Har dere noen veninner som er ufrivillig barnløse?

[Anonym bruker]

Prater dere like mye om barna deres med de som med andre veninner eller prøver dere å begrense barnepratet?

 

Jeg synes det er vanskelig å begrense meg for hva jeg prater om. Har en nær veninne som er barnløs og ønsker seg barn men kan ikke får det. Og jeg merker hvor sår hun blir når jeg prater mye om mine barn selv om hun jo er glad på mine vegne. Tror hun føler veldig at hun ikke har noe å komme med selv i samtalene.

Samtidig så er det jo barna mine som engasjerer meg mest av alt og det er jo da naturlig at jeg prater om dem. Også til henne. Hva mener dere? Føler veldig at vi har glidd fra hverandre etter at jeg fikk barn.

 

Andre som opplever det samme?

 

Jeg er så utrolig glad for at jeg slipper å være ufrivillig barnløs, ser hvor uttafor mange av de føler seg.

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært den ufrivillige barnløse venninna og ja det er tungt.

 

Heldivis fikk mine nærmeste venninner barn etter meg, men andre venninner og søsken fikk barn før meg, og selv om jeg var glad på deres vegne gråt jeg mye når jeg kom hjem.

 

Vi reagerer forskjellig alle sammen, men til tider var det så ille at jeg ikke orka å være i nærheten av familier med små barn hvis jeg ikke måtte, dette var helst de periodene hvor vi hadde hatt mislykka forsøk eller jeg hadde hatt spontanabort.

 

Det som var også slitsomt med de som ikke fortalte meg at de var gravide fordi de var redde for å såre meg, for det første kom jeg jo til å oppdage at de var gravide etterhvert og for det andre så følte jeg meg enda mer utenfor pga sånne ting.

 

Jeg blei ikke sint eller såra over at mødre eller fedre snakka mye om barna sine, men det var sårt å høre hva jeg gikk glipp av og fikk bekrefta enda mer at det må være fantastisk å få barn.

 

Til slutt blei jeg endelig gravid selv, og har fått ei nydelig jente og nå er jeg som alle andre mødre, skryter og snakker om jenta vår i ett sett!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har også vært der, før jeg fikk ett barn - og ble steril i fødsel. Nå er mine venninner fra barsel gravide, og det er jo topp, det:)

De har vært flinke til å spørre meg om hvordan de skal gjøre det greiest mulig, og hva som er sårt osv. Det gjør det faktisk mye lettere. Jeg har trukket meg litt unna i perioder, men det er sånn jeg styrer selv.

Det kan jo hjelpe dersom du bare spør - evt begrenser babysnakket litt

:-) Det finnes en annen verden der ute!

[Anonym bruker]

Jeg prøver å ta litt hensyn. Jeg ser at hun ikke er like engasjert i samtaler rundt dette med graviditet/baby/barn, så jeg begrenser det. Synes godt vi med barn kan snakke om andre ting også. Vi har da andre ting i livene våre som er verd å snakke om også, håper jeg...

 

Mener ikke at vi aldri skal nevne barn, men samtalen blir jo veldig enveis når man har fokus på det. Greit å snakke om ting i livet hennes også.

[blond]

Er du ikke interessert i andre ting enn barna dine?

 

[Anonym bruker]

Vel..

Jeg er selv ufrivillig barnløs, og har ei venninne som er det..

 

Vi er omtrent like langt i "løypa", dvs de er litt før oss og er allerede på venteliste til ivf.

Vi regner med å komme dit til høsten.

 

Når vi er sammen er det HUN som styrer samtalen inn på alt med prøving og graviditet og andre gravide..

Hun sliter veldig med at de ikke får barn, iforhold til henne har jeg liksom kommet litt over det..

 

Jeg blir mer sliten av en kveld med henne, enn å være sammen med de som har barn Det blir jo mye prat om barna, men jeg er "tante" og er jo veldig intr. selv!! Også er venninnene mine opptatt av mye annet også, så det blir generelt mye skravling uten barn også

[Anonym bruker]

Ja, har 3 venninner/ bekjente som er det... Jeg snakker mye om barnet mitt, men prøver i blant å begrense det litt. Vanligvis syns jeg de selv spør om mange ting de lurer på. Det er nok verre for dem i sammenkomster hvor det blir mye graviditetssnakk fordi det er mange gravide til stede, da har jeg tenkt etterpå at vi burde styrt litt unna. Men jeg tenker som så, at det nok bare et spørsmål om tid før de selv blir gravide- uten eller med litt hjelp .

[Miss Misantrop]

Ja, jeg har ei venninne som er ufrivillig barneløs. Jeg snakker generellt lite om babyen min til venninnene mine som ikke har barn, men jeg begrenser meg litt ekstra rundt henne og det syntes jeg er greit- vi har massevis med annet rart å snakke om.

[Anonym bruker]

Har ei venninne som er det, men selfølgelig prater jeg om barnet mitt med henne fordet. Barnet er jo det viktigste i livet mitt, så det ville blitt mer unaturlig om jeg ikke skulle pratet om det. Men har heldivis andre ting å prate om også slik at det ikke bare blir babyprat.( slik det ofte blir i barselgruppa) Det er godt å få pratet om andre ting også.

[Anonym bruker]

En venninne av meg har prøvd å bli gravid i mange år. Jeg snakker lite om jenta mi når jeg er sammen med henne, og det vet jeg at hun setter pris på. Jeg har da nok av andre ting å snakke om. Dessuten har jeg jo andre venninner jeg kan snakke med barnet mitt om.

 

Nå er jeg gravid i 9. uke. Jeg gleder meg ikke akkurat å fortelle om det til henne....... Men jeg gjør jo selvsagt det når jeg skal fortelle det til de andre også. Jeg kommer sikkert til å snakke litt om graviditeten etc, men ikke mye. Noe annet syns jeg blir vel egoistisk i en sånn setting.

[Anonym bruker]

Min aller beste venn er ufrivillig barnløs. Ikke fordi han er steril, men fordi han er homofil. Såklart blir det en litt annen problemstilling, men han ønsker seg VELDIG sterkt barn.

 

Jeg inkluderer han i mitt barns liv ganske fritt. Jeg snakker om barnet mitt mye og diskuterer problemstillinger med han. Han får passe jenta mi og skjemme henne bort. Jeg merker veldig godt at det tidvis er sårt, spesiellt de gangene hvor jeg vet han skulle ønske at vi ikke måtte dra hjem. Eller om vi er uenige om hvordan noe skal gjøres så har han ikke stemmerett..ikke egentlig. For hun er bare til låns..

 

Håper han kan bli far en gang i fremtiden. Det unner jeg han.