out når barna har gjort noe galt. Time-out er en straff, og må stå i forhold til det barnet har gjort. For at det skal ha noen effekt, må barnet forstå at det har gjort noe galt. Kravene til oppførsel må ikke overstige barnets evner og utviklingsnivå! Urimelige krav kan ødelegge barnets selvfølelse, sier Kleven.

 

http://www.vfb.no/xp/pub/venstre/rod/tema/bekymringstelefonen/240060

[husmus &2]

Kjære vene da, det er da vel ingen med vettet i behold som ser på supernanny og tenker at det var lurt!

Jeg håper og tror at ingen pedagogiske ledere tar føringer fra et TV program.

[LilleBjella]

Uff. Sier som i forrige tråd: Har du lest svarene til de som er "for" time out? Mange gode beskrivelser på hvordan dette kan gjøres. Og det innebærer ikke å dra et hylende barn ut av rommet og sette det i skammekorken foran resten av barnehagen.

 

Følgende case: Gutten min på fire år slår en annen gutt i hodet med en leke. Denne gutten begynner å gråte. Så sier jeg, "nei det får du ikke lov til. Det er vondt, og man må ikke gjøre vonde ting med andre. Vær så snill å ikke gjøre det igjen." Så gjør han det igjen. Så sier jeg det samme, og forklarer at hvis han er sint for noe, så må han heller fortelle hva det er. Om han gjør det igjen, så går vi inn på rommet sammen og da må han tenke over hva han har gjort. Han gjør det igjen. Jeg tar han så med inn på rommet. Der setter jeg han på en stol, og forklarer på en rolig måte hvorfor det ikke er riktig å slå noen med noe som helst, og i hvert fall ikke i hodet. Spør om det er noe som plager han, gir han muligheten til å si det han vil si, gråte hvis han vil det osv. Så skal han sitte et par minutter å tenke på hva han har gjort, og hvorfor det er galt. Jeg kan gjerne tusle litt rundt å brette klær, eller jeg holder meg i nærheten. Det er ingen andre barn til stede.

 

Hva er galt med dette? Barnet har gjort noe som er alvorlig galt, og det er stort nok til å forstå at dette er galt.

 

Det er jo ikke snakk om å sette en ettåring i skammekroken fordi det sølte mat på gulvet...

[lillalo]

Poenget er at time out er nedverdigende. Tenke seg selv om en voksen hadde blitt satt alene på et rom uten å ha noen å snakke med om det en har gjort. Kanksje de ikke alltid skjønner hva som skjedde i situasjonen. Vi voksne ser ikke alltid hva som skjer i forveien heller.

Man må da kunne diskutere andre metoder.

[svirrehodet]

jeg signerer lilleella!

 

Skjønner ikke hva som er så galt med timeout, dersom det gjørs på riktig måte??

[Litjmora]

Det er ganske stor forskjell på å forvise ungen inn på et rom i ensomhet, og det å gi h*n tid til å roe seg ned og tenke. Hvis jeg blir kjempesint eller lei meg så vil jeg også ha tid å roe meg ned på, og siden prate om problemet. Jeg synes time-out nok kan være bra hvis det blir gjort på rett måte.

[MintCondition]

Signerer LilleElla.

[Lillepusen-78]

Enig!

[Lillepusen-78]

.... med LilleElla og dere andre....

[Nagilimia]

Støtter alle over meg: - Det er måten det blir gjort på!!

 

Ja, en ting er supernanny timeout, og annenting er en timeout for å roe seg ned. Jeg kan bli nesten like frustrert over foreldre som ikke kan la barnet være litt sint alene også jeg.

 

Barnet sier: - GÅ!!!! Jeg vil ikke prate nå!!

 

Voksne sier: - Ja, men vi må prate!!!

 

Barnet sier: - Åhhhhhhhhhh!!!!! Og får et raserianfall og kaster ting!!

 

Den voksne lar fortsatt ikke barnet være alene.

 

Da tenker jeg: HØR NÅ HVA UNGEN SIER!!!! Det trenger en timeout!!

 

 

[emma og moi]

Jeg er pedagog, og mener fint at man kan gi barn time out - dersom man gjør det på rett måte, slik som supernanny. Viktig å sette seg ned, prate og gi advarsel før man eventuelt benytter seg av time outen. Også viktig, slik som Neptunia over sier, at barn noen ganger har behov for å være sinte. Å være sint er en følelse, akkurat som det å være glad, trist, sur, sint. At voksne annerkjenner barnas sinne kan være vel så viktig som en time out noen ganger. Også viktig å ikke bruke utrykket "HVORFOR" til ett barn som har vært i konflikt. Man kommer mye lenger dersom man stiller spm med ett "HVA var det som skjedde - HVORDAN skjedde det etc.Da må de ofte tenke seg om, ikke bare si derfor ..

 

Kommer selvfølgelig ann på barnet også, ikke mye vits å sette seg ned og forsøke seg på annerkjennelse når barnet vrir seg i sinne - da er det ikke mye som fungerer før barnet har roet seg ned alene, eller ved støtte fra en voksen el et annet barn.