er redd jeg aldri kommer til å komme meg opp igjen....................

[Anonym bruker]

Føler meg så ensom.... Har noen venner, men ingen gode, ingen jeg kan snakke med, Ingen kjæreste, savner en, men vil ikke ha bare for å ha, må være en jeg vil være med. Føler meg ikke god nok til noe. Eneste som holder meg oppe er barnet mitt. Men på kveldene er jeg alene igjen. Faller dypere og dypere. Det går til klump i magen på dagtid også nå. Prøver å tenke på andre ting, prøver å møte venner, men alle stenger seg inne med familiene sine på kveldene. Prøver å komme i kontakt med nye mennesker. Men føler meg avvist da også. Alle rundt meg virker så lykkelige, når blir det min tur? Har ikke vært sånn her lenge, men de siste ukene. Jeg er prøver å gjøre noe med livet mitt, men det er nye skuffelser hver dag. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe drastisk, jeg har et barn jeg elsker over alt og ikke vil forlate. Måtte bare få det ut et sted.......

[Skogro]

skrev akkurat et langt svar til deg men det ble borte.....Du kan gjerne sende meg en pm hvis du vil

[Anonym bruker]

Tror de fleste går gjennom sånne perioder når de har små barn, og alle er nok ikke så lykkelige som det ser ut til hele tiden.

 

Jeg har mann og et lite barn, men jeg kan også føle på savnet å ikke kunne treffe vennene mine så mye som før.

Vi fikk aller barn på samme tid, og har mer enn nok med å få hverdagen til å klaffe, så selv om vi gjerne vil treffes så blir det aldri til noe, ender som regel utslått på sofan eller foran tv'n.

Når energien begynner å komme tilbake utpå kvelden er det for seint å reise på besøk.

 

Benytt alle anledninger du har til å treffe vennene dine, du sier at de ikke er gode venner så vet ikke hva du mener med det, men prøv å inviter de til deg på middag osv, kanskje du etterhvert føler deg trygg nok på de vennene du alt har til å kunne snakke med de om dine problemer osv.

 

Målet trenger ikke være å skaffe mange venner, jeg har kun noen få jeg kan dele alt med, ellers så har jeg venner jeg kun snakker om overfladiske ting med.