Irettesettelse

[blomsterjenta]

Hei!

Jeg og samboeren er litt uenige om når vesla vår er klar for å ta i mot irettesettelser/oppdragelse. Hun er nå 6,5 mnd, og har begynt å krype og er fort bortpå ting hun ikke skal røre (selvsagt:) Hun lugger meg, både kjærlig når vi koser, og når hun er sinna, som f.eks når hun ikke vil legge seg. Samboeren mener at vi kan begynne å si NEI strengt og ta henne vekk fra ting hun ikke får røre.

Hun kan også fort bli utålmodig når hun ligger alene og leker, og begynner å sutre. Han mener at jeg da er for rakt på med å ta henne opp, og mener at hun etterhvert vil forstå at hun ikke kan bli tatt opp/få oppmerksomhet med en gang hun ber om det.

Jeg mener at det er alt for tidlig å regne med at hun forstår noe av dette. Er redd for at hun kanskje vil bli utrygg om vi f.eks lar henne ligge og sutre i mange minutter på gulvet. Han mener at uansett vil det ikke skade henne, og at hun da også vil forstå tidligere når hun gjør ting som ikke blir satt pris på. hva tror dere? Dere som har litt eldre barn også - har dere noen tanker om når man begynner å oppdra?

[Høna08]

Vanskelig tema og er nybegynner selv :-) Men jeg har begynt såvidt å si nei og ta vekk hendene/han hvis han driver med ting han ikke burde (f.eks drar bøker ut av bokhyllen). Men sier det ikke så veldig strengt enda, mer myndig.

 

Synes også det er vanskelig med sutring på gulvet, samboer er lik din og synes jeg tar opp poden alt for raskt. Men nå prøver jeg heller å avlede oppmersksomheten med en ny leke, eventuellt sette meg litt på lekematta med han og som regel går sutringen over og han leker fint videre for seg selv. Men tilslitt er jo tålmodigheten brukt opp og da får han jo selvfølgelig komme oppi fanget mitt :-D

 

Han er forresten syv og en halv måned.

[LilleBjella]

Her er vi omvendt:) Mannen min tar han opp fra gulvet med en gang han begynner å sutre. Grunnen til at jeg lar han ligger er ikke fordi jeg ikke vil han skal bli bortskjemt, og lære at sutring betyr komme opp. Jeg vet derimot at han strever fælt der nede. Reiser seg opp på alle fire, men kommer ingen vei. Greier ikke åle seg fremover. Og han blir kjempe frustrert. Får han ikke strevd med dette så vil han jo ikke lære seg det han ikke greier. Han sutrer gjerne og blir skikkelig sint i et minutt, så er det på an igjen. Og i stedet for å ta han opp, kommer jeg gjerne ned til ham, og prøver å gjøre det mer spennende.

 

Jeg sier også nei. Men ikke strengt. Mer vennlig. Nei, og tar hånden bort. Jeg sier også nei samtidig som jeg holder han fast, når han prøver å snu seg på stellebordet, og virker som om han har skjønt litt av det.

[husmus &2]

Hva er det for noe med menn som synes at en skal begynne å oppdra så tidlig?

Her har vi nemlig samme "dilemma", vi er ikke helt uenige, men han mener at han tester oss. Han er 7 mnd. Jeg mener at han vet ikke hva slikt betyr enda, men jeg har faktisk begynt å si nei til han når han ruller rundt som en ål på stellebordet for eksempel. Da snur han seg og ser på meg med store blå øyne så han skjønner nok at det er noe han ikke skal. Jeg sier det ikke strengt, bare litt mer myndig. Jeg har overhodet ikke lyst til å bli en nei nei nei mor, men så synes jeg ikke noe om å "la mitt barn gjøre alt det han vil" heller i utforskelsens navn. Konklusjonen min er vel at jeg synes ikke det går ann å begynne å oppdra så tidlig, men visse ting som er farlig, da kan en begynne med "milde" nei. Sånn tenker jeg i hvert fall.

[blomstre]

Hei

Jeg slipper heldigvis å diskutere med mannen, vi tenker ganske likt foreløbig... Har vel med begge jentene tenkt at barn ikke kan bli bortskjemte på oppmerksomhet, så det får de. Ikke alltid når vesla er missfornøyd at hun trenger å komme opp. Hun må bare sjekke om jeg følger med (og det gjør jeg jo ikke helt når jeg sitter og dibber f.eks :-)). Holder at jeg er en tur nede på gulvet og gir oppmerksomhet i forhold til hva hun holder på med, så kan jeg gå igjen og fortsette med mitt. Og holder ikke det så får hun komme opp å kose litt, ev bli med på det jeg holder på med. Har også tenkt at det er viktig at ungene er trygge på foreldrene og stoler på at vi er der for de.

 

Ordet nei inførte vi tidlig, selv om hun ikke hadde noen forutsetnin for å forstå det. Hun begynte tidlig å dra i persiennene som går helt ned til gulvet. Da sa vi nei og tok henne vekk. Ikke strengt, men bestemt. ca 8-9 mnd begynte hun å skjønne betydningen av ordet. Nå trenger vi nesten bare riste på hodet når hun nærmer seg noe hun ikke får røre og hun forandrer retning, flink jente!

 

Ellers blir veien til mens vi går. Har ingen oppdragelses strategi akkurat, og det er ikke sikkert det kommer å bli likt med lillesøster som med storesøster. Barn har forskjellige behov :-) Men viktig for meg at min mann og jeg følger samme linje og er enige ellers blir det vel veldig forvirrende for de små.

 

[blomsterjenta]

Interessant. Jeg føler ikke jeg er så langt unna dere, og vi tenker likt på området. Men samboer ser meg jo oftest i intereaksjon med vesla fra kl 1730 hver ettermiddag - og da er husmora litt utvaska, og veien til sofaen med en grinete unge på fanget er ganske kort.

Og sånn er det jo ikke i løpet av dagen, selvsagt. Han berømmer meg ofte for mine moderlige kvaliteter, det er ikke det, men tror han er redd for at jeg skal skjemme henne bort. Og jeg er redd for at han skal være for streng. Vi får sette oss ned og prate, vi er ganske like når det gjelder verdisett og holdninger om annet, så vi er nok ikke så forskjellige.

 

Tror ikke han skal ta frem spanskrøret, for å si det sånn;)

[Lille&Jeg + Bøllefrø :)]

Hmmm, jenta vår et bare 5mnd enda, men vi sier allerede nei vi... Aldri strengt eller høyt eller noe, men med vennlig rolig stemme. Gjerne "nei lille venn, det gjør vondt når du klyper mamma" eller nei lille, ikke kaste bort alle lekene" Så det blir jo mer sånn kosesnakk på en måte, med rolig tone, men jeg tenker at hun slettes ikke har vondt av å høre hva som er greit å ikke, selv om hun kanskje ikke forstår så mye enda. Man vet jo aldri når de begynner å forstå hva man sier, og selv om hun sikkert ikke kaster bort lekene med vilje, så føler jeg at jeg kan si fra når hun har kasta ned smokken for 10. gang og sitter å ler når jeg må plukke den opp Takk gud for smokkesnor sier jeg, for hun kaster alt i gulvet, og fryyyyyder seg når vi plukker opp. Men er helt ening med dere at den lille ikke skal måtte ligge i gulvet å sutre alene, men man bør kanskje heller ikke plukke dem opp straks, heller prøve å avlede litt, godsnakke eller leke litt sammen med dem før de kan være litt alene igjen. Men hva vet jeg, gleder meg til gullet vårt også blir stor jente jeg Og for den del, tror det er bedre for de små og ha faste rammer med et vennlig men bestemt tonefall fra tidlig alder, enn at mor og far plutselig en dag snakker strengt til dem... Så får man heller se det an hvordan barnet reagerer og så tilpasse seg til det som fungerer etterhvert. Forsåvidt ville jeg tatt henne bort fra ting hun ikke skal borti også jeg, slik at hun venner seg til det. Innemellom må man jo bare, stikkontakter, med eller uten barnesikring f.eks. Er de vant til å få lov til å leke med dem bare fordi de har barnesikring kan de fort gjøre det andre steder også, da er det ikke sikkert det går like bra Det samme med en varm ovn osv, da ville man jo tatt dem bort. Hvorfor ikke når de gjør noe galt? Og med vennlig stemme fortelle hvorfor. Men det er min mening da, gjør det som passer deg best

[Litjmora]

Min samboer er veldig opptatt av dette med positive irettesettelser i steden for negative, så nei og ikke blir veldig lite brukt. Tar han heller vekk fra situasjonen, eller distraherer med en annen leke o.l.

Når han blir eldre og skjønner hva vi sier, så blir det vel å si hva han skal og kan gjøre i steden for å si hva han ikke får lov til.

Hehe, i teorien ser det iaf bra ut, men så får vi se om vi klarer av å gjennomføre. Mye "enklere" å si nei og ikke..

[blomsterjenta]

Godt poeng, Litjmora! Positive "tilbakemeldinger" har jeg vært raus med fra dag 1:-)

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Vi har "irettesatt" "baby mayham" fra 8 mndrs alder, altså sagt nei med streng og rolig stemme og flyttet han fra situasjonen. Nå må vi gå et steg videre ser vi, for i en alder av 11 mndr er han helt vill med å ta på og rive i ting han ikke burde. Vi gir ham time-out i lekegrinda som står på soverommet i 2 min. Ikke at det virker som noe straff på ham da:p Han kan begynne å sutre litt når det er igjen et halvt minutt eller noe, så det passer fint med lengden av "straffen" hans;)

 

De forstår mye mer mye tidligere enn man tror. Vi har gått i fella med å være for rause med å plukke opp ved surving, så nå er han helt vill. Får raserianfall og trasser verre. Men det er jo bare en periode. Så lenge man begynner å være "streng" før barnet blir 2 så er det jo håp:) Noen syns det er greit å begynne ved 6-7 mndrs alder, andre venter til de nærmer seg året eller er eldre. Så lenge man aldri aldri aldri hever stemmen unødvendig mye eller blir sinna på de små ofte eller intenst, så tar de ikke skade av å høre et vennlig men alvorlig NEI når de gjør ting som kan være farlig eller ikke lov. Men det beste er jo å finne på noe moro med dem slik at de ikke interreserer seg for det som ikke er lov;)