Synspunkter ang. mediadekning av Air France ulykken?

[Noensomvetmontro]

Jeg synes ærlig talt dette tar helt av. Ok, store flyulykker får alltid rimelig stor omtale, særlig når det er vestlige flyselskaper som rammes. Synes imidlertid det blir nummeret inntil kvalmende med dette ekstreme fokuset på de veldig få norske som var ombord. Intervjuer med foreldre og skoleansatte på 11-åringens skole, pressekonferanser vedr. far og sønn i bergensbedriften, oppslag om hvem som reiste med bonuspoeng (!) eller hadde vunnet reisen osv. osv. Det skjer daglig triste ulykker (heriblant mange bilulykker) hvor kjære mennesker blir revet bort på en brå, tragisk, trist og uventet måte, men det er ingen avisartikler om dette, bortsett fra noen ganger en bitteliten notis på to setninger. Noen andre som reagerer på dette, eller er jeg litt rar??

[Gjest]

Jeg fikk også litt vond smak i munnen når det at det var over tohundre personer om bord ble til en liten bisetning og ti minutter av nyhetssendingen dreide seg om de få nordmennene om bord. Hvem tjener vel på det? Skal det være en måte å hjelpe de pårørende på liksom?

[Gjest]

Flyulykker er jo spesielle, og alle involverte land fokuserer jo på denne ulykken.

Har ikke tenkt noe spes. over det. Aviser graver alltid fram bakgrunnshistorier om de involverte de første dagene.

 

At det var pressekonferanse i Bergen synes jeg også var helt naturlig, siden det er er veldig stort og kjent selskap som er sterkt rammet. Men den var nok mest myntet på lokalpressen da.

 

 

[nr 2 på gang i mai]

er helt enig, feil og fokusere så mye på noen få, når man ser bilulykker daglig som du sier.. eller andre fæle ting, men er vel fordi man blir vant med det som skjer her hjemme, er jo ikke såå ofte tt fly ramler ned..

[Mom2Two]

Man så vel det samme når det gjaldt Tsunamikatastrofen. Hvilke land var det fokus på? Jo, de landene med høy grad av turisme der mange vestlige omkom, som f.eks Thailand.

 

Og for ikke snakke om svineinfluensaen. Når det kommer en sykdom som dreper 100 "vestlige", da er hele verden i full beredskap, WHO har krisemøter, alarmberedskap på topp osv. Hva med HIV, sultkatastrofer, kolera osv. osv som daglig dreper tusenvis i U-land.

 

Vi er vel skapt slik at vi engasjerer oss mer jo nærmere noe berører oss og jo mer vi kan identifisere oss med ofrene.

 

Jeg tror ikke en gang Norge er vest i så henseende. Gå til USA f. eks. der den jevne amerikaner knapt vet hva som foregår lenger enn til grensen til neste stat (ok, nå tar jeg litt vel i da:-p)